Ny Stefar

[Gjest Bestemor]

Min datter er en veldig ung mor og har det siste halve året fått en ny kjæreste og samboer. Både hun og barnet på 6 år virker stort sett fornøyd, men det som jeg og min mann reagerer på er at den nye samboeren tar over så mye av oppdragelsen.

Min datter som har vært alenemor lenge synes sikkert det er godt å kunne overlate ting til han men jeg synes det blir feil ovenfor barnet. Det er jo bare et halvt år siden han kom inn i livet deres og han har ingen erfaring med barn fra før. Han tar alt så alvorlig og med lite humor når det gjelder barnet og jeg ser at barnet blir lei seg når det blir irettesatt av han for småting.

Vi er en uhøytidelig familie med humor og det ble så anstrengt nå i jula, når stefaren til og med presterte å bli sur på onkler og tanter av barnet når de tøyset med barnet.

Det er kjempevanskelig å snakke med min datter om dette, jeg mener det er hun som er hans mamma og trygghet i livet hans og skal være den som bestemmer.

Hadde min mor kritisert min mann hadde sikkert jeg også forsvart han, så hvordan skal jeg få henne til å forstå hva jeg mener, uten at hun får piggene ut og går i forsvar.

Forholdet deres er så ferskt enda og jeg synes ting har gått alt for fort. Men pga at samboeren er endel eldre enn henne så er jeg redd for at det blir til at han bestemmer over de begge to.

[AnonymBruker]

Åj, dette er ikke lett. Jeg ville nok også reagert om min mor var veldig frittalende kritisk. Men du kan jo ta henne på tomannshånd og presentere det som du gjør her?! Fortelle at du er glad hun har funnet noen som er glad i henne,men at du syns barnebarnet ditt virker oprikitig lei seg for å bli kritisert. At du ikke sier det for å være ugrei, men at du helt ærlig syns den gode tonen forsvant litt i jula fordi han er så streng. Kan jo være hun ikke ser det, blind av kjærlighet. Å hvis han er så opptatt av at gutten skal oppføre seg allerede så tidlig i forholdet, ja tenk om du ikke sier noe?? Moren kan glemme hva hun hadde av personlig syn og meninger med tiden.. Bare en tanke! Lykke til!

[Redbull]

Syns d er flott at han involverer seg eg!! Kanskje det er tidlig, men samtidig så er det jo nå dattera di skal se hva mann hun satser på. Blir feil om han ikke skal bry seg før det er gått ett år eller to. De bor trossalt ilag også, da har han endel han skulle sagt han også. Eg hadde ikke flytta inn til en mann og barnet hans uten at eg hadde hatt noe eg skulle sagt, det hadde jo vært MITT hjem også! Hadde denne mannen gitt tosalt blaffen i dattera di sin sønn så hadde det vært feil det også!! Syns det er flott at guttenfår en mannlig figur inn i livet sitt, en det er litt tak i! Gutten blir nok "lei seg" når han blir iretteset av en annen enn mammaen sin, dette kjenner eg igen fra barnehage og venners barn, og er helt normalt

[Gjest jomfrua]

Min datter er en veldig ung mor og har det siste halve året fått en ny kjæreste og samboer. Både hun og barnet på 6 år virker stort sett fornøyd, men det som jeg og min mann reagerer på er at den nye samboeren tar over så mye av oppdragelsen.

Min datter som har vært alenemor lenge synes sikkert det er godt å kunne overlate ting til han men jeg synes det blir feil ovenfor barnet. Det er jo bare et halvt år siden han kom inn i livet deres og han har ingen erfaring med barn fra før. Han tar alt så alvorlig og med lite humor når det gjelder barnet og jeg ser at barnet blir lei seg når det blir irettesatt av han for småting.

Vi er en uhøytidelig familie med humor og det ble så anstrengt nå i jula, når stefaren til og med presterte å bli sur på onkler og tanter av barnet når de tøyset med barnet.

Det er kjempevanskelig å snakke med min datter om dette, jeg mener det er hun som er hans mamma og trygghet i livet hans og skal være den som bestemmer.

Hadde min mor kritisert min mann hadde sikkert jeg også forsvart han, så hvordan skal jeg få henne til å forstå hva jeg mener, uten at hun får piggene ut og går i forsvar.

