erting..

[Dødspingvinen]

Har ett problem med min samboer. Veit ikke om dere kommer til å forsto, men dette plager i hvertfall meg, og det hadde vært fint med noen tilbakemeldinger fra dere andre..

Som mange vet så flyttet jeg hit til Askøy, rett uttafor Bergen, fordi samboeren min er derfra, og "det liksom var min tur til å flytte på meg". Og greit nok det. Jeg stortrives her. Alltid noe å gjøre, og masse hyggelige folk å bli kjent med. Men flyttingen fører også med seg en mindre positiv ting.

Samboe er vanligvis helt grei. Æresord. Men etter at vi flyttet hit har han begynt å erte meg så voldsomt mye. Jeg vet at jeg snakker andeledes enn han, jeg har jo en ganske brei bygdedialekt, men dette var jo aldri noe problem før. Men nå skal han hele tide gjøre narr av meg fordi jeg snakker så anderledes. Særlig ille er det hvis kusinen hans er på besøk. De to har veldig lik humor, og som oftes er det meg denne humoren går utover. ¨

Det er ikke bare dialekten han gjør narr av heller. Når hun er på besøk, så gjør han at jeg føler meg så innmari dum. Ting jeg sier blir litt latterliggjort, eller rett og slett bare oversett. Greit at de to har et veldig godt og spesielt forhold, men allikevel. Hvorfor skal det måtte gå utover meg? Jeg skjønner at de to kanskje vil ha et forhold for seg selv, som ikke jeg skal inkluderes i, men da kunne de jo kanskje møtes andre steder? Og ikke bare hos oss.. Det er bare når de er hos oss, eller når vi tre er ute allene, at disse tingene skjer.

Savner de tidlige dagene av forholdet, jeg. Når han fikk meg til å føle meg som den mest spesielle og beste personen i verden, og ikke bare som en "dumming" som ikke forstår, og som derfor kan gjøres narr av.

Jeg blir heller ikke gjort narr av sånn veldig åpenlyst når det ikke gjelder dialekten min, da går det mest på små "stikk" og at jeg blir oversett når jeg sier nor. Er dette bare en del av Bergenshumoren som jeg ikke forstår, at det er greit å gjøre narr av personer selv om de sier io fra om at de ikke syns dette er greit?

Har snakket med han om det flere ganger, og han lover alltid at han ikke skal gjøre det mer. Men det virker som om det blir glemt hver gang kusinen hans kommer på besøk. Eller hver gang er å overdrive... Det skjer ikke alltid, men såpass ofte at jeg har begynt å isolere meg når hun er her. Jeg trekker meg tilbake, og lar være å rpøve å delta mer, for jeg er så lei av denne ertinga.

Syns heller ikke at jeg har gjort meg fortjent til det.. Jeg prøver så godt jeg kan å være snill og hyggelig, og det går jo greit..helt fram til de finner noe nytt "morsomt" med meg. Og ja, jeg syntes jo at det var gøy i begynnelsen, jeg og. Jeg har jo faktisk litt selvironi, men det begynner å bli irriterende å fortsatt bli ertet for den samme idiotiske tingen etter at jeg faktisk har bodd her i 6 måneder..

Er det bare jeg som overreagerer noe voldsomt, eller har jeg rett til å synes at det hele begynner å bli litt tåpelig, og at jeg har rett til å irritere meg over det?

Og enda viktigere, hva gjør jeg? Både for å føle meg litt mer inkludert, og for å faktisk få sambo til å forsta at dette virkelig plager meg etterhvert.

[Dødspingvinen]

Uff.. det ser kanskje litt vel teit ut dette, men jeg syns bare det er litt vanskelig å foholde seg til. Litt vanskelig når man føler seg uttafor i sitt eget hjem, selv om det bare skjer til tider..

[L@dy]

Nei, jeg synest ikke dette høres så veldig morsomt ut. Det er greitt at en har selvironi, og kan le av seg selv. Det er viktig det, men når det går for langt så er det bare sårende. Det er morsomt å le med, men ikke morsomt å bli ledd av.

Jeg synest det er respektløst av din samboer å bare fortsette når du har fortalt han at du blir lei deg. Da burde det ikke være morsomt for han å fortsette med det heller.

Og hva skal en gjøre med det? Tja, ta det opp med han direkte der og da når det skjer igjen. Alle har sine "særegenheter" på godt og vondt. Og det virker som om det er dette han har "hengt" seg opp i, og "bruker" mot deg? Hva med å ta igjen med samme mynt? Er det noe du kan bruke mot han tilbake, sånn at det er han som sitter der og føler seg litt dum?

Vet ikke om det vil få han til å forstå deg, men det kan sette en effektiv stopper for det.

I værste fall, så kunne jeg blitt så forbanna at jeg kunne kastet et glass iskaldt vann på han. Og så slengt på en bestemt kommentar om at siden han totalt mangler sosial intelligens, så håper du det blir en vekker. He,he..vet ikke om det er noe godt tips altså....

