Nabo med barn på 8år

[Surfs]

Hei!

Vi har et barn på 9 år som er venn med en nabo på 8år. Vårt barn trives i dette andre barnets selskap, og de leker godt sammen.

Imidlertid syns jeg det er en utfordring hvordan moren "tar seg til rette" ovenfor vårt barn. Moren jobber, men har ikke SFO-plass til barnet sitt. Skolen her slutter mellom 12.15 og 14.15, og moren er hjemme rundt 17.15.

Måten hun delvis har løst hvordan barnet sitt skal være aleine disse timene på, er å ta direkte kontakt med barnet vårt (barnet vårt har egen mobil) og spør om barnet vårt kan "passe barnet hennes" til hun kommer hjem. Hun er heller ikke flau på å spørre om vårt barn kan lage mat (enkle retter som pølser og nudler) slik at ikke barnet hennes går i timesvis uten mat.

Jeg syns det er problematisk at hun avtaler direkte med vårt barn istedenfor å gå om oss som foreldre hvis hun trenger hjelp. Det setter barnet vårt tidvis i en liten skvis, for det hender jo vi har planer på ettermiddagen barnet vårt ikke har oversikt over.

Barnet vårt går på en skole hvor de får lov å ha med mobil, men på lydløs. Barnet har selv fortalt, og jeg har sett i loggen, at hun har ringt barnet vårt i skoletiden noen ganger.

Moren har også ved et par anledninger gitt barna penger og "lov" til å gå til Mc Donalds og kjøpesenter uten å konferere med oss som foreldre til niåringen. I utgangspunktet mener jeg at så små barn ikke har noe å gjøre i byen på egenhånd (selv om vi bor sentrumsnært), og i hvertfall ikke uten å spørre meg først. Jeg ser det som helt naturlig å involvere andre foreldre i slike beslutninger selv.

Jeg føler vi havner i en litt kjip og vanskelig situasjon ovenfor vårt barn siden vi hele tiden er de "strenge og vanskelige" foreldrene. Vårt barn er ganske ærlig og har selv fortalt at hos dette andre barnet er det snop og brus hver dag som de forsyner seg av når de alikevel er hjemme aleine. Jeg har forsøkt si det på en litt forsiktig måte til moren at vi forsøker kun snope i helgene, men jeg ser at hun fortsetter å forsyne ungene med snop.

Overreagerer jeg? Jeg føler nå at jeg er nødt til å ta det opp med moren før jeg rekker irritere meg skikkelig.

Det skal på en annen side nevnes at jeg tror ikke moren gjør mye av dette av vond vilje, men at hun for det meste mangler fullstendig sosiale antenner. Barnet vårt trives godt i deres selskap. Men på en annen side, hvilken 9-åring ville ikke funnet det ganske toppen (for en stund) med et slikt hjem hvor alt er fullstendig fritt frem...

Hva ville dere gjort?

S

[Gjest Gjest]

du må nok ta dette opp med denne moren og si det som det er en 9 åring er også en unge på lik linje med en på 8.ho kan da ikkje forlange at din unge skal ta ansvar for maten der i huset.ho bør lage til niste som han kan spise når ungen kommer hjem.videre er det nok best at du beslaglegger mobilen en til så du kan svare på disse telefonene selv.du kan jo også spørre læreren om råd i saken

[Gjest jomfrua]

Det eneste jeg synes er vesentlig i denne saken og som det hele bunner ut i:

Dere voksne må snakke sammen. Den andre foreldren må forholde seg til dere som foreldre og gjøre/høre om avtaler er greit før hun involverer barna.

DET kan du ta opp.

Du kan også ta opp at hun IKKE må ringe barnet ditt i skoletiden. Da må hun henvende seg til skolen. Mobil er forbudt på skolen med mindre annet er avtalt.

Resten av innlegget var litt "oppgulp" men jeg skjønner du vil forklare situasjonen. Men legg disse tankene vekk. Få denne foreldren til å ha kontakt gjennom dere - så vil du fort se at resten ikke er noen problematikk.

[AnonymBruker]

Du overreagerer ikke.

Du må ta en prat med moren. Gi beskjed om at hun ikke skal ta kontakt med din gutt for at han skal hjelpe henne med sin sønn. Fortell om grensene dine i forhold til godteri og brus. Fortell henne at dersom hun ønsker å spandere på de mat på McDonalds så skal hun ta kontakt med deg først.

Hun bruker jo din sønn som barnevakt i stede for å betale for SFO. Sønnen din føler nok at han må stille ekstra opp. Ikke et ansvar barn skal ha. At de trives sammen og leker sammen skal gå på begge ungenes premisser. Ikke være en plikt.

Mitt barn fikk overhode ikke lov til å dra rundt på kjøpesenter da det var 9 år. Dersom barnet mitt ble tilbudt middag hjemme hos noen så ble det alltid ringt for å høre om det var ok. Jeg gjorde det samme tilbake.

[AnonymBruker]

Hadde blokkert nummeret hennes på telefonen hans og tatt ein alvorsprat med ho.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke snakket med denne mora om dette? Tør ikke folk å konfrontere andre om noe lengre, selv om det er ting som gjelder ens eget barn???

[AnonymBruker]

nei, syns det er litt rart du ikke har sagt noe til henne? Jeg ville nok reagert før..Men du ber om råd, så her er mitt! Gå over til moren, inviter deg selv på kaffe eller over til deg. Forklar at om hun syns barnet sitt på 8 er for liten til å være alene må barnet gå på sfo. At det virker som ditt barn på kun 9 år er fast gratis barnevakt.. Uansett om de får nudler eller ei. Tenk over hva slags grenser du syns er greit, ta opp med barnet ditt hva du syns om saken og spør om barnet ditt sin mening og lytt etter signaler. Så snakker du med moren, på en respektabel måte. Så vips.. Jeg tror dere kan bli enige og dine bekymringer løst! Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke snakket med denne mora om dette? Tør ikke folk å konfrontere andre om noe lengre, selv om det er ting som gjelder ens eget barn???

enig her jeg..

[Eidi_81]

Jeg ville byttet tlf-abonnementet til min 9-åring slik at det kun er faste kjente nr som kan ringe til det nummeret (det går). Så ville jeg selvfølgelig konfrontert nabodama, men det kan virke som hun synes det er lettere å spørre ett barn enn en voksen som sier nei.

Jeg ville også sagt til min datter/sønn at jeg ønsker hun skal rett hjem og gjøre lekser.