Hvor feirer barnet fødselsdagen sin?

[Gjest Gråpus]

Dersom foreldrene ikke bor sammen; hvor feirer barnet ditt fødselsdagen sin? Annethvert år hos hver forelder, et selskap hos far med evt ny partner, farmor, farfar osv, og et selskap hos mor, eller hos bare en av foreldrene, mens denne foreldrens eks m fam og evt ny partner blir invitert dit?

Spør fordi jeg er stemor, og vil gjerne at vi skal ha to selskaper, da jeg ikke føler meg særlig vel med å være med til kjærestens eks, for å feire det barnet de har sammen. Ville følt meg veldig utenfor da. Så jeg vil gjerne at vi skal invitere farmor og farfar, kjærestens min sine søsken med barn hit, og ha en feiring her dagen etter. Problemet er at kjærestens eks allerede har nevnt til dem at de kan komme dit på bursdag... Synes det er en litt ekkel situasjon. Det er liksom kun JEG som har store problemer med dette.Typen min vil helst slippe å dra til eksen, men sier at det ikke gjør han så mye. Jeg føler meg utenfor...

Tror ikke barnet bryr seg noe særlig om ikke faren og vi kommer på bursdagen, men heller lager selskap for han her dagen etter.

Hva er vanlig? Hva synes du?

[@lfa]

Sønnen min feirer bursdagene sine hjemme hos meg.

Det er stor avstand til faren så det er ikke mulig å dra dit kun for en dag.

Barna til min samboer feirer også sine bursdager hjemme. Hadde vi møtt opp på døra de dagene, hadde vi nok blitt kjeppjaget av moren deres.

Så for oss er det jo ikke aktuelt å feire selve dagen sammen med dem.

Hun inviterer heller ingen andre på sambo sin side.

[Gjest Tex]

Mine barn feirer hjemme hos meg, for jeg er rett og slett sjef.

Ellers syns jeg du skal la moren få ha denne feiringen, det er nok av andre anledninger du kan invitere til, og jeg ville ha følt meg skikkelig tråkket på tærne dersom min ex`s nye kjæreste skulle begynne å arrangere bursdag.

[VesleBråka]

Jeg synes det er greit at både mamma og pappa arrangerer selskap for å feire barnets bursdag, såfremt dette ikke fremmer konflikt. Jeg tror det kan gjøre det hvis du begynner å kapre slekt på hans side som moren allerede har invitert.. Men til neste år kan faren si til moren at dere har lyst til å arrangere bursdag hos dere også i god tid, kanskje rett etter denne bursdagen. Forøvrig synes jeg det er helt strålende hvis foreldre klarer å samarbeide såpass at de kan være sammen om høytider som jul, bursdag osv. for barnets skyld. Da må dere kanskje finne løsninger så du føler deg velkommen? Moren legger vekt på å ønske deg velkommen også, og viser at hun aksepterer at du er barnets stemor/ farens partner.

[Gjest Anonymous]

Har familiene tidligere feiret dagen til barnet sammen eller er dette en ny happening? Hvor gammelt er barnet?

Jeg skjønner at du vil føle deg utenfor, men det er tross alt ikke du som er i sentrum den dagen! Hvorfor kan du ikke den ene dagen i året gå i selskapet og vise ungen at det faktisk går an å være sammen? Vise at de voksne klarer å være voksne?

Selv har jeg et barn fra tidligere forhold, og denne pappaen vil ikke på noen måte komme i selskap hos oss for barnets skyld. Alltid stresset og "ha'kke tid". Han har igjen en far som ikke engang tråkket innenfor dørterskelen til sin eks. Det virker som om det går i arv...

Jeg syns vi kan vise ungene våre at det går an å være høflig og ha en god tone selv om man aldri kunne tenke seg å bli bestevenner! Det er kanskje det din samboer er redd for også? At du og eksrn hans skal få en for god tone dere i mellom?

Dette er antakelser, jeg vet ikke hvordan situasjonen virkelig er, og jeg skriver bare ned det jeg ville ønsket å få til selv! Tenk på ungene våre, de er små vesener som engang skal bli store og gjøre seg opp sine egne meninger om det meste...

[Gjest Gråpus]

Takk for svar!

Det er jo ikke noe særlig hvis faren ikke vil komme i bursdag, og bare "hopper over" dagen. Men her dreier det seg altså om at vi vil at ungen skal få feire to bursdager, dagen etter hos oss.Vi hadde snakka om det, men så hadde moren til barnet nevnt til typen min at vi kunne komme dit på bursdag, og at han måtte si det til barnets farmor, farfar, tanter og onkler osv. Her om dagen nevnte søsteren til typen min at det snart var bursdag, og lurte på hva det ble til da. Typen min sa at eksen hadde sagt at de var invitert dit, men at vi også hadde tenkt at vi skulle ha en feiring her dagen etter, og at de isteden kunne kommet hit. "Ja, men da tar jeg med meg ungene og drar dit", sa hun. Ja, vi trenger jo ikke ordne til noe her hvis vi slipper det, sa kjæresten min. For da må jo du bruke helga til kakebaking, sa han til meg.

Da ble jeg irritert. Fordi jeg kunne gjerne bake et par kaker. Og jeg synes det var dårlig gjort at han hadde sagt til søsteren sin at de var invitert til eksen, istd.for å si først at VI ville gjerne holde en bursdag her dagen etter, og så nevne etterpå at eksen hadde sagt at vi alle kunne komme dit, men at vi vlagte å ta en feiring her istd.

Jeg sa det til han da vi var alene,at det var dårlig gjort at han sa det på den måten, og at vi skulle diskutere det foran søsteren hans.

Familien hans har ikke særlig kontakt med eksen hans, og drar ikke på besøk til hverandre ellers i året heller. Jul feirer ungen annethvert år hos hver forelder. Det er ikke aktuelt med julefeiring sammen, fordi eksen hans har ny mann og barn, og han har ny samboer (meg), og vi pleier å feire sammen med foreldrene hans. Tror ikke det er noe stort savn for ungen, foreldrene har aldri bodd sammen, og faren har bare vært et par ganger på bursdag hos barnet hos eksen, fordi faren bodde utenbys. Han har heller feiret bursdag før eller etter bursdagen. Ungen er 13.

Jeg vet at samboeren min ikke er redd for at jeg og eksen skal få