Hvorfor er det så mange ekteskap/samboerskap som blir oppløst?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på dette for det høres nesten ut som det er "in" å skille seg/flytte fra hverandre etter en kort stund. Nesten ingen som er sammen for barnas skyld hvis de er små. Hva er vitsen å få barn med noen hvis man bare blir boende sammen for en "kort" stund?

(Hvis greia bare er å sette barn til verden, så er noe galt.)

[Havbris]

Jeg lurer litt på dette for det høres nesten ut som det er "in" å skille seg/flytte fra hverandre etter en kort stund. Nesten ingen som er sammen for barnas skyld hvis de er små. Hva er vitsen å få barn med noen hvis man bare blir boende sammen for en "kort" stund?

(Hvis greia bare er å sette barn til verden, så er noe galt.)

Det er nok hverken "in" eller ønskelig å skille seg, det kan nok de som har vært gjennom en slik prosess skrive under på. Utgangspunktet for et samliv har jo vært at det skulle vare. Men ting blir ikke alltid slik man hadde tenkt - og det er jo de vanskelige historiene du leser om her på KG. Det finnes mange andre historier - men de leser du ikke så mye om her.

Endret 29. desember 2010 av Havbris

[Pingting]

Fordi det ikke alltid er riktig å være sammen for barnas skyld?

Hva tror du ungene har best av:

- foreldre som er sammen men alltid krangler, ikke fungerer sammen, ikke er glad i hverandre og er deprimerte og slitne fordi de er bundet i et ekteskap de aller helst vil ut av

- eller foreldre som er lykkeligere og/eller mer avslappet på hver sin kant fordi de slipper å krangle foran barna, kan bruke energi på å være sammen med ungene i stedet for å bekymre seg over håpløse ektefeller, kan finne seg en ny partner og faktisk gi ungene en modell for hvordan et voksent forhold skal være.

Klart at aleneforelderlivet ikke automatisk er bedre eller lettere enn å være to, men er man i et dårlig ekteskap kan det så absolutt være best å skille seg - for ungenes skyld.

Du virker rimelig ureflektert når du sier "Hva er vitsen å få barn med noen hvis man bare blir boende sammen for en "kort" stund?". Det er ikke akkurat sånn at folk tror forholdet kommer til å ta slutt. Noen særinger er det vel som får barn for å "redde" et forhold, og noen blir uplanlagt gravide, men de aller fleste tror nok de har funnet den de skal dele livet med, og den de vil starte en familie med. Jeg tror spørsmålet du heller bør stille er "hvorfor får folk barn alt for tidlig i forholdet?".

[Gjest Gjest]

Jeg tror spørsmålet du heller bør stille er "hvorfor får folk barn alt for tidlig i forholdet?".

Hvorfor får folk barn altfor tidlig i forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn tidlig i forholdet da det ikke var en planlagt graviditet. Tidlig i forholdet var før 2 år. Jeg fikk barn med den mannen jeg elsket og jeg ønsket virkelig at forholdet skulle vare. Nå gikk det ikke sånn dessverre.

Jeg kunne aldri ha tenkt meg å holde ut et forhold for ungenes skyld. Livet mitt må jeg få leve selv og jeg gjør ting som er nødvendig for meg. For at jeg skal bli en så god mamma som mulig.

Har ikke inntrykk at det er in å oppløse et samliv. At det skjer mer nå enn før har jo med at begge parter gjerne jobber og har et eget ståsted. Ikke som før hvor mor var hjemmeværende.

[Gjest 14år]

Synes det er så mange som lider av at foreldrene ikke bor sammen mer. Kjenner flere som føler at hjemmet deres er revet opp. Hjelper ikke at man får flere presanger til jul fordi pappa har ny kjæreste/samboer/dame eller at mamma har ny kjæreste/samboer/mann. Presangene blir jo bare en falsk trøst. Tror de fleste foreldre er altfor oppslukt i å ha sin egen lykke til å forstå at mange synes det er tøft at livet blir snudd på hodet bare fordi at en av foreldrene finner seg en annen. Skulle ønske det var litt som før. Jeg kjenner så mange som har det så vondt. Synes slike foreldre er noen skikkelig egoistiske drittsekker som ikke tenker på barna.

