Jula endte i pengekrangel med søsteren min...

[AnonymBruker]

Så var julen på hell og søsteren min med samboer på vei hjem, de bor i utlandet. Julen har forsåvidt vært hyggelig, helt til i dag hvor vi endte i en stor krangel. Først litt bakgrunnsinformasjon:

Søsteren min er tre år yngre enn meg og flyttet hjemmefra (utenlands) rett etter videregående, dette er nå åtte år siden, hun er nå etablert med samboer (som er fra stedet der hun bor), leilighet og god jobb. De planlegger giftemål, rekkehus og barn i løpet av de nærmeste årene og det er ingenting som tyder på at de kommer til å flytte til Norge. De trives der de bor og har tett og nær kontakt med hans familie, som han er svært knyttet til. Foreldrene hans er syke og han bruker mye av fritiden sin på å hjelpe dem. De er svært sjelden hjemme i Norge. I år har de vært her to ganger sammen (tre dager i påsken og tre dager nå i julen) og søsteren min var hjemme et par dager i sommer. De reiser mye og prioriterer det fremfor familiebesøk i Norge. Når søsteren min er hjemme er hun svært opptatt av at hun er gjest og blir irritert om ikke alt er "perfekt" og hun bidrar kanskje med å ta av bordet en gang eller to i løpet av oppnholdet.

Jeg har alltid vært den hjemmekjære, jeg har bosatt meg 20 minutter fra foreldrene mine og har tett og nær kontakt med dem. Mamma er kronisk syk og jeg hjelper henne mye med praktiske ting som kjøring til behandlinger og sånt. Pappa jobber mye, mens jeg jobber deltid og har tid til å stille opp. Fordi jeg stiller opp mye og det blir kjøring flere ganger i uka får jeg innimellom noen 100-lapper av mamma eller pappa som et bidrag til å dekke bensinutgiftene mine, noe jeg setter pris på. Dersom det bare hadde vært snakk om en kjøretur i ny og ne hadde jeg aldri tatt i mot pengene, men fordi det faktisk dreier seg om faste avtaler to til fire ganger i uka synes jeg det er greit at de betaler litt for bensinene - det hadde jo kostet penger om mamma skulle tatt buss eller taxi også.

Det at jeg får penger til bensin kom plutselig opp i dag og det reagerte samboeren til søsteren min svært sterkt på. Han mener at det er helt feil å ta imot penger fra foreldre for å hjelpe dem, at det skulle bare mangle at jeg stilte opp for dem, siden de stilte opp for meg gjennom hele oppveksten etc. At det dreier seg om penger for å dekke utgiftene jeg faktisk har til bensin, og ikke "lønn" for jobben var han ikke villig til å høre på. Jeg er fæl og egoistisk og burde visstnok skamme meg. Søsteren min hang seg mer opp i at det er urettferdig at jeg får penger av mamma og pappa og hun får ikke noe. Det er ikke sant at hun ikke får noe, de gir henne litt penger innimellom, f.eks. da hun og samboeren var i New York fikk de litt penger, og når mamma og pappa besøker dem blir det alltid spandert opp til flere måltider på restaurant og søsteren min får ofte litt klær eller noe om hun går i butikker med dem.

Måtte bare tømme meg for litt frustrasjon - jeg er forstatt forbanna !

[Kosemose]

Herregud, dette må du bare heve deg over. Tenker det føles godt for foreldrene dine å dekke noe av bilutgiftene du har når du kjører så mye på moren din. Da er det lettere for dem å spørre deg om kjøring. Stakkars deg, dette hørtes utrolig kjipt ut.

[katt1]

Tøm deg her du og drit i det.

Du hjelper dine foreldre og de hjelper deg.det skal ikke en søster legge seg opp ,i alle fall ikke manen hennes.

[AnonymBruker]

Greit at man skal stille opp for foreldre da de har gjort mye for en selv når man vokste opp, men i din situasjon synes jeg det er snilt av foreldrene dine og bidra litt til bensin, da du kjører ganske mye frem og tilbake for å hjelpe. At søsteren din henger seg opp i hva du får og hun ikke får - viser at hun er litt barnslig (i mine øyne). Hun bor ikke i Norge og kan derfor ikke hjelpe, hvorfor skal foreldrene deres da sende et par hundrelapper??

Hva samboeren til din søster måtte mene er hans sak, ikke heng deg opp i det. Hvis du får flere kommentarer så syns jeg du skal si; Det er sånn vi løser det, og det er ikke noe du har med å gjøre. Enkelt og greit!

Håper søsteren din innser hvor urimelig hun er, men hev deg over det. Du er der og hjelper foreldrene dine, noe hun ikke er da hun ikke bor i Norge lenger.

