mekling/ rettssak

[Gjest gjesten]

Hei, noen som vet hvem man henvender seg til når megling på familievernkontoret ikke fører noe sted? Barnefar og jeg har hatt flere runder der men kommer ingen vei og det fremstår som meningsløst for meg å fortsett meglingen. Men er neste skritt rettssak eller finnes noen mellomting? Finnes det noe sted vi kan gå til med 3.person til stede som kan si noe om hva vedkommende faktisk mener høres fornuftig/ ikke fornuftig ut? Megleren på familievernkontoret kommer ikke med noen fornuftige råd ift de problemstillingene vi har, og jeg opplever vedkommende som ganske "tafatt", men det er vel kanskje også meningen under megling...

[Gjest Gjest]

familievernkontoret har vel informasjon om neste steg og hvordan gå frem vil eg tro.

[Gjest Blondie65]

Etter at dere har tatt ut stevning blir det først rettslig mekling - dvs. at man med dommer og eventuelt partenes advokater tilstede mekler i saken. Man kan da komme frem til en utenomrettslig avtale. Hvis ikke dette heller fører frem går saken til retten med senere dom.

Kilde:

Barnefordelingssaker - domstol.no

(dette var det første jeg kom til når jeg googlet "barnefordelingssaker". Googlesøk kan sterkt anbefales).

[Likeverdig]

Hei, noen som vet hvem man henvender seg til når megling på familievernkontoret ikke fører noe sted? Barnefar og jeg har hatt flere runder der men kommer ingen vei og det fremstår som meningsløst for meg å fortsett meglingen. Men er neste skritt rettssak eller finnes noen mellomting? Finnes det noe sted vi kan gå til med 3.person til stede som kan si noe om hva vedkommende faktisk mener høres fornuftig/ ikke fornuftig ut? Megleren på familievernkontoret kommer ikke med noen fornuftige råd ift de problemstillingene vi har, og jeg opplever vedkommende som ganske "tafatt", men det er vel kanskje også meningen under megling...

Leit å høre Gjelder det uenighet om bosted for barna eller mengde samvær hos hver av dere? Ønsker lykke til i en vanskelig situasjon!

[Gjest gjesten]

ok takker, da skal jeg høre med megleren neste gang.

Saken gjelder i utgangspunktet flytting, men blir det rettssak blir det jo en sak om hovedomsorg. Pr i dag har vi delt bosted og det er jeg som skal flytte. Jeg ønsker å flytte barnet også (skole) men opprettholde 50/50 ordningen vi allerede har (flyttingen det er snakk om er innenfor samme by).

[Gjest En mann]

Det er nødt å bli uenighet om derter en ansvarsfull barnefar. Dere har delt bosted og du øsnker å ta med barnet og flytte.

Dette er nok mer enn en sak bare for dere,det er en prinsippiell sak. Regner med at dere er "normale" begge som foreldre.

Personlig er nå jeg av den oppfattinng at den som flytter får la barnet bli igjen.

Dere inngikk avtale om at dere skulle bo slik dere kunne ha delt bosted.

(det er imidlertid ingen livstidsavtale).

Er det tid for reforhandlinger av bostedsacatelen,er jeg også av samme oppfatting.

Har jeg vært BM ville jeg egenlig være "stolt" over at BF vil kjempe for å ha barnet nært seg.

Kvinner har skreket om likestilling X antall år. De har fått framgang og det er de vel undt på mange områder.

Men virker som kvinner vil både i pose og sekk,ja takk begge deler som Ole Brum,

MEN TENK AT OGSÅ KVINNER MÅ GI NOE NÅR MANNEN VIL HA LIKESTILLING.

De fleste lover og regler går til fordel av bostedsforelder¨.

Samværsforelder blir en reservespiller som bare får være med når sjefen (bostedsforelder) sier ja.

Så å være samværsforelder er den som må gå med "lua i hånden".

Klart BF ikke vil gi slipp delt bosted.

Har skrevet det samme om det har vært B.far som skulle flytte.

Det virker imidlertid at menn er annenrangs mennesker som foreldre.

Men har vært intressant og sett utfallet av rettsavgjørelsen i deres tilfelle.

Noen som vet om noen lignende saker?

[Gjest gjesten]

Hi her..