Har man et forhold hvor det er barn i så bør man være i det til barna er 18 år. Kan du ikke tenke deg det- så ikke få barn.

[AnonymBruker]

AB #5 her.

Ingen av oss fant noen andre. Ingen av oss hadde andre på over 10 år.

Jeg hadde jo tenkt å bli gammel med mannen. Sånn ble det ikke. Man kan ikke spå om framtiden. Man kan ønske og jobbe for det, men resultatet er ikke gitt.

Etter å ha kjempet i flere år, snakket, prøvd, familievernkontor mm så ble det ingen endring. Skulle jeg ha vært i forholdet til barn ble 18 år så hadde jeg vært død før den tidne.

[AnonymBruker]

Synes det er så mange som lider av at foreldrene ikke bor sammen mer. Kjenner flere som føler at hjemmet deres er revet opp. Hjelper ikke at man får flere presanger til jul fordi pappa har ny kjæreste/samboer/dame eller at mamma har ny kjæreste/samboer/mann. Presangene blir jo bare en falsk trøst. Tror de fleste foreldre er altfor oppslukt i å ha sin egen lykke til å forstå at mange synes det er tøft at livet blir snudd på hodet bare fordi at en av foreldrene finner seg en annen. Skulle ønske det var litt som før. Jeg kjenner så mange som har det så vondt. Synes slike foreldre er noen skikkelig egoistiske drittsekker som ikke tenker på barna.

Har man et forhold hvor det er barn i så bør man være i det til barna er 18 år. Kan du ikke tenke deg det- så ikke få barn.

Som en som har vært i den situasjonen, må jeg si meg helt uenig med deg.

Foreldrene mine hadde det IKKE bra sammen, og det gikk utover meg. De hadde ikke følelser for hverandre, hvorfor i all verden skulle de bo sammen da, i stedet for å være lykkelige på hver sin kant? Jeg hadde i allefall ikke lyst til at de skulle være ulykkelige, krangle og alt det der, helt til jeg ble 18. Det var en lettelse den dagen de flytta fra hverandre.

[Gjest 14år]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

[Djungelvrål]

Hvorfor får folk barn altfor tidlig i forholdet?

Folk venter jo nesten til det er for sent, biologisk sett burde kvinner begynne å få barn i 18 års alderen.

[AnonymBruker]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

Den du elsker en dag, kan du av ulike grunner hate neste dag. Det er altfor mye som kan skje i menneskers liv (fysisk og psykisk, med individene eller med forholdet) til at man bare kan gjøre det så lett og si at folk må slutte å få barn hvis de ikke kan være sammen for alltid.

[AnonymBruker]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

Norske foreldre føder ikke for mange barn, men for få. Dessuten får vi barn sent i forhold til det som er ideelt fra naturens side. Samfunnet trenger flere barn, derfor er det bedre at man får barn tidlig i forhold enn at man ikke får barn i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

Det er ikke en eneste forhold som ikke har grunnlag for å sprekke.

[Gjest Normalfordeling]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

Ok. Du er bare 14 år.

Hvordan mener du at folk skal vite alt om framtiden fra det tidspunktet man blir gravid?

Er det ikke bedre at foreldre lever adskilt og ikke lager et helvete hver dag framfor å holde sammen pga ungene og av den grunn lage et helvete hver dag?

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen min da jeg var gravid. Vi ble sammen igjen, men han var like vettløs. Jeg kunne holdt ut noen år til men fant ut at forholdet ikke var noe for min del, med utroskap fra hans side - flere ganger under gravidteten og det første året. Da følte jeg at det også var best for barnet å gå så tidlig som mulig. På den måten ble det en naturlig situasjon at far var tilstedeværende med samvær når det passet far. Det har fungert bra og nå når barnet er 20 år vil han gjerne ha samvær i høytider. Det har de fordi jeg aldri har pratet dårlig om barnets far.

[Gjest 14år]

Samfunnet trenger flere barn, derfor er det bedre at man får barn tidlig i forhold enn at man ikke får barn i det hele tatt.

Hvordan kan samfunnet trenge flere barn? Jorden er jo allerede overbefolket så holder. Mange steder i verden har de jo ikke tilgang på verken mat eller vann. Man trenger heller ikke sette 3-4 barn til verden i dag. Det holder med 1 eller 2.

