skilte foreldre og julegaver

[Gjest samboer1 med far]

Jeg lurer litt på hvordan skilte foreldre har gjort det med julegaver i år... Spesielt de foreldrene som har funnet seg nye partnere?

Kjøper mor og far gaver sammen, eller har dere kjøpt sammen med den nye partneren?

Jeg er samboer sammen med far til to barn. mor og far kjøpte gaver sammen. Mor har ikke akseptert med enda og vil ikke ha med meg på gaven til barna. Mens far kjøpte gaver med mor allikevel. Det er jo bra tenker jeg, men.... jah..

Hvordan gjør andre det, lurer jeg på?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den situasjonen med dine og mine barn. Da kjøpte jeg til mine unger samt en oppmerksomhet til hans og vice versa. Dette var vi enige om på forhånd.

Jeg har aldri spleiset med far når det gjelder gaver. Rett og slett fordi jeg prioriterte dyrere gaver enn ham. Hadde vi kunne spleiset på noe som var veldig dyrt så hadde det vært supert.

[Phaedra]

Far og mor kjøpte gaver sammen (hvis de var dyre) eller hver for seg fram til jeg hadde flyttet inn med faren. Da kjøpte enten jeg og faren gaver sammen til barna, eller vi og moren sammen (igjen, hvis de skulle ha store ting som f.eks. slalomutstyr osv.). Slik har vi gjort det de siste ti årene. Men vi har heldigvis aldri hatt noe problem med en mor som ikke ville akseptere meg.

[Gjest TS]

Det er forskjellige måter å gjøre ting på.. Og det blir vel det man gjør det til og kommer til enighet om. Det er sikkert koselig for barna at mor og far kan kjøpe gaver sammen enda - vitner jo om et type samarbeid som fungerer bra. Men synes det er litt trist når samboer vet at jeg ikke får være med på gavene og han alikevel kjøper med mor. Men det er jo bra for barna. Skulle bare ønske jeg fikk vite det før 1. juledag, så jeg kunne ha kjøpt mine egne gaver til barna

[AnonymBruker]

Her gjør vi det enkelt....;

Er det store, dyre ting spleiser vi, og da er gaven fra mor/stefar og far/stemor.

Mindre ting kjøper vi hver for oss......

Stemor kjøper gave til far fra stedatter og biologisk barn, og jeg kjøper gave til min mann fra vårt felles barn og min datter.

Vi kjøper og gave til jenta mi sin halvsøster, og faren kjøper og gave til min og mannen sitt barn fra han sin familie...

[Pastill]

Det er forskjellige måter å gjøre ting på.. Og det blir vel det man gjør det til og kommer til enighet om. Det er sikkert koselig for barna at mor og far kan kjøpe gaver sammen enda - vitner jo om et type samarbeid som fungerer bra. Men synes det er litt trist når samboer vet at jeg ikke får være med på gavene og han alikevel kjøper med mor. Men det er jo bra for barna. Skulle bare ønske jeg fikk vite det før 1. juledag, så jeg kunne ha kjøpt mine egne gaver til barna

Jeg kan godt forstå at du blir lei deg for dette her. Heldigvis kommer det flere anledninger hvor du kan gi gaver

Det er merkelig hvor følsomt dette med jul og bursdager er, og hvor utenfor man føler seg som stedforelder hvis man ikke blir inkludert.

Jeg følte i lang tid at det hos oss var to separate familie-enheter, og det var ingen god følelse. Jeg tok en lang snakk med min mann om hvordan det føltes - og det hjalp masse! Han hadde tonnevis av dårlig samvittighet overfor barna og prøvde bare å være en god far, derfor strakk han seg langt for å holde liv i den gamle familiestrukturen.

Pastill

Endret 30. desember 2010 av Pastill

[AnonymBruker]

Her blir det gjort på den måten at jeg kjøper gaver til barna, det gjør ikke far.

Eneste dem fikk i jule-gave fra han iår, var innkalling til retts-sak

[Naxos70]

hos oss blir julegavene fra meg (stemor) og faren ja. Noe annet hadde for meg blitt unaturlig. Moren har også ny type og jeg regner med at de har kjøpt sammen. Vi hadde vært sammen i kort tid før førstemann hadde bursdag og allerede da var det naturlig at jeg var med på pakken fra faren. Men det er klart at vi kan godt samarbeide hvis det er snakk om noe dyrere ting, det går helt fint.

[AnonymBruker]

Mor og far kan fint kjøpe noe sammen hvis det er noe dyrt barnet ønsker eller vil ha. Steforeldre kan kjøpe noe ved siden av. Synes ikke det er noe å bry seg med. Det er barnet som er i fokus og ikke alle har like god økonomi.