[Dødspingvinen]

Likte godt det med iskaldt vann. Problemet mitt er at jeg ikke alltid er så flink til å ta igjen med ord, men tror at vann-trikset kommer til å fungere mye bedre

[Barbie]

Dette hørtes trist ut.

Hvis det ikke hjelper og snakke med sambo, kanskje du kan prøve å snakke med kusina?

En viss dose selvironi er bra og ha,men når det sårer deg er det ikke moro lenger.

Hvis det ikke bedrer seg, så vis hva du synes om mobbinga.

Bli sint, eller lei deg.

Da vil de kanskje skjønne at det faktisk ikke er noe alright.

[L@dy]

Likte godt det med iskaldt vann. Problemet mitt er at jeg ikke alltid er så flink til å ta igjen med ord, men tror at vann-trikset kommer til å fungere mye bedre

Hva med to bøtter med vann, en til samboeren din og en til kusina?

Å komme med slående bemerkninger når disse "stikkene" kommer, det er ikke alltid lett. De kommer plutselig, og så i neste øyeblikk så sitter en der og føler seg dum. Men siden du VET mest sannsynlig at de vil komme igjen, og hva han erter deg med, så kan du tenke gjennom på forhånd noen kommentarer du kan "slå" han med.

Og jeg tenker (onde tanker mot din samboer), du har fortalt han at du føler deg dum, og hva er da hans problem egentlig? Har han så lite selvtillitt at han må "rakke" ned på deg for å føle seg bedre? Er dette noe du kan bruke mot han?

Hmm...

[Joey]

Et parforhold er en lagsport. Man fär ikke gjöre narr av sin elskede mens andre hörer på! Fy, hvor sint jeg blir!

Snakk med "gubben", få ham til å forstå at han ikke får seg selv til å se bedre ut ved å göre narr av deg, tvert imot.

[L@dy]

Ja,ja...jeg ble litt opphengt i samboeren og kusina jeg da... :x

En ting som kanskje kan være det beste, istedet for å gruble ut stygge kommentarer som jeg sa. Så når situasjonene neste gang oppstår, og han og kusina sitter der og ler og koser seg på dine vegne. Så si at du føler deg mobbet sånn som de holder på. Jeg hadde først henvendt meg til kusina, sett henne inn i øynene. Og si til henne at du synest det er lite morsomt å sitte der og bli ledd av. Jeg kan ikke tenke meg at hun vet det du har fortalt til din samboer, at du blir lei deg. Derfor så "tar" du henne litt på senga. Men på en vennelig og ordenlig måte. Etter at hun stotrer frem en eller annen unnskyldning eller noe, så henvender du deg til din samboer, og spør om han er litt sein av seg. Trenger du virkelig å måtte si ifra flere ganger at du ikke vil bli behandlet på den måten? Siden han har sagt han ikke skal gjøre det flere ganger, så kan du spørre han om HVA han ikke skjønte. Uansett hva han vil si, om han prøver seg på at det er en vits eller noe, så vil han bli en svarteper. For nå vil jo kusina få vite at du har gitt beskjed til han om dette, og da blir det litt dumt å fortsette.

[Gjest Abelone]

Dette har nok med sosiale roller å gjøre. Man har ulike sosiale roller overfor ulike personer. Noen er man kollega med, en er man kjærest med, en er man sønn/datter til, noen er man kompis med osv. osv. Og så er det slik at man viser ulike sider ved seg selv, alt etter hvilken rolle man trår inn og ut av. Noen ganger oppstår rollekonflikt. Hvilken rolle inntar jeg nå; er jeg kompis (gjerne tullekompis med masse intern humor som strekker seg årevis tilbake, sant?) eller er jeg kjærest (den kjærlige, gode, som bare er snill og vennlig mot deg) Det er ikke alltid så lett å finne balansen mellom ulike roller. Det er greit å gjøre litt avklaringer omkring dette. Du bør vel fortelle din kjære hva du tenker om at han blir så "annerledes" når han er sammen med sin kusine. Ellers er det nå uansett gjeldende at man ikke rakker ned på og bruker hersketeknikker overfor kjæresten sin, alene eller sammen med andre.

Men ikke forvent at han alltid skal være "bare" kjæresten din, man er sammensatte personer med mange ulike sosiale roller, og mange forventninger som rettes mot en i ulike sosiale situasjoner. Ikke alle har like stor integritet, og strever litt rundt med det. Lykke til.

[Gjest Madam Felle]

Nei det er ikke typisk bergensk humor, for å si det først.

Jeg hadde tatt det opp med han/de når det hender, og sagt at jeg nekter å være gjenstand for deres humor. Her er det ikke snakk om å ha det gøy sammen med nadre, men ha det gøy på andre menneskers bekostning, og ett par ganger er sikekrt gøy, men når det går så langt som dette da har du lov til å slå i bordet.