Jeg ser hvor du vil henn En mann, og i utgangspunktet er jeg også enig med deg. Det er imidlertid sånn at alle saker er forskjellige, og alle saker om barn og flytting havner ikke i kategorien "mor vil flytte langt vekk og ta fra far samvær med barnet". Selv om jeg ønsker å flytte barnet betyr ikke det at jeg er en egoistisk, ondskapsfull og dårlig mor. Flyttingen det her er snakk om handler heller ikke om meg, men om barnets beste, og det er heller ikke snakk om flytting til andre siden av landet (15 min kjøring til et miljø barnet kjenner fra før), slik at samvær med far er jeg innstilt på å opprettholde slik det er i dag. Far er ikke innstilt på det motsatte. Jeg spør bare; skal barnet bli tvunget til å bli boende i et miljø som ikke er det beste for barnet, for enhver pris?

Avtalen vi har nå er en midlertidig avtale/ kompromiss vi ble enige om etter bruddet, vi skulle aldri bli boende her, vi bor ikke i gangavstand til hverandre og barnet skulle gå på skole her (ingen av oss bor i skolekretsen) kun et år. (ergo; avtalen som finnes i dag er ikke egnet for delt bosted). Far var også når svtalen ble inngått innstilt på å flytte. Jeg ønsker at far og jeg skal bo i gåavstand til hverandre og ha en uke hver slik som nå, men jeg har ikke mulighet økonomisk til å flytte nærmere far, far derimot har mulighet til å flytte nærmere meg. Men det vil han ikke fordi da vinner jeg (mor)(og ja, han har sagt dette). Han har heller ingen annen tilhørighet til området vi bor i pr i dag. Fortell meg hvem av oss som er vanskelig da?

Jeg har lest side opp og side ned på nettet, i litteraturen og alt annet som finnes om barnefordelingssaker, og jeg finner ikke en eneste sak som er lik "min" sak. Ingen jeg har snakket med heller, både av fagfolk og andre, har hørt om liknende. Jeg vil ikke legge ut en masse mer om hele historien her, til det er saken for komplisert. Men jeg er en oppegående og ansvarsfull mor, og jeg er heller positiv til fars involvering i barnets liv enn det motsatte, til tross for at han har trakasert meg, spionert på meg, vært voldelig, lyver, skjeller meg ut på det groveste rett som det er og er generelt en manipulerende og kontrollerende person som ikke takler utfordringer. Dette har vært bevitnet av andre bare sånn for å ha sagt det, OG det påvirker også etterhvert barnet.

Slike tilfeller som dette er ikke tatt hensyn til i utarbeidelsen av loven for å si det sånn. Eller er det noe jeg skal bare fortsette å finne meg i, slik som jeg har gjort fram til nå, av hensyn til barnet? Eller skal jeg stå opp og også kjempe for meg selv og mitt eget velbefinnende for en gangs skyld? Nei vet du, jeg har svelget mine kameler, ofret mye og blitt en skuepilleren en oscar verdig, og regner med at jeg blir nødt til å fortsette med det så lenge vi er nødt til å ha kontakt pga barnet.

Jeg ser poengene dine En Mann, og jeg er enig i at når en forelder velger å flytte så langt unna at samvær med den andre hindres må man søke andre løsninger. Min sak handler derimot ikke om det, og har en del andre sider ved seg som er viktige, så vær snill og ikke bland meg og mine egenskaper som mor bort i disse likestillingsgreiene. Eller er det fortsatt jeg som er "den vanskelige"?

[Gjest En mann]

Hi her..

Jeg ser hvor du vil henn En mann, og i utgangspunktet er jeg også enig med deg. Det er imidlertid sånn at alle saker er forskjellige, og alle saker om barn og flytting havner ikke i kategorien "mor vil flytte langt vekk og ta fra far samvær med barnet". Selv om jeg ønsker å flytte barnet betyr ikke det at jeg er en egoistisk, ondskapsfull og dårlig mor. Flyttingen det her er snakk om handler heller ikke om meg, men om barnets beste, og det er heller ikke snakk om flytting til andre siden av landet (15 min kjøring til et miljø barnet kjenner fra før), slik at samvær med far er jeg innstilt på å opprettholde slik det er i dag. Far er ikke innstilt på det motsatte. Jeg spør bare; skal barnet bli tvunget til å bli boende i et miljø som ikke er det beste for barnet, for enhver pris?