[Gjest anne]

mine foreldre er skilt, og i år fikk jeg langrennski av begge (dyrt! ca 5000)i tilleg til noen små gaver fra hver av dem, og en gave fra pappa og kjæresten hans.

til konfirmsjonen min spleiset de på hele selskapet, fikk en gave fra hver og en gave fra pappa og kjæresten hans. (hun var ikke bedt)

[Phaedra]

Det er forskjellige måter å gjøre ting på.. Og det blir vel det man gjør det til og kommer til enighet om. Det er sikkert koselig for barna at mor og far kan kjøpe gaver sammen enda - vitner jo om et type samarbeid som fungerer bra. Men synes det er litt trist når samboer vet at jeg ikke får være med på gavene og han alikevel kjøper med mor. Men det er jo bra for barna. Skulle bare ønske jeg fikk vite det før 1. juledag, så jeg kunne ha kjøpt mine egne gaver til barna

Jeg støtter det pastill sier. Ta det opp med ham, og se om du kan få endret det til neste jul Jeg synes du burde få være med på julegaven fra faren, eller at du burde få beskjed på forhånd slik at du også kan gi gave. Det kan være mange grunner til at det ble sånn i år: han har ikke "tenkt på det", men alltid gjort det sånn; han ønsker ikke å ta den kampen i jula; han synes at gaver skal komme fra begge foreldrene el. Spør ham hvor lenge han ser for seg at det skal være sånn, og når han eventuelt føler at det er greit at du kan bli inkludert. Hvis dette skal vare fram til moren godkjenner deg så spør om dere da kan gjøre noe så du får gitt en gave også, f.eks. lillejulaften el. Personlig synes jeg ikke at det skal være sånn, men det spørs hvordan han i utgangspunktet tenker, og hva som må til for å få ham til å endre mening.

Det er også greit å informere om at du føler deg "utenfor" familien når det blir gjort på denne måten, hvis det er det som er følelsen du sitter igjen med. Jeg har også hatt runder med mannen min på ting han har gjort, hvor han har "glemt" at jeg også kanskje burde vært med, eller i det minste konsulteres, og har dermed følt som om jeg sto utenfor og så inn på familieaktiviteter jeg ikke fikk delta 100% på. Dette problemet har så og si forsvunnet med årene, så det kan godt hende at det tok litt tid for mannen min å "legge om mentalt" til å huske at vi er to voksne og barna hans om familieting og ikke bare han og barna

[Gjest Modic]

Her er det separate gaver. Fra mamma med ny mann, og fra pappaen og meg. Er det dyrere ting, spleiser vi med familien på hver vår kant.

[Gjest Ts]

Det er mange måter å gjøre det på. Selv kumne jeg vært med på det meste om det kunne vært en plan. Jeg spurte far-min samboer- uansett hvordan de to (mor og far) løste det ig ville gjøre det om jeg fikk vite hva det ble til lille juleaften, for da hadde jeg i allefall muligheten til å dra ut på juleaften og finne noe.

Men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal kjøpe gaver alene.. Jeg føler at om ikke far inkluderer meg inn i hans verden i dette tilfelle så er vi heller ikke et særlig godt team. Fint for ungene at de ser at mor og far samarbeider, men det hjelper jo ikke mye når de krangler de andre 11mnd i året? Og jeg føler det viser at jeg ikke er en ddl av familid enda.. Jeg vil jo ikke bli en del av det, kanskje.. Men jeg skulle ønske at vi to - far og jeg - kunne være mer som et teqm med ungene. Det er nesten så jeg ikke vet hvorfor j er der når ungene er der.. For at far skal ha vaskedame hos seg?

[Pastill]

Det er mange måter å gjøre det på. Selv kumne jeg vært med på det meste om det kunne vært en plan. Jeg spurte far-min samboer- uansett hvordan de to (mor og far) løste det ig ville gjøre det om jeg fikk vite hva det ble til lille juleaften, for da hadde jeg i allefall muligheten til å dra ut på juleaften og finne noe.

Men jeg ser ikke helt hvorfor jeg skal kjøpe gaver alene.. Jeg føler at om ikke far inkluderer meg inn i hans verden i dette tilfelle så er vi heller ikke et særlig godt team. Fint for ungene at de ser at mor og far samarbeider, men det hjelper jo ikke mye når de krangler de andre 11mnd i året? Og jeg føler det viser at jeg ikke er en ddl av familid enda.. Jeg vil jo ikke bli en del av det, kanskje.. Men jeg skulle ønske at vi to - far og jeg - kunne være mer som et teqm med ungene. Det er nesten så jeg ikke vet hvorfor j er der når ungene er der.. For at far skal ha vaskedame hos seg?

åååh! Som jeg kjenner meg igjen! Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å snakke med din mann om dine følelser, slik du skriver om dem over her. Det er også fint om du prøver å la være å tillegge din mann følelser og holdninger som du ikke vet om han har - som det med vaskedame-tanken. Jeg tror hans fokus rett og slett er på ungene, og lenger er den ikke.

Det er helt grunnleggende og vesentlig at dere danner deres egen enhet, deres eget team! Dere må bli enige om hvordan dere vil gjøre tingene sammen, ikke bare når det gjelder julegaver til hans barn. Uten det tror jeg ikke deres forhold har en sjanse i lengden.

Pastill

[Gjest Ts]

Jeg skal snakke med samboeren min (far) omndette. Men tar det ikke før etter jul. I julen er det avslapning å fokusere på, så får vi ta en fin og koselig kveld sammen når jumestria er over. Jeg er nest interessert i å få meg et perspektiv på hvordan andre her gjør dette. Slik at j får tips til hvordan vi kan gjøre det bedre. Synes ikke det er rett å komme med en pekefinger uten at en er villig til å finne en bedre løsning på det. Så da har jeg i allefall flere forslag til løsninger!

Neida, hans fokus er nok på ungene og tenker nok ikke lengre enn som så. Men noen ganger er det nok min måte å få tiden til å gå og det å ikke involvere meg for mye i far - unger forholdet. For det er da litt oppdragelse far skal gjøre - hvor jeg føler at jeg ikke skal involvere meg for mye.. Derfor vasker jeg og rydder sikkert. Men en prat skql vi ta! Bare greit med input fra andre:)