Jeg har hatt en liknende sak når jeg bodde i Sverige. Jeg skulle for første gang feire jul der, og hadde vært hjemme i Bergen og hentet pinnekjøtt siden ejg ville ha dette til jul. På formiddagen satte jeg det på, og min ex begynte med en gang å si at det luktet sure ullstrømper i hele huset. Jeg lo med en gang, og syntes det bare var litt morsomt, men så skulle vi over til hans familie, og jeg med pinnekjøttet mitt i pannen. Kom inn dørene, og han bare måtte fortelle alle at jeg skulle ha sure ullstrømper til julemiddag.

Jeg varmet opp maten min før vi skulle spise, og hele hans familie begynte på samme måte som han, for en snek, holdt seg for nesen, søsteren hans hylte at dette ville hun ikke ha i huset sitt osv osv mens alle lo så de hylte. Jo da sikkert morsomt en liten stund, men når en får høre det fra kl 12.00 - 21 kaller jeg det regelrett mobbing. Kl 21 sa jeg pent takk for meg, og var på vei ut av huset til søsteren. Samtilige kom etter meg for å spørre hvorfor jeg skulle hjem så tidlig, og jeg snur meg til dem og sier at jeg tilbringer ikke mer tid sammen med mennesker som synes det er morsomt å mobbe andre mennesker. Alle ble paff, for ingen hadde trodd at jeg ville reagere slik, men som ejg sa en gang er morsomt, men når det er det eneste de snakker om en hel dag er det regelrett mobbing. Jeg gikk mens alle sto igjen og måpte, og min ex kom slukøret etter, og viste ikke hva godt han kunne gjøre resten av kvelden

Det må sies at alle ringte meg dagen etter for å beklage det de hadde gjort, så det hjelper å si i fra.

Vel det var litt utenfor, men gi dem en melding som får dem til å forstå at dette ikke er morsomt lengre, så kanskje de slutter. Slutter de ikke eier de ikke skam i livet, og jeg ville revurdert forholdet du har til en mann som synes det er morsomt å gjøre narr av andre mennesker.

Jeg kaller ikke dette selvironi, for det er regelrett mobbing, når de holder på så mye som de gjør.

[Gjest Poirot]

Ta det opp rimelig krasst der og da, si eks "Du vet jeg blir lei meg når du gjør sånn" og gå. Det er jo tydelig at det ikke hjelper å snakke om det på kammerset.

[Dødspingvinen]

Dette har nok med sosiale roller å gjøre. Man har ulike sosiale roller overfor ulike personer. Noen er man kollega med, en er man kjærest med, en er man sønn/datter til, noen er man kompis med osv. osv. Og så er det slik at man viser ulike sider ved seg selv, alt etter hvilken rolle man trår inn og ut av. Noen ganger oppstår rollekonflikt. Hvilken rolle inntar jeg nå; er jeg kompis (gjerne tullekompis med masse intern humor som strekker seg årevis tilbake, sant?) eller er jeg kjærest (den kjærlige, gode, som bare er snill og vennlig mot deg) Det er ikke alltid så lett å finne balansen mellom ulike roller. Det er greit å gjøre litt avklaringer omkring dette. Du bør vel fortelle din kjære hva du tenker om at han blir så "annerledes" når han er sammen med sin kusine. Ellers er det nå uansett gjeldende at man ikke rakker ned på og bruker hersketeknikker overfor kjæresten sin, alene eller sammen med andre.  

Men ikke forvent at han alltid skal være "bare" kjæresten din, man er sammensatte personer med mange ulike sosiale roller, og mange forventninger som rettes mot en i ulike sosiale situasjoner. Ikke alle har like stor integritet, og strever litt rundt med det. Lykke til.

Du har nok helt rett i dette. Han og kusinen har alltid hatt samme humoren, og han er litt "storebror" for henne. De deler veldig mye jeg ikke kan, og ikke vil presse meg inn for å ta del i. Den humoren de deler, gjør at det er greit å erte, men for meg blir dette vanskelig. En gang er greit, men etter et halvt år begynner det å bli gammelt.

Har kusinen på besøk nå, og de tar mer hensyn en vanlig. Når jeg skrev dette det første innlegget, hadde hun akkurat kommet på besøk, og de begynte litt med gamle vaner. Nå turde jeg å gi godt utrykk for at jeg ikke trivdes med det, og jeg tror faktisk det hjalp litt. I hvertfall for denne gangen.

Etterpå var vi alle venner, og spiste middag sammen, og koste oss. Tror kanskje at ting skal bedre seg. Jeg må bare huske på å ikke være redd for å si ifra :D

Takk for gode råd alle sammen!

[Gjest Anonymous]

Samboeren min kalte meg en periode for "heksa" hver gang han snakket til den vesle nevøen min om meg ("pass deg for heksa, lille venn...."). Han syntes selv dette var rasende festlig :o

Etter flere forsøk på å prate med han, tok jeg han for meg - skikkelig seriøs og fortalte nøyaktig at dette faktisk såret meg og at det var ingen som syntes det var morsomt. Så plutselig sluttet han med det....

Gi derfor ikke opp, fortsett å gi beskjed til samboeren din om at dette ikke er noe morsomt for deg å være med på. En dag vil han kanskje forstå det......