Avtalen vi har nå er en midlertidig avtale/ kompromiss vi ble enige om etter bruddet, vi skulle aldri bli boende her, vi bor ikke i gangavstand til hverandre og barnet skulle gå på skole her (ingen av oss bor i skolekretsen) kun et år. (ergo; avtalen som finnes i dag er ikke egnet for delt bosted). Far var også når svtalen ble inngått innstilt på å flytte. Jeg ønsker at far og jeg skal bo i gåavstand til hverandre og ha en uke hver slik som nå, men jeg har ikke mulighet økonomisk til å flytte nærmere far, far derimot har mulighet til å flytte nærmere meg. Men det vil han ikke fordi da vinner jeg (mor)(og ja, han har sagt dette). Han har heller ingen annen tilhørighet til området vi bor i pr i dag. Fortell meg hvem av oss som er vanskelig da?

Jeg har lest side opp og side ned på nettet, i litteraturen og alt annet som finnes om barnefordelingssaker, og jeg finner ikke en eneste sak som er lik "min" sak. Ingen jeg har snakket med heller, både av fagfolk og andre, har hørt om liknende. Jeg vil ikke legge ut en masse mer om hele historien her, til det er saken for komplisert. Men jeg er en oppegående og ansvarsfull mor, og jeg er heller positiv til fars involvering i barnets liv enn det motsatte, til tross for at han har trakasert meg, spionert på meg, vært voldelig, lyver, skjeller meg ut på det groveste rett som det er og er generelt en manipulerende og kontrollerende person som ikke takler utfordringer. Dette har vært bevitnet av andre bare sånn for å ha sagt det, OG det påvirker også etterhvert barnet.

Slike tilfeller som dette er ikke tatt hensyn til i utarbeidelsen av loven for å si det sånn. Eller er det noe jeg skal bare fortsette å finne meg i, slik som jeg har gjort fram til nå, av hensyn til barnet? Eller skal jeg stå opp og også kjempe for meg selv og mitt eget velbefinnende for en gangs skyld? Nei vet du, jeg har svelget mine kameler, ofret mye og blitt en skuepilleren en oscar verdig, og regner med at jeg blir nødt til å fortsette med det så lenge vi er nødt til å ha kontakt pga barnet.

Jeg ser poengene dine En Mann, og jeg er enig i at når en forelder velger å flytte så langt unna at samvær med den andre hindres må man søke andre løsninger. Min sak handler derimot ikke om det, og har en del andre sider ved seg som er viktige, så vær snill og ikke bland meg og mine egenskaper som mor bort i disse likestillingsgreiene. Eller er det fortsatt jeg som er "den vanskelige"?

Hei igjen og takk for du svarte;)

Skulle til å spørre deg ,skal vi få barn sammen?

SMILER.

Du er ei herlig mamma, det var ikke slikt inntrykk en fikk når en leste sitt innlegg først,

Slik du beskriver det nå ville jeg svart annerledes.

Har jeg vært pappa og du mamma ville jeg ha flyttet de 15 min,dit du snakker om. Værre har det ikke vært for meg¨- det er HELT sikkert. Ser for meg et dårlig bomiljø der der er nå slik du beskriver det.

MEN jeg ville forsette delt bosted, altså flytte nærmere,gangavstand mellom oss og ha delt bosted. Har ikke på noen måte gitt meg på delt bosted for mitt kjære barn vi har hatt sammen.

Men hvorfor,ville ikke barnefar flytte egentlig,er det bare på trass,du sier noe,men hva er egentlige grunnen? Er ofte mye bitterhet ovs.da tenker en ikke slik en burde om en så det fra utsiden.

Eller er det argumenter som boligpriser osv.

Jeg hadde flyttet slik som jeg beskrev, 15 min. eks lenger vei til jobb spiller ingen rolle.

Uten å kjenne saken din slik uten videre vil en dokumentasjon av bomiljø og den korte avstanden telle til din fordel.

Dokumenter hvordan bomiljø er emd fakta og siden det r 15 min kjøring burde det være ok,å flytte uten å egenlig flytte,om du skjønner meg,

Håper dere finner ut av, men som sagt har du vært mamma og jeg pappa har jeg flytttet slik som du beskriver til barnets beste. Er det retten skal dømme etter,barnets beste og ikke foreldres ønsker.

Ser for meg at dere bor litt slik til nå at der er elementer som ikke er heldig for barnet og du ønsker et bedre utemiljø.

Regner emd dere har diskutert mye, du virker saklig og fornuftig, hyggelig med kvinne som deg. blir litt rørt nå (helt sant).

Håper du vinner fram.