[AnonymBruker]

Hvordan kan samfunnet trenge flere barn? Jorden er jo allerede overbefolket så holder. Mange steder i verden har de jo ikke tilgang på verken mat eller vann. Man trenger heller ikke sette 3-4 barn til verden i dag. Det holder med 1 eller 2.

Akkurat der er jeg enig med deg, i Norge har vi ikke et overbefolkningsproblem men jeg tror det er få som mener vi har et underbefolkningsproblem. Allikevel er det ingen par som har en garanti for at forholdet alltid vil være godt og vare.

[AnonymBruker]

Hvordan kan samfunnet trenge flere barn? Jorden er jo allerede overbefolket så holder. Mange steder i verden har de jo ikke tilgang på verken mat eller vann. Man trenger heller ikke sette 3-4 barn til verden i dag. Det holder med 1 eller 2.

Globalt sett så er vi for mange mennesker, men i Norge fødes det for få barn. Hvis samfunnet vårt skal gå fremover så må det flere barn til. Ved flere barn vil disse barna bli voksne og jobbe og betale skatt, da kan alle de som i dag er voksne bli gamle og fortsatt ha trygden sin og et evnt sykehjem å være på.

[HopelessFear]

I dagens samfunn har vi noen forventinger som er overdrevne i forhold til partner o.l. Mange føler press for å få barn tidlig, en er unormal om en ikke har barn i en alder av 26. Programmer som unge mødre kan ha en del av skylden. I dagens samfunn er det også vanlig å antyde ting og gå videre med det, uten å kommunisere med partner.Vi blir lært opp at menn som ser på andre kvinner, er utro, menn som ser på porno er utro, menn som går alene på forretningsreise er utro. Mange forholdene blir ent på grunn av mangel på kommunikasjon. Det er til og med bevist i samlivsforskning.

[AnonymBruker]

Vel sorry altså, men jeg mener at noen burde ikke få barn hvis de ikke klarer å leve sammen uten å lage et helvete hver dag. Det er ikke en menneskerett å få barn. Altfor mange burde ha blitt tvangssterilisert så slapp vi å se de problemene mange har idag.

For det første er det vel gjerne sånn at de som "lager et helvete hver dag" ikke akkurat har det sånn når de får barn. Det skjer senere.

For det andre er det ikke nødvendigvis snakk om å lage helvete. Jeg har vokst opp med foreldre som aldri kranglet noe mer enn gjennomsnittsekteparet (dvs. sjeldent). De har holdt det fredlig, vi har reist på ferie og funnet på ting sammen slik som alle andre familier. Likevel skjønte jeg veldig tidlig at noe var feil. Jeg merka at de ikke var glade i hverandre. De fungerer sammen, men det har ikke gjort noen av dem noe godt å leve i et forhold de ikke var fornøyd i. Mamma har vært utrolig ensom, tror jeg. Og er det fortsatt - og det er vondt å se. Pappa er nok også ensom, men han viser det ikke tydelig. Ingen av dem har hatt en partner de kunne støtte seg til, og i tillegg forholdet har gitt dem mer problemer enn de ville møtt om de var alene. Problemer de ikke har kunnet snakke med noen om.

Så jeg har vokst opp med to ensomme og bitre foreldre, med en masse negative reaksjonsmønstre et langt, dysfunksjonelt samliv skaper. Vi har hatt hyggelige stunder, men det er også jævlig vondt å tenke på at store deler av oppveksten min bare en en illusjon og en løgn. Det har også ført til at jeg sliter litt med forhold selv. Jeg har liksom aldri fått en ordentlig modell for hvordan et voksent forhold skal være. Og selv om det er ting jeg jo vet nå i voksen alder, så reagerer jeg for eksempel ekstremt negativt på krangling og manglende kommunikasjon, og er livredd for å ende opp som dem. Forhold er klaustrofobiske, synes jeg.

Jeg er ikke bitter på dem fordi de valgte å være sammen for min skyld, de tok et vanskelig valg basert på hva de trodde var det beste for meg - og det står det respekt av. Men jeg synes det er helt forjævlig vondt å se hvordan de har det. Jeg vil bare at de skal ha det bra.

Men for all del - så lenge de ikke krangler er det jo bare å fortsette å være sammen.