Forholdet deres er så ferskt enda og jeg synes ting har gått alt for fort. Men pga at samboeren er endel eldre enn henne så er jeg redd for at det blir til at han bestemmer over de begge to.

Jeg er enig med deg........for meg så ringer det mange bjeller ved det jeg har uthevet. Det handler om kontroll.

Det er nok en befrielse for din datter i forelskelsens rus - at hun kan lene seg tilbake litt. Men at en person kommer inn i en familie setting og lager anspent miljø etter en så kort periode.........da er det noe som mangler hos denne personen. Denne personen mangler antenner i sosiale lag og ydmykhet.

Det er ikke lett og gripe inn og det vil fort snu til at dere "er de gale" og det vil vanskeliggjøre situasjonen for din datter og hennes sønn.

En god løsning vet jeg ikke, men å velge mellom to onder, så hadde jeg holdt kjeft og opprettholdt så tett kontakt som mulig og fulgt med argusøyne hva som skjer.

[Gjest gjest]

Min datter er en veldig ung mor og har det siste halve året fått en ny kjæreste og samboer. Både hun og barnet på 6 år virker stort sett fornøyd, men det som jeg og min mann reagerer på er at den nye samboeren tar over så mye av oppdragelsen.

Min datter som har vært alenemor lenge synes sikkert det er godt å kunne overlate ting til han men jeg synes det blir feil ovenfor barnet. Det er jo bare et halvt år siden han kom inn i livet deres og han har ingen erfaring med barn fra før. Han tar alt så alvorlig og med lite humor når det gjelder barnet og jeg ser at barnet blir lei seg når det blir irettesatt av han for småting.

Vi er en uhøytidelig familie med humor og det ble så anstrengt nå i jula, når stefaren til og med presterte å bli sur på onkler og tanter av barnet når de tøyset med barnet.

Det er kjempevanskelig å snakke med min datter om dette, jeg mener det er hun som er hans mamma og trygghet i livet hans og skal være den som bestemmer.

Hadde min mor kritisert min mann hadde sikkert jeg også forsvart han, så hvordan skal jeg få henne til å forstå hva jeg mener, uten at hun får piggene ut og går i forsvar.

Forholdet deres er så ferskt enda og jeg synes ting har gått alt for fort. Men pga at samboeren er endel eldre enn henne så er jeg redd for at det blir til at han bestemmer over de begge to.

dette kontrollbehovet virker jo helt sykt. At ikke tanter/onkler skal få lov tøyse med barnet virker absurd.

Beklager men har ikke peiling på hvordan du skal gå frem. Ihvertfall syns jeg du bør si/gjøre noe.

Jeg tenkte Christoffer med en gang jeg leste dette.

[Gjest Gjest]

en kontrolerende mann som skal ha kontroll på kjæresten sin og barnet hennes.syns barnets mor burde se litt her,men kansje ho ikkje tørr? involvere ny partner i ett barns liv bør da ikkje sje over natten.bør introduseres uformelt i allefall ettår før han skal ha noe å si eller flytte sammen med moren.dama må sette ungen sin først ikkje ein kontrolerende kjæreste.

[Gjest bestemor]

Takk for svar, selv om det var litt varierende meninger.

Spesielt takk til jomfrua som satte ord på litt av det vi også reagerer på. Det er nemlig litt bjelleklang i hodet mitt angående denne mannen. Får liksom ikke helt tak på han. Bevares han er ingen sint mann i den forstand, han prøver tydeligvis å være hyggelig mot oss. Men vet ikke om det bare er påtatt.

Når jeg plutselig snur meg i en samtale med min datter og ser at han tydelig sukker og himler med øynene i bakgrunnen pga noe jeg sier, så lurer jeg litt på hva han egentlig mener om oss. Og angående å bli irritert på onkler og tanter var det mer sånn stirrende sinte blikk som også andre reagerte på.

Er som sagt litt bekymret angående hans rolle ovenfor barnet, mener at han burde holde en lavere profil så tidlig i forholdet. Og ikke være den som avgjør om barnet trenger å irettesettes eller ikke.

Som sagt jeg er usikker på hva jeg skal gjøre og si, men vil være forsiktig av redsel for å skyve min datter fra meg. Han er som sagt endel eldre enn henne og tror hun derfor hører veldig mye på hans meninger. Hun er som sagt en veldig ung mor..

Håper jeg tar feil, men det var altså disse bjellene som ringer innimellom.....