Setter pris på slike kvinner som deg;))

Håper verden er full av de. (men vet den ikke er)

Klem;))

Som du sier så vet ikke jeg heller om liknende tilfeller, dette er upløyd mark.

Et tips. Det finnes en muliughet til å skrive inn på regjeringen.no. barne,fam,dep.

Mener for framtidige endringer,fortelle om din sitvasjon.

Håper å høre fra deg igjen,aller helt utfall. Dette er privat ovs.for deg så ikke legg ut alt her som du sier

[Gjest gjesten]

Hei igjen og takk for nytt svar, jeg skulle hatt å gjøre med en barnefar som tenker slik som deg :-) Ser at jeg ikke ga noe spesielt godt inntrykk av meg/ saken i de første innleggene, men det var heller ikke meningen, har lagt inn et innlegg om saken her før og fikk ganske delte meninger, så jeg var i utgangspunktet ikke ute etter svar ift saken her. Men det er uansett hyggelig at noen kan se at jeg ikke er så gal som mange skal ha det til. Slike saker er uansett vanskelige for alle, og det er mange sider av en sak som gjør det utfordrende å sette sammen bitene som skal bli til barnets beste.

Det er ikke kun negative ting med miljøet vi bor nå, men det er utfordringer og det vil bli flere utfordringer i fremtiden. Og når det finnes et enda bedre miljø, ikke langt unna, hvor barnet kan få nærhet til skole, venner og familie, som barnet ikke har nå, hvor også far har mulighet til å flytte slik at vi får gangavstand til hverandre og barnet står mer fritt til hvor det vil være, velger jeg å kjempe for det. Totalt vil både det indre og ytre miljøet bli bedre mener jeg. Far er ikke enig med meg, men det handler ikke om barnet, men om at han bare ikke vil, og for å svare på spørsmålet ditt, ja her er det mye som handler om ren trass. Økonomisk vil det være bedre for ham å flytte dit, men han bruker også argumentet med lenger avstand til jobben som grunn. Jeg ser at dersom barnet skulle byttet skole ville kanskje en vanskelig periode i begynnelsen, men jeg tror det kommer veldig an på hvordan vi som foreldre velger å hjelpe barnet gjennom det. Det er jo også sånn at barnet allerede har en tilknytning til dette miljøet, i form av familie, noen venner og utemiljø. Jeg i hvertfall vil jo også uansett sørge for å opprettholde kontakten med det gamle miljøet etterpå hvis barnet ønsker det.

Jeg tenker litt sånn at det miljøet vi nå bor i kommer uansett ikke vil å bli det samme etter at jeg har flyttet, og barnets beste ville i hvertfall ikke vært at jeg blir samværsmamma. Heller ikke at far blir samværspappa. men slik jeg ser det er det opp til far å være imøtekommende for å få til premissene for delt bosted. Hittill har han vært alt annet, men jeg håper at når man får hjelp fra en 3. person som kan komme med konkrete tanker og råd, så vil han se det samme som meg. Det har vært mange runder på familievernkontoret ift dette, nettopp fordi jeg ønsker at vi skal få til en løsning før det ender i retten. Så lang har det vært nytteløst. Redselen er jo, om saken skulle gå så langt som til rettssak, at jeg faktisk blir samværsmamma, som du sa; dette er upløyd mark. Skulle jeg "vunnet" en slik sak ville jeg uansett hva retten kom fram til av samværsbrøk med far lagt til rette for samvær med far opp til 50 %. Far har uttalt at dersom han hadde vunnet en slik sak hadde han ikke vært villig til det samme. Føler det blir litt lotto, men jeg må bare håpe på at det finnes mennesker i det systemet som kan se min side av saken og at det er det beste alternativet for barnet :-)

[Gjest En mann]

Hei;

For å bgynne på slutten din.

jeg vet at samvær 50/50 lang fra er det samme som delt bosted, En samværsforldere har samme infytelse,rettighter som en som har annenhver helg. Saværsforleldre må osg bet,bidrag uansett hvor mye han/hunhar barnet. Og ikke minst at en ikke har neo myndihet over det daglige for barnet. Mange 50/50 endre med annenhver helg som langhelg. har ikke følt meg trygg om mor hadde flyttet om jeg adde 50/50 SAMVÆR.

Det jeg har lest hittil der bostedsforelder flytter er at barnet blir igjen. Dette er neo advokater har skrevet. Det er inge selvføge barnet blir med på lasset til den forelder som flyttet.

Når det ikke er noe negativt i miljøet nå ovs,så har du nå ikke neo til din fordel.

