Ung, men føler meg utbrent

[Huldrelokk]

Hei!

Jeg er i begynnelsen av 20 årene, og har vært i arbeidslivet siden jeg var 16 år, hvorav de to siste har vært heltid, samtidig som jeg har prøvd meg på fjernundervisning. Jeg har ingen relevant utdannelse ennå og derfor er jobben min nettopp bare dét, en jobb.

Jeg har aldri interessert meg for det jeg gjør og den bransjen jeg er i (hotel), jeg har heller aldri trivdes noe spesielt godt med arbeidskollegene mine, og spesielt ikke sjefene mine. Det tærer også veldig på kroppen min, spesielt rygg og skuldre, da jeg står mesteparten av tiden (også når jeg gjør kontorarbeid), og har ingen god stol å hvile på i mellom.

Siden jeg ikke har gått ferdig videregående og heller ikke har klart å fullføre som privatist (og heller ikke vært motivert til å gå tilbake til skolen), har jeg måtte tatt til takke med det jeg kunne få av heltidsjobb, og jeg har jo tjent de pengene jeg har trengt til både å leve og gjøre ting jeg har lyst til, pluss at jeg har fått masse verdifull erfaring jobbmessig og lært mye om mennesker og meg selv.

Situasjonen er nå sånn at jeg er, for å si det rett ut, dritlei. Arbeidsmiljøet har aldri vært verre enn det er nå, og jeg har totalt mistet den lille gnisten jeg hadde. Selv om jeg aldri har vært interessert i arbeidet mitt, har jeg alltid likt den følelsen av at jeg kan det jeg driver med, for jeg er flink. Men nå bryr ikke det meg en gang. Jeg gruer meg forferdelig til å dra på jobb og møte kollegene mine og øvrige mennesker. Det skal sies at jeg har angst og migrene, og begge disse tingene har blitt utrolig forsterket de siste månedene. Jeg har ofte spydd i forkant av jobb. Sjefen min har sluttet å hilse på meg når jeg kommer på jobb, og sier heller ikke hadet når h*n går. På julaften hadde jeg senvakt, og sjefen min som var på vakt før meg, ønsket meg ikke god jul heller da h*n gikk. Det er rett og slett grusomt å være på jobb.

Jeg er veldig klar og full av lyst til å gå tilbake til skolebenken i løpet av året som kommer, og planen var å fortsette å jobbe til dette lot seg gjøre. Jeg skulle også flytte sammen med kjæresten min da, som bor på andre siden av landet. Men jeg føler at jeg ikke klarer mer, og at jeg ikke har noe som helst mer å gi. Jeg er totalt tappet for energi og livsglede på grunn av jobben min. Kjæresten min er veldig klar for å ta i mot meg nå, og ønsker at jeg skal slutte med en gang, da han hater å være vitne til at jeg ikke har det bra. Han vil ta vare på meg inntil jeg får meg en ny jobb der.

Ja, jeg vil veldig gjerne slutte, det hadde vært en befrielse uten like. Jeg er også klar for å flytte sammen med han. Men jeg er så vant til å være selvstendig, at det kommer ikke til å føles veldig bra å ikke ha noe å gjøre over lengre tid (uker, et par måneder) og at jeg ikke har noe spesielt å bidra med økonomisk. Jeg har bare litt.

Jeg har kun én månedes oppsigelsestid, og oppsigelsestiden gjelder fra den første i hver månede. Spørsmålet mitt er derfor - burde jeg si opp nå eller er det mulig å bli sykemeldt på grunnlag av dette som jeg har skrevet ovenfor? Og hvor lenge kan man bli sykemeldt for noe sånt.. dager eller uker? Jeg er litt kynisk nå, jeg ønsker nemlig å skvise så mye penger som mulig fra jobben min, skulle veldig gjerne hatt litt mere penger før jeg flytter til kjæresten min.

Håper det er noen der ute som har litt peiling eller erfaring å dele med meg! Jeg har bare ut uka på å levere oppsigelse og er rådløs..

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, to ganger til og med. Har jobbet fulltid siden jeg var 16 år innen helse, gikk på smellen som det holdt to ganger. Siste gangen skiftet jeg fullstendig turnus, flyttet til en annen by og begynte med blanke ark. Det var deilig!:D

Jeg tror du hadde hatt godt av å flyttet, søk på skole så du har noe å se fram til Tenk og søk litt på ekstrajobb du kan ha i mellomtiden, du finner alltids noe!

Og ja, tror nok du kan bli sykemeldt for en liten periode.. Snakk med legen din, si rett ut hvordan ting er og at du har angst, spyr før jobb osv. En blir jo utslitt av bare ha det sånn. Håper det ordner seg lille venn, stå på!!

[Huldrelokk]

Takk for svar, AnonymBruker. Det var gode ord Det hjelper bare å få høre litt positivitet om situasjonen min, om at den lar seg ordne.

[Nynaeve]

Det vil nå ikke være jobben du skviser penger ut av, de betaler kun for deg de første 14 dagene. Om det er sykemelding du ønsker må du ta deg en tur til legen. Du kan i utgangspunktet være syk i et år med full lønn. Attføring kan muligens også være en mulighet via NAV om helsemessige årsaker skulle tilsi det.

Men er du syk kan du ikke flytte sånn uten videre, og heller ikke reise utenlands uten å søke NAV.

