Vil ha en ny start på livet!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 16 år, fyller 17 i 2011. Jeg har overhodet ikke orden på livet mitt. Jeg er lettere deprimert, sjeldent glad og klarer snart ikke mer.

Jeg vet det er normalt å føle det slik i den alderen jeg er i, men jeg har opplevd så mye mer enn folk kan forestille seg.

Moren og faren min gikk hver til sitt når jeg var knappe 5 år, jeg husker det som om det var igår. Barndommen min oppigjennom har langt ifra vært lett, da min far fant seg det man kaller den onde stemor. De giftet seg og den dag idag er jeg hverken på talefot med den dama, eller bor hos min far. Har ikke vært der på drøye 1 år og 9-10 mnd!

Jeg har fått mye av barndommen min ødelagt og sitter derfor igjen med verdens vanskeligste og vondeste følelse. Jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til, eller hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke gå mere inn på dette, da det ikke er den største delen av saken.

Jeg ønsker å flytte! Jeg ønsker å få orden på livet mitt, få en ny start og leve livet. Prøve å gjøre det beste ut av det!

Mye av grunnen til dette er det nevnt ovenfor.. Det er også mange andre grunner til at jeg vil starte på nytt. Jeg og min mor krangler. Vi krangler så mye og ofte at jeg klarer ikke mer, noe hun heller ikke gjør. Det tærer inn på begge parter.

Jeg har også hatt en del problemer med venner. I vår så mistet jeg kontakt med den gjengen jeg hang med, og har ikke kontakt med de den dag i dag. Jeg fikk nye venner på videregående og trives godt i lag med de, og er fortsatt med 4 av mine "gamle" venner. Av og til kan jeg føle meg så ensom, så ensom at jeg ikke klarer å trekke på smilebåndet engang. Det er vondt.

Det har seg også sånn at i byen jeg bor i (østlandet), så sprer rykter seg fortere enn vi bytter truser. Man har omtrent ikke privatliv, for her skal en eller annen alltid finne en feil ved deg som de kan rakke ned på! Baksnakking er også en hverdagslig greie i denne byen. Det blir for dumt av 16-18 åringer å snakke dritt om personer til en hver tid (dette gjelder ikke bare meg, det er baksnakking om alt og alle). Det er slitsomt og ikke minst unødvendig å bruke tid på. Jeg vet at man ikke skal bry seg om rykter, men ekelte ganger tar ting kaka!

Jeg vil som sagt flytte. Starte ett liv for meg selv. Jeg vet jeg er ung, men tror det kunne vært det beste for både meg og mamma! Vi trenger tid ifra hverandre. vi kan ikke leve i kranglig flere ganger daglig.

Det jeg egentlig skulle spørre om her er om hva dere synes om at ei 16, snart 17 år gammel jente vil flytte for seg selv, til en annen by, gå på skole selvfølgelig, og klare seg selv?

Jeg vil flytte langt. Komme meg vekk for 1 år, for så å heller komme tilbake igjen. Jeg må finne meg selv! Jeg tenker på Haugesund, Stavanger, Kr.Sand el. lignende? Hva hadde dere sagt om dattern deres ville gjort dette, for hennes og mors eget beste? Jeg har det ikke bra.

Håper noen kan svare meg Takk!

[AnonymBruker]

Ingen som sjekker ut tråden?

[AnonymBruker]

Kanskje et år på folkehøgskole kan være noe?

Usikker på når man evt kan gjøre det, men nå er det ikke mer enn 2-3 år før du forlater redet for å studere uansett, ikke noe moro tid, men tro meg når jeg sier at den tida du er inne i nå går sinnsykt fort.

[AnonymBruker]

Det er mange som bor borte når de går på videregående, f eks er det veldig vanlig om man går på landbruksskole, men også andre studieretninger. Da finnes det ofte internat eller mulighet for å leie hybel privat på skolestedet.

[rachel who]

Å flytte kan være en fin måte å få en ny start på :-)

Husk bare på å sjekke ut at det er gode muligheter for jobb/skole.

Lykke til. :-)

[etvisningsnavn89]

For all del, det kan være godt for deg med en ny start.

Starte for deg selv, og ikke la fortiden din bli til deg. Du er ikke moren din, faren din, eller fortiden din. Du kan starte din egen historie, som kan bli riktig så bra. Nye relasjoner, nye omstendigheter kan hjelpe til med nettopp dette.

Søk deg inn på vgs/annen skole/folkehøyskole, eller bare ta noen friår og jobb, et helt annet sted. Prøv samtidig å oppsøk psykolog på det nye stedet, sp du kan få hjelp i en veldig viktig fase av livet sitt.

Ønske deg masse lykke til Life is yours

[AnonymBruker]

Jeg flyttet på hybel (først via barnevernet da jeg var 15) og så da jeg var 16.

Det funka fint,så lenge du klarer deg over ensomhetskneika - for flytter du til et nytt sted - du må regne med at det er folk som baksnakker like ille der og. Men lykke til med alt sammen - tror du kan klare det!

[tantethea]

Kjære deg

Da jeg var 16 år flyttet jeg halveis hjemmefra, og da jeg var 17 gjorde jeg det på ordentlig. Det har langt ifra vært lett, og mange ganger ønsker jeg at jeg ble hjemme. Men det hadde kanskje vært like vanskelig.

Jeg foreslår at du søker deg inn på en folkehøgskole, eller en videregående som fungerer som internat. Da vil du ha voksne rundt deg, og et sted å bo + et sosialt nettverk. Selv om du er stor, og selv om du sikkert er ansvarlig, er det utrolig deilig å ha noen som er enda mer voksne rundt seg. Det er også veldig vanskelig å få endene til å møtes om du må jobbe ved siden av skolen osv.

Har du gjort deg opp noen fler tanker om dette? Får jeg lov til å foreslå at det kanskje kunne vært bra med en psykolog også?

Det er ikke farlig, dumt, nedverdigende eller kjipt å gå til psykolog. Og om du har opplevd mange nedturer i livet, kan det være bedre å få tømt seg før, enn senere.

Lykke til!

Mvh Tantethea

[tantethea]

Ps: Jeg synes du virker veldig reflektert og svært modig! Men husk også at om du flytter langt vekk i den perioden av livet, kan det også være vanskelig å holde kontakt med venner der du kommer fra.

[Silje_Mor]

For det første vil jeg bare si at det høres ut som du kommer fra Kongsvinger, for der er det enormt mye rykter...

Er det sikkert alle andre steder også så klart, men jeg føler at i Kongsvinger er det ekstremt

Over til det du lurer på.

Jeg klarte meg kjempe bra når jeg flyttet hjemmefra i din alder og har klart meg fint siden. Jeg bodde på hybel og gikk på skole. Var utrolig deilig å få begynt på nytt et sted, der ingen kjente meg

uansett, lykke til videre! Håper du finner ut hva som er best for deg

[Gjest thelife]

det kan du ha godt av. lykke til! :gjeiper:

[AnonymBruker]

*bump*

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du hadde trengt en ny start og ett nytt kapittel! prøv! lykke til.