Oppdragelse og stebarn...

[AnonymBruker]

Gjort noe utrolig dumt.... Kalte en avgjørelse samboeren min gjorde ovenfor hans eget barn for veldig dum. Han gav sønnen sjanser, og gav tydelig beskjed om at hvis ikke han skjerpet seg så fikk det konsekvenser. Sønnen fortsatte og faren sa da at "da kan du glemme å være med på "det". Han klaget til meg og jeg støttet faren sin avgjørelse.

Tok 15 min, så gikk faren ned på rommet og trakk tilbake alt.

Jeg synes det var en utrolig dum ting å gjøre ovenfor en "liten" tenåring. Ellers blir det bare tomme trusler.

Fortalte dette til han, og snakket videre på generell basis om konsekvenser, osv. Var veldig forsiktig, men han tok seg så utrolig nær av det... Han ble kjempe sint og lei seg, og det har nå vart i flere timer.... Han begynte å snakke om at vi kanskje ikke skulle ha flyttet sammen osv osv..

Jeg har forklart at det ikke var ment som et "angrep" mot ham, men alikevel så er han like sint og utrolig lei seg. Han "hang" ut min datter også, men dette angret han seg for etterpå.

Skal jeg bare vente å se...? Overreagerer han litt her, eller er det meg som har vært inne på et HELT forbudt område? Må jo bare greie å holde meg langt unna oppdragelse av hans barn i fremtiden... Uff...

[Gjest yojo]

.

Endret 31. desember 2010 av isse

[Piper]

Høres ut som du har truffet et ømt punkt hos han, og han vet helt sikkert at du har rett men ønsker ikke å gi deg rett. Skal dere bo og leve sammen, må du ha lov til å si slike ting til han. Og skal han true med noe, bør han ikke gjøre det med ting han ikke klarer å holde. Da er det bedre å bruke mindre ting, som han gjerne vet vil svi litt for den unge men samtidig noe som faren klarer å holde på.

Men det å blande datteren din inn i dette, blir utrolig barnslig oppførsel. Greit nok at han angret seg med en gang etterpå, men bare det at han gjorde det sier utrolig mye om han som person. Kanskje han ikke er klar for å dele livet med dere, selv om det sikkert er en vond tanke.

[Gjest yojo]

red.

Endret 31. desember 2010 av isse

[AnonymBruker]

Vi brukte 4-5år før vi flyttet sammen, så regnet jo med at vi begge var rimelige sikre på hva vi gjorde da. Barna går godt overens og vår hverdag sammen er bra, vi krangler sjeldent og hjelper hverandre mye.

Vet han var veldig sliten i dag, så kanskje dette toppet alt, at jeg tok opp dette med ham. Det beste er kanskje å bare holde munn, men reagerte såpass på det, at jeg sa noe.

Svelger stadig ting jeg ville gjort annerledes, men sånn vil det alltid være. Må fokusere på at det er HANS barn kanskje..? Tydeligvis veldig sårt for han det der..

[Redbull]

Syns du gjorde det rette eg du må få lov å si meningene dine i ditt eget hjem

[AnonymBruker]

Du må få lov til å si meningen din i ditt eget hjem. I denne situasjonen ble du direkte blandet inn i det også. Han satt vel pris at du støttet han da sønnen beklaget seg til deg?

Du må få han til å forstå at dere må samarbeide om barna. Hvis ikke så er forholdet dødfødt desverre.

[Gjest Gjest]

du skal ikkje blande deg inn i dette.nokk av sånne som deg..du har nok ikkje egne barn tror eg og vil at ting skal vere perfekt.

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv også jeg.... Har et fint forhold til moren til mine stebarn også