Det at det ikke er gangavstand nå slik dere bor burde virke lettere at det ble flyttet kort på nytt.

For å sammfatte så strander dette på at BF ikke vil flytte dit mener er et bedre bomiljø for barnet. Der BM får bedre bolig, dette også BF.

Dette gjør at dere ikek blir enige om delt bosted.

Er jo egentlig en bagatell som er blitt til et mareritt (for dere begge).

Noen barn har godt av å flytte,det vet jeg. Er mange fagfolk og osgså bedrevitere som mener det negativt. (Mener her barn som bor under normale fofhold).

Det som er positivt er jo at dere begge vil ha detl bosted, det er ogs de som ahr delt bosed 60/40 eller andre brøker. dette er fullt muligom dere enes.

Nåe r det åpnet for at retten kan dømme delt bosted i enkelttilfeller.

Virker som der møtes i retten, det blir LOTTO som du sier.

Ønsker deg all lykke videre.

Klem;)

[Gjest En mann]

Til TS.

Bare et lite tillegg til i sted,

Du skriver om familevernkontor,,,, dere flere ganger ovs uten resultat.

Det er mange menn som ikke stoler på de,dette pga. BF føler han har tapt.Menn som ikke kan sankke for seg er dømt til å tape på forhånd.(Din x kan tydeligvis snakke for seg) De KVINNER som jobber der er dreven på argumenter og slåtr for ned det de ikke liker. Dette er noe som mange menn føler.

Burde det være kjønnkvotering, ansette menn der.

Vet også at det er nesten bare kvinner inne fagområdet. Våre politkere er flinke til å styre det slik de vil med tildeling av kvinner inne div.områder men ikke menn.

Hade igjen;)

[Gjest Blondie65]

Til TS.

Bare et lite tillegg til i sted,

Du skriver om familevernkontor,,,, dere flere ganger ovs uten resultat.

Det er mange menn som ikke stoler på de,dette pga. BF føler han har tapt.Menn som ikke kan sankke for seg er dømt til å tape på forhånd.(Din x kan tydeligvis snakke for seg) De KVINNER som jobber der er dreven på argumenter og slåtr for ned det de ikke liker. Dette er noe som mange menn føler.

Burde det være kjønnkvotering, ansette menn der.

Vet også at det er nesten bare kvinner inne fagområdet. Våre politkere er flinke til å styre det slik de vil med tildeling av kvinner inne div.områder men ikke menn.

Hade igjen;)

Det ER ansatt menn på familievernkontor. Det er ikke slik at dette er et yrke forbeholdt kvinner.

Utover det er jobben deres mekling og det er mange ting i vårt samfunn som dessverre fordrer at man kan fremlegge sin sak muntlig. Hvis man har problemer med å snakke for seg bør man faktisk vurdere å skaffe seg en advokat som kan gjøre jobben for en.

[Gjest En mann]

Hallo.

Det var voldsomt tilreaksjon.

Dette var generellt,det ser du.

Dette er et yrke dominert av kvinner, det vet du med Blondia selv om det finnes noen menn der.

Det er et stort flertall av kvinner.

Joda en kan ta med seg advokat, hvilke signaler gir det den andre part?

Her handler det om sammarbeid for å finne en løsning.

Er man kommet dithen at man tar med advokat til mekling er det ikke noe godt sammarbeid og en er på "tå hev" og er vaktsom.

De som selv ikke ser advokat er det jeg tenker mest på. (det vet sikkert du med Blondie-

Tror ikke du skjnte poenget mitt med dette innelegget.

PS.er ingen kvinnehater men er vel over middel reflektert over det som hender ved samlivsbrudd.

Dette vil du sikkert se av mine innegg i denne tråden.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare ønske deg lykke til.

Jeg har også bodd i gangavstand til far. Nærmiljøet var veldig dårlig for ungene. Da jeg fikk økonomisk mulighet så flyttet jeg for å gi unger bedre oppvekstvilkår. Stedet valgte jeg ut i fra hva som var best for unger og ikke hva som var best for meg. Fra å kunne gå så ble det 15 min. med bil. Her hadde vi ikke 50/50 men såkalt vanlig samvær. Far kunne ikke flytte etter da han ikke hadde økonomi til det. Da han flyttet et par år senere så valgte han å flytte der han ville og ikke i forhold til å komme nærmere unger.

[Gjest En mann]

Jeg vil bare ønske deg lykke til.

