Hater at det fortsatt plager meg... :(

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon. For et år siden var jeg sammen med en gutt. Bestevenninna mi spleiset jeg med et familiemedlem av min kjæreste. Og Broren til min kjæreste fikk seg dame, som nå er min nye bestevenn. Alle var glade.

Så ble det slutt mellom meg og kjæresten fordi han var utro. De to er sammen nå. Jeg mista bestevenninna mi fordi hun tok hans side og ble venn med hans nye dame. Hun nye bestevenninna mi er fortsatt min nærmeste og hun er en kjempegod venn.

Men nå er jeg så utafor. savner slik det var før. De tre parene går ofte ut sammen og tilbringer mye tid sammen (som feks akkurat nå) og jeg er singel og alene. Hun gamle venninna mi og eksen min er jeg så frustrerte på fordi de oppførte seg så dumt, mens jeg føler at jeg er offeret i situasjonen. Og verden er urettferdig. Selv om de var de "slemme" er det de som sitter igjen med kjærester, lykke, samboere og flere venner, noe jeg syntes de ikke fortjener.

Jeg syntes at jeg fortjener lykke snart. Jeg tror på karma og jeg vil at de skal ha en samvittighet. Det plager meg nå at de sitter og spiser middag sammen, og har det så fint. Jeg kan jo ikke være med, ikke at jeg ville det heller, men...

Føler meg ganske alene nå. Måtte bare få ut litt, for jeg hater å føle meg slik. Jeg er fortsatt bitter på eksen og venninna mi, selv om jeg aldri gjorde noe for å gjøre livet dems surt, jeg vil at de skal ha en samvittighet og vite at de gjorde dumt, men det har de ikke...

Jeg savner når jeg var sammen med eksen min og de middagene vi hadde da. Hvor lykkelig jeg var og hvor stor vennekrets, trygghet, kjærlighet og selvtillit jeg hadde da. Det var det beste året i mitt liv.

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det. Er det 1 år siden bruddet skjedde? Slike ting tar tid. Jeg har det på samme måte, det er så vondt å se på at andre går videre mens man selv sitter igjen og har det vondt. Og kverner på de samme vonde tankene om og om igjen.

Min samboer var også utro og de er sammen ennå. Det er 1 år siden jeg ferska dem etter at jeg og han hadde vært sammen i mye mer enn 10 år. Her er det barn involvert så jeg må dessverre ha noe kontakt med han og jeg får også en del info fra ungen om hvordan han og hun har det. Info jeg gjerne skulle være foruten.

Hun har overtatt ikke bare han men også svigerfamilien min, eller eks svigerfamilien bør jeg vel si. Felles venner har jeg i all hovedsak fått beholde fordi de aller fleste syntes han/de oppførte seg veldig dårlig i forhold til å gjøre ting i rett rekkefølge.

Skulle ønske at karma funket, men det ser dessverre ikke slik ut. All fornuft sier at jeg bare må legge det bak meg og gå videre, men jeg bruker så sinnsykt mye tid på å tenke på hvor indelig jeg hater dem begge to og alt jeg ønsker skal hende med dem. Men de går videre og har det så fint så. Er så lei av å være sint og bitter, men alt jeg tenker på er hvor inn i h de lurte meg og hvor mye jeg hater dem. Vil ikke ha det sånn lenger!! Så hvis noen har oppskrift på hvordan man går videre, kom med det!

[AnonymBruker]

Enig med deg. Vi fikk ikke barn heldigvis, men sviket er der. Og frustrasjonen over hvordan de fortsatt er sammen, når jeg mener de fortjener å ha det verre enn jeg har det. Nærmer meg tredve år, og trodde han var den jeg kunne få barn med og gifte meg med. Får vel nesten si at det er bra utroskapet skjedde før vi var mer etablert, men..

[waco]

Det er helt miserablet å betrakte andre menneskers lykke når man selv er ulykkelig. I hvertfall når du vet at deres lykke bunner i din ulykke, en forutsetning for at de kan ha det bra er at er sammen, og det går utover deg. Derfor er kanskje nytelsen deres enda litt større?

Jeg tror også på karma, men noen ganger må du hjelpe karmaen litt. Kanskje du kan skape litt gnissninger i forholdet deres på en eller annen måte? Et lite nålestikk? Du vet det er de usynlig sprekkene på glass som er farligst. Skal man prøve å skade noen så hadde jeg brukt lang tid. Det har jeg lært av rettsvesenet.

[AnonymBruker]

Jeg tror også på karma, men noen ganger må du hjelpe karmaen litt. Kanskje du kan skape litt gnissninger i forholdet deres på en eller annen måte? Et lite nålestikk? Du vet det er de usynlig sprekkene på glass som er farligst. Skal man prøve å skade noen så hadde jeg brukt lang tid. Det har jeg lært av rettsvesenet.

Noen tips?

[Steinar40]

Livet er ikke rettferdig.

Rettferdighet må man altså sørge for selv. Innenfor rimelighetens grenser.

Og et godt tips da er å sørge for at det IKKE går ut over eventuelle barn. Noe det ofte gjør.

Men så lenge det ikke går ut over uskyldige i sammenhengen, så trenger man jo selvfølgelig ikke akkurat å anstrenge seg for hjelpe den andre lenger. På noen som helst måte.

Og når det gjelder såkalt karma, så kan du sikkert glede deg til at det nye forholdet kommer til å ryke også - før eller senere. Ingenting varer evig i denne verden og i dette livet.

For deg er imidlertid det beste å bare fortrenge alt sammen snarest mulig.