Om jeg var deg ville jeg ha prøvd å jobbe til sommeren, og si opp med et par måneder og hvile meg på. Evt bare ta spranget og flytte. Med så mye jobb erfaring skulle jeg tro du har sjangs på å få et vikariat eller to mens du venter på skolestart.

[Gjest Almaz]

Det høres jo ut som det er mye selve arbeidsmiljøet der du er som er problemet, og ikke type jobb - sånn kortsiktig sett. Ville sagt opp der du er, og heller fått deg jobb der kjæresten din bor. Du blir bare mer og mer tappet av å presse deg der du er når det er så dårlig miljø, vil jeg tro. Bedre å komme seg bort. Du har erfaring fra kundebehandling, og det er det alltids bruk for i mange jobber, så du får sikkert jobb. Du kan jo starte å søke før du flytter også.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Det vil nå ikke være jobben du skviser penger ut av, de betaler kun for deg de første 14 dagene. Om det er sykemelding du ønsker må du ta deg en tur til legen. Du kan i utgangspunktet være syk i et år med full lønn. Attføring kan muligens også være en mulighet via NAV om helsemessige årsaker skulle tilsi det.

Men er du syk kan du ikke flytte sånn uten videre, og heller ikke reise utenlands uten å søke NAV.

Om jeg var deg ville jeg ha prøvd å jobbe til sommeren, og si opp med et par måneder og hvile meg på. Evt bare ta spranget og flytte. Med så mye jobb erfaring skulle jeg tro du har sjangs på å få et vikariat eller to mens du venter på skolestart.

Ts har lov å flytte selv om hun får sykemelding. Har hun en jobbkontrakt vil hun også fortsatt motta sykepenger etter oppsigelsestiden så det er viktig at hun ikke sier opp jobben selv med sykemelding.

Hvis man kaster opp før man går på jobb pga angst er det ikke greit å jobbe et halvt år til.

Kan være du har krav på attføring, nå kalt arbeidsavklaringspenger og kan få dekket utdannelse eller få stønad hvis du trenger medisinsk behandling, f.eks. gå i terapi.

Synes du har vært sterk lenge ts. Men dette er noe du må endre på. Det er ikke normalt å kaste opp pga angst før man går på jobb.

[Sulosi]

Jeg synes du skal ta en tur til legen og fortelle hvordan du har det. Det er ikke riktig å spy før man skal på jobb, kanskje du kan jobbe redusert en stund slik at du ikke brenner ut det lille du har igjen. Det er jo kjempeflott at du har planer for å studere og flytte til høsten, hold fast i det og se til at du ikke tapper deg så mye underveis at du ikke har noe igjen når studiene starter.

Det er fullt mulig å bli syk av dårlig arbeidsmiljø, det er mange som har opplevd det, også meg. Vonde skuldre/nakke/rygg, arbeidsoppgaver som blir for tunge til tross for at det ikke var noe problem før tyder på "stress". Hos meg ble diagnosen stress, ikke det at jeg følte meg spes stresset men levde under et ekstremt press på jobb. Take care vennen

[Nalla]

Hadde det vært meg, så hadde jeg nok levert oppsigelse nå, og jobbet ut januar (som ofte er en litt snillere periode enn desember i hotellbransjen), så hadde jeg kanskje tatt et par uker med fri før jeg startet i ny jobb der kjæresten bor. Er sikkert noen hoteller e.l. som trenger ekstra bemanning fra mars og ut sommeren i det minste.

Men dette er fordi jeg synes det er litt feil å sykemelde meg for å skvise penger ut av staten (det er faktisk ikke jobben som ender med regninga til slutt), så hadde jeg misstrivdes ville jeg gjort meg ferdig med dem så fort som mulig, og begynt på ny rett over nyttår.

Men du kjenner deg selv best, så du får gjøre det som er rett for deg (bare vær klar over at det ikke er jobben du skviser for penger ved sykemelding, og at det følger med en del forpliktelser med det å være sykemeldt.

En til deg uansett!

[lillemia]

Hadde det vært meg, så hadde jeg nok levert oppsigelse nå, og jobbet ut januar (som ofte er en litt snillere periode enn desember i hotellbransjen), så hadde jeg kanskje tatt et par uker med fri før jeg startet i ny jobb der kjæresten bor. Er sikkert noen hoteller e.l. som trenger ekstra bemanning fra mars og ut sommeren i det minste.

Men dette er fordi jeg synes det er litt feil å sykemelde meg for å skvise penger ut av staten (det er faktisk ikke jobben som ender med regninga til slutt), så hadde jeg misstrivdes ville jeg gjort meg ferdig med dem så fort som mulig, og begynt på ny rett over nyttår.

Men du kjenner deg selv best, så du får gjøre det som er rett for deg (bare vær klar over at det ikke er jobben du skviser for penger ved sykemelding, og at det følger med en del forpliktelser med det å være sykemeldt.

En til deg uansett!

Kunne ikke vært mer enig. Du bør komme deg vekk fra den arbeidsplassens snarest, før du blir helt ødelagt! Tror ikke sykemelding nødvendigvis er så lurt, da det ikke alltid er så lett å komme tilbake til arbeidslivet når man har vært sykemeldt en stund. Dessuten er du jo egentlig frisk nok til å jobbe, det er bare akkurat den jobben som gjør deg syk (vet hvordan du har det, har blitt fysisk syk av jobben min jeg også).

Ville nok prøvd å fått meg en midlertidig jobb på det nye stedet, eventuelt deltid, for så å begynne med studier til høsten hvis det er det du ønsker. Lykke til!