[CafeLatte]

Jeg er enig med dem det er helt feil å ta imot penger fra foreldrene dine for å hjelpe dem.Men om du er en fattig student med dårlig betalt jobb så skjønner jeg at du ikke har råd til det.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med dem det er helt feil å ta imot penger fra foreldrene dine for å hjelpe dem.Men om du er en fattig student med dårlig betalt jobb så skjønner jeg at du ikke har råd til det.

Nå vrir du på det akkurat som samboeren til søsteren min...

Poenget er at jeg får IKKE penger for jobben, men noen 100-lapper i ny og ned som et BIDRAG til å dekke de faktiske UTGIFTENE jeg har. Jeg får ikke "lønn" for selve jobben!

TS

[Anglofil]

Synes dette er svært smålig av både din søster og hennes samboer. Jeg synes faktisk det er litt på sin plass at de bidrar til merutgifter, de slipper tross alt å bruke penger på taxi eller buss som du sier. Jeg forstår deg veldig godt, og så lenge du ikke fremstår som en som bare krever, så fatter jeg ikke at din egen søster ikke kan unne deg disse pengene.

Mvh Yvonne

[Gjest Mann_32]

Hvis du hadde en enorm inntekt hadde det kanskje ikke vært så nødvendig at du fikk de pengene, men utenom dette er det jo bare naturlig at du får noen små innskudd.

Hvis de tjenestene du gjør skulle blitt kjøpt inn andre steder hadde det sikkert kostet det tidoble. Egentlig burde søsteren din (og den ufordragelige samboeren) spyttet inn penger de og.

Fysj så urettferdig, du har min fulle sympati.

[CafeLatte]

Nå vrir du på det akkurat som samboeren til søsteren min...

Poenget er at jeg får IKKE penger for jobben, men noen 100-lapper i ny og ned som et BIDRAG til å dekke de faktiske UTGIFTENE jeg har. Jeg får ikke "lønn" for selve jobben!

TS

Ok da missforståd jeg. Jeg trodde du fikk penger hver gang du utførte jobben. Da skjønner jeg at du reagerer på det. Du skal ikke ha dårlig samvittiget i det hele tatt, du hjelper hvertfall dine foreldre.

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt høy inntekt hadde jeg selvsagt ikke tatt i mot pengene, men da hadde jeg vel sannsynligvis jobbet mer og ikke hatt mulighet til å stille opp like mye som nå. Jeg har aldri bedt om å få ei krone, dette er noe mamma og pappa gjør helt uoppfordret, så det er overhodet ikke snakk om at jeg krever noe som helst.

TS

[Gjest Blondie65]

Forslag: slutt å snakke om det foran søsteren og samboeren. Når det kommer opp - vær enig om at de bidrar til å fylle drivstoff en gang i blant som takk for kjøring flere ganger i uken. Altså: understrek at det ikke er penger man får "hver gang" og at det faktisk går til en faktisk utgift.

Din søster er smålig. Hva din mor og far gjør med pengene er deres sak. Lever selv med denne typen "urettferdighet" - mine søsken får mye mer enn meg, noe jeg enten kan irritere magesår på meg selv av eller leve med og bestemme meg for at det er mine foreldres penger og at de gjør hva de vil. I vårt tilfelle er det dog ikke snakk om dekning av reelle utgifter men "X har jo barn skjønner du vel".

[Bonito]

Hev deg over det du TS, syntes de virker smålige. En annen ting man bør tenke på er jo at det kanskje føles godt for TS sine foreldre å kunne gi litt tilbake også. Det er ikke alltid like ålreit å være den som alltid får. Selv om det ikke forventes at man skal gi noe tilbake for slik hjelp.

[Meaty]

Herregud, dette må du bare heve deg over. Tenker det føles godt for foreldrene dine å dekke noe av bilutgiftene du har når du kjører så mye på moren din. Da er det lettere for dem å spørre deg om kjøring. Stakkars deg, dette hørtes utrolig kjipt ut.

Jeg mener at dette faktisk er hovedpoenget her. Det å føle seg som en byrde er en utrolig ekkel følelse, og jeg vil tro at det faktum at de får stikke til deg et par lapper i ny og ne, gjør det litt lettere for dem å ta imot hjelpen din.

Da jeg var tenåring, passet jeg ofte på mine to yngre kusiner, som vokste opp i nabohuset. Dette syntes jeg var stor stas, og jeg mente at jeg ikke trengte noen betaling for dette. Men tanta mi insisterte på at jeg tok imot pengene hun ga meg, nettopp fordi "da var det lettere å spørre om en tjeneste en annen gang".

Jeg skjønte det ikke så godt da, men etter at jeg ble voksen har jeg forstått logikken i dette.