Jeg har også bodd i gangavstand til far. Nærmiljøet var veldig dårlig for ungene. Da jeg fikk økonomisk mulighet så flyttet jeg for å gi unger bedre oppvekstvilkår. Stedet valgte jeg ut i fra hva som var best for unger og ikke hva som var best for meg. Fra å kunne gå så ble det 15 min. med bil. Her hadde vi ikke 50/50 men såkalt vanlig samvær. Far kunne ikke flytte etter da han ikke hadde økonomi til det. Da han flyttet et par år senere så valgte han å flytte der han ville og ikke i forhold til å komme nærmere unger.

Hei.

Du har hadde ikke samme problemstilling som TS, de har delt bosted. Den gang dere inngikk avtale eksisterte nok ikke delt bosted,?

Du skriver at far valgte å flytte etter noen år, da var båndene til barna allerede redusert vil jeg anta.

Jeg har skrevet noe om dette lenger framme i tråden,bl.a, med at samværsforlelder blir en slags reserve uten myndighet til å gjøre noen inngripen, han bare deltar.

Når du flyttet,hadde ikke BF økomi, pga, div sikkert. (vil ikke mene noe om det i dette innlegg,enslige menn ovs).

Trådskriver flytter pga. av ta hun ikke har råd å flytte nærmere far til barnet,her er det motsatt av deg.

Det er en vesentlig forskjell opp mot forholdet til den andre forelder.

Forstår dere hadde 50/50 samvære som fungerte før du flytett med ble dårligere etter hvert.

Dette kan være mange årsaker men den reserverollen,uten bestmmelse mulighter er vond. Dette ser nok de fleste.

Du flyttet påga bedre oppvekstvilkår for barne uten tanke for deg selv,og barnefaren sier jeg.

ER MANGE MENN SOM IKKE HAR FORSTÅTT DET DEN GANG DE INNGIKK AVTALE OM 50/50 SAMVÆRE, HVA OM MOR FLYTTER,

Vet om pliktoppfyllende fedre som har fått sammbrudd pga.

Det som kvinner kaller drittsekker BRYR SEG IKKE om barn, følger ikke opp,bet,ikke bidrag, og lever like lett,

Er dette rettferdig?

Er ikke meningen å være slem eller provoserdende,det skjønner du sikkert av mine tidligere innlegg.

Er intressert i problemstillingen.

Takk for intr,innlegg.

[Gjest gjesten]

Hei igjen, hyggelig med litt debatt rundt dette :-)

Jeg er så enig med deg En Mann; tilfellene der den ene forelderen tar med seg barna og flytter langt av gårde er ikke heldige, og slik sett er de lovendringene som har kommet veldig positivt nytt. Men så har man da slike tilfeller som mitt da, som faller innunder samme lov, men utgangspunktet for lovendringene var helt andre saker. Slik det står i alle forarbeidene til loven (ikke ved delt bosted); flytting over kortere avstander og i tilfeller der flyttingen ikke vesentlig forverrer samvær med den andre forelderen, krever som regel ikke samtykke. Dette synes jeg er en god måte å formulere på og det legger en del føringer til hvordan den forelderen som velger å flytte må ta med i vurderingene sine.

Jeg håper jeg ikke forvirrer noen når jeg bruker ordet "samvær" i innlegget mitt tidligere, jeg refererer da kun til tiden barnet har hos far/ mor som "samvær", ikke hovedforsørger/ samværsforelder. Om far i mitt tilfelle vil opprettholde delt bosted er det helt ok for meg, men etter det jeg har lest meg til kommer nok ikke retten til å dømme delt bosted, jeg ser det uansett slik at her er det far som må være imøtekommende ift å få til premissene for delt bosted, og det er jeg bare positiv til.

Jeg skriver ikke at det er bare positive sider ved miljøet her vi bor nå, jeg skriver det så klart er noen positive sider ved det, men det er det overalt. Det er imidlertid en rekke utfordringer nå, som vil bli bare enda mer utfordrende i fremtiden, bl.a. pga avstander.

Og ja, dette er bagateller som har blitt til et mareritt, virkelig. Det føles ikke annet enn dumt at vi ikke klarer å bli enige om dette. Men jeg har ofret mye denne tiden, og nå er det også far sin tur til å være imøtekommende. Jeg skrev noe om den tidligere historien mellom han og meg, det er ikke lett å forholde seg til, å alltid måtte late som ingen ting ovenfor barnet. Men man gjør nå det. Når det kun er meg som har sett denne siden av ham, og når han greier å vri alt rundt ovenfor alle andre ved hjelp av sine taleferdigheter, sjarm, benektelser og løgner, nei da er det jammen ikke lett.