Endret 26. desember 2010 av Meaty

[lilleGrethe]

Støtter opp om deg og flere gode poenger i kommentarene over. Dette burde ikke være noe å krangle om, så jeg håper dere kan få fred med søsteren og hennes familie.

[AnonymBruker]

Takk for svar og tilbakemeldinger:-)

Det var ikke noe jeg tok opp, jeg synes egentlig at det er en sak mellom meg og foreldrene mine, som hverken søsteren min eller samboeren har noe med. Det var en uheldig kommentar fra min mor som fikk søsteren min til å reagere og vips så var kaninen ute av hatten. Jeg har ikke noe ønske om at det skal bli en langvarig, bitter konflikt ut av dette, og jeg er ikke interessert i å diskutere det med søsteren min og samboeren. Hva de mener får være opp til dem, de bor uansett så langt unna at de ikke bidrar med noe i hverdagen.

Et annet irritasjonsmoment er vel at til tross for at søsteren min gjør forsvinnende lite for å hjelpe foreldrene våre får hun alltid veldig mye ros for de små tingene hun gjør. Det er ingen som "ser" alt jeg gjør (bortsett fra foreldrene våre), det er bare en selvfølge og jeg får aldri høre at det er flott at jeg stiller opp så mye. I fjor høst ble f.eks. mamma akutt syk og ble lagt inn på sykehuset. Pappa var bortreist den helgen det skjedde og det var jeg som måtte ordne opp i alt og som satt på sykehuset og våket over mamma. Jeg skulle egentlig vært på jentetur til London den helgen, men ble selvsagt hjemme siden pappa var bortreist. Jeg har aldri fått noe "kred" for at jeg stilte opp den helgen, men da søsteren min kom på besøk to uker senere, etter at hun var utskrevet snakket alle om hvor fantastisk det var at hun kom hele veien hjem for å besøke sin syke mor.

Jeg høres kanskje sjalu og bitter ut, men det er et irritasjonsmoment at jeg alltid tar grovarbeidet og så kommer søsteren min hjem og "skummer fløten"... Da er det i alle fall godt å vite at mamma og pappa ser innsatsen min og setter pris på den, siden ingen andre i familien gjør det.

TS

[Jade]

Foreldrene dine er kjempeheldige som har deg! Jeg er sikker på at de er kjempetakknemlige!

[Gjest Blondie65]

Det vil alltid være unntakene som synes. Og hva er egentlig fantastisk med at et barn drar hjem for å besøke sin syke mor? Det skulle da bare mangle at man setter i sving det man kan for å greie det? Hev deg over disse kommentarene. Det viktigste er at de du faktisk hjelper ser dette og setter pris på det, noe det virker som de gjør.

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon som deg, TS: jeg er den av søsknene som bor nærmest moren vår, jeg jobber deltid og er den som alltid kjører henne til behandlinger. Eneste forskjellen er at jeg ikke får noen verdens ting for det. En gang måtte jeg bruke den siste femtilappen jeg hadde, to dager før lønningsdag, på bensin for å kjøre henne til behandling. Hun visste at det var siste rest av penger, men tilbød seg likevel ikke å betale bensinen...

Jeg synes søsteren og svogeren din er smålige, og jeg synes det er utrolig teit å henge seg opp i at moren din dekker utgifter du faktisk har for å hjelpe henne. De må ha utrolig lite problemer i livene sine, som gidder å bry seg med sånt?

[AnonymBruker]

get over it! Sier det ikke for å være ufin, helt ærlig! Men tenk så heldig foreldrene dine er som har deg!!!! Du skal klappe deg selv på skulderen for at du er så grei og passer på moren din! Så kan søsteren din bare bli i det landet hun bor i, og holde seg til mannens sin familie!! Hvem tror du moren din tenker på først og kjenner en god varme i hjertet?? Det er din betaling, sasmmen med litt påfyll av bensin i ny og ned!!

Jeg har barn, en mann som jobber mye og ingen sertifikat. Broren min tjener bra har rekkehus og tjenestegjør utenlands for tiden.. Jeg kan ikke si at jeg bidrar som deg, men foreldrene mine stiller opp mer for meg enn brodern med hans samtykke da det er mer rettferdig!

Jeg kan ikke bet de med penger, men lager middag i ny og ned etc. Alle får sin lønn i himlen eller helvete, og jeg ser tydelig hvor du er på vei!!

[Gjest Airi]

Jeg tenker det føles veldig godt for moren din at de er med å dekke utgiftene dine, når du hjelper henne så mye i hverdagen. Hun vil vel ikke føle seg som noen blodigle som du må bruke både tid og ressurser på, og dekker utgiftene nettopp av den grunn. Det er til gode for dere begge to.