Historien om familivernkontoret er lang i dette tilfellet, vi har en kvinnelig megler, tafatt er det eneste ordet som beskriver godt nok. Ingen råd, forslag eller noe i noen som helst retning, og hun er verken positiv eller negativ til NOE av det verken jeg eller far kommer med. Men det er jo også å megle de er satt til å gjøre. Jeg skulle bare ønske at noen kunne satt foten ned og sagt et og annet om hva som er fornuftig å tenke og som vil være det beste for barnet.

[Gjest En mann]

Hei igjen, hyggelig med litt debatt rundt dette :-)

Jeg er så enig med deg En Mann; tilfellene der den ene forelderen tar med seg barna og flytter langt av gårde er ikke heldige, og slik sett er de lovendringene som har kommet veldig positivt nytt. Men så har man da slike tilfeller som mitt da, som faller innunder samme lov, men utgangspunktet for lovendringene var helt andre saker. Slik det står i alle forarbeidene til loven (ikke ved delt bosted); flytting over kortere avstander og i tilfeller der flyttingen ikke vesentlig forverrer samvær med den andre forelderen, krever som regel ikke samtykke. Dette synes jeg er en god måte å formulere på og det legger en del føringer til hvordan den forelderen som velger å flytte må ta med i vurderingene sine.

Jeg håper jeg ikke forvirrer noen når jeg bruker ordet "samvær" i innlegget mitt tidligere, jeg refererer da kun til tiden barnet har hos far/ mor som "samvær", ikke hovedforsørger/ samværsforelder. Om far i mitt tilfelle vil opprettholde delt bosted er det helt ok for meg, men etter det jeg har lest meg til kommer nok ikke retten til å dømme delt bosted, jeg ser det uansett slik at her er det far som må være imøtekommende ift å få til premissene for delt bosted, og det er jeg bare positiv til.

Jeg skriver ikke at det er bare positive sider ved miljøet her vi bor nå, jeg skriver det så klart er noen positive sider ved det, men det er det overalt. Det er imidlertid en rekke utfordringer nå, som vil bli bare enda mer utfordrende i fremtiden, bl.a. pga avstander.

Og ja, dette er bagateller som har blitt til et mareritt, virkelig. Det føles ikke annet enn dumt at vi ikke klarer å bli enige om dette. Men jeg har ofret mye denne tiden, og nå er det også far sin tur til å være imøtekommende. Jeg skrev noe om den tidligere historien mellom han og meg, det er ikke lett å forholde seg til, å alltid måtte late som ingen ting ovenfor barnet. Men man gjør nå det. Når det kun er meg som har sett denne siden av ham, og når han greier å vri alt rundt ovenfor alle andre ved hjelp av sine taleferdigheter, sjarm, benektelser og løgner, nei da er det jammen ikke lett.

Historien om familivernkontoret er lang i dette tilfellet, vi har en kvinnelig megler, tafatt er det eneste ordet som beskriver godt nok. Ingen råd, forslag eller noe i noen som helst retning, og hun er verken positiv eller negativ til NOE av det verken jeg eller far kommer med. Men det er jo også å megle de er satt til å gjøre. Jeg skulle bare ønske at noen kunne satt foten ned og sagt et og annet om hva som er fornuftig å tenke og som vil være det beste for barnet.

Hei igjen;))

Smiler du er jammen flott.

Vil mer og mer ha barn med deg;))

Du fant lovforabeidene på lovadata.no?

At jeg ikke tenkte på lovforabeider.

De taler din sak slik som du refferer de,kan ikke skjønne noe annet.

Men vel lurt du skaffer deg advokat før saken skal opp.

Hvis dere ikke blir enige.

Er det lurt å gjøre barnefar oppmerksom lovforarbider?

Kommer vel an på hva du ønsker, du tenker mintanker?

Kan jo hende han allerede vet om lovforabeider.

Lovforarbeider blir lagt til grunn for en rettslig avgjørelse i følge det jeg har lært.

Er en begrenset mulighet til å dømme delt bosted med det forutsetter et godt sammarbeid.

Med deres historie er vel det vanskelig?

Noe helt annet,takk for en sakelig hyggelig diskisjon med deg TS;)

Må få sagt dette til deg.

Har ikke vært noe innpå her nå før i det siste,kom over ved en tilfeldighet.

Er da det mest kosntruktve reflekterte mennesket jeg har vært borti på innleggene her.

Har skrevet litt på dette forumet og litt på samliv,

Finnes noen intr,tråder sett fra min side.

Klem på ei superflott mamma;))

[Gjest gjesten]

Hehe det er godt noen også kan se min side av saken her, og at jeg tross alt kanskje ikke er så skrullete likevel :-)

Nei, jeg har ikke sett på lovdata, men søkt på google ganske enkelt, søker man på akkurat den setningen jeg skrev om flytting over kortere avstander kommer det opp mye, både NOUer, diverse forarbeider og innspill/ vurderinger fra mange organisasjoner. Slik det står skrevet i disse, hadde vi ikke hatt "delt bosted", kunne jeg bare flyttet og barnet også, nettopp fordi flyttingen ikke er langt vekk, samt at samvær opprettholdes slik det er i dag. Men delt bosted blir jo en annen ting som krever samtykke fra begge uansett, men jeg kan ikke tenke meg at de har så heeelt andre meninger ift flytting og delt bosted i retten heller. Håper jeg.

Jeg har allerede sagt dette til far, men det hjelper fint lite. Advokat har jeg allerede kontaktet, sendte en beskrivelse av situasjonen og ba om en juridisk vurdering. Vurderingen går i min favør, og de mener å kunne argumentere for min sak. Etter 5-6 runder på familivernkontoret uten å ha kommet noe videre synes jeg det var greit å høre hva den juridiske vurderingen er, og jeg fikk også en ganske nøytral og fin vurdering synes jeg. Jeg har ikke enda informert om at jeg har kontaktet advokat, synes ikke rett før/ i jula er en god tid for det. Det kan jo også tenkes at far kommer på andre tanker når jeg faktisk viser at jeg mener alvor. Stevning får komme senere dersom dette heller ikke fører frem.

At vi skulle fått delt omsorg i retten kan jeg aldri tenke meg, men hvem vet. Med de elementene som saken innebærer og lite samarbeidsvilje fra fars side tviler jeg på det. Jeg er uansett hva retten måtte komme fram til innstilt på at barnet skal ha så mye samvær med sin far som mulig. Det er jo det beste for barnet :-)

[Gjest En mann]

Hehe det er godt noen også kan se min side av saken her, og at jeg tross alt kanskje ikke er så skrullete likevel :-)

Nei, jeg har ikke sett på lovdata, men søkt på google ganske enkelt, søker man på akkurat den setningen jeg skrev om flytting over kortere avstander kommer det opp mye, både NOUer, diverse forarbeider og innspill/ vurderinger fra mange organisasjoner. Slik det står skrevet i disse, hadde vi ikke hatt "delt bosted", kunne jeg bare flyttet og barnet også, nettopp fordi flyttingen ikke er langt vekk, samt at samvær opprettholdes slik det er i dag. Men delt bosted blir jo en annen ting som krever samtykke fra begge uansett, men jeg kan ikke tenke meg at de har så heeelt andre meninger ift flytting og delt bosted i retten heller. Håper jeg.

Jeg har allerede sagt dette til far, men det hjelper fint lite. Advokat har jeg allerede kontaktet, sendte en beskrivelse av situasjonen og ba om en juridisk vurdering. Vurderingen går i min favør, og de mener å kunne argumentere for min sak. Etter 5-6 runder på familivernkontoret uten å ha kommet noe videre synes jeg det var greit å høre hva den juridiske vurderingen er, og jeg fikk også en ganske nøytral og fin vurdering synes jeg. Jeg har ikke enda informert om at jeg har kontaktet advokat, synes ikke rett før/ i jula er en god tid for det. Det kan jo også tenkes at far kommer på andre tanker når jeg faktisk viser at jeg mener alvor. Stevning får komme senere dersom dette heller ikke fører frem.

At vi skulle fått delt omsorg i retten kan jeg aldri tenke meg, men hvem vet. Med de elementene som saken innebærer og lite samarbeidsvilje fra fars side tviler jeg på det. Jeg er uansett hva retten måtte komme fram til innstilt på at barnet skal ha så mye samvær med sin far som mulig. Det er jo det beste for barnet :-)

Hei;)

Fant dette du reff.til.

Stemmer lovforarbeider går via storting,regjering.

Heter visst odelsting proposisjoner, husker litt nå.

Håper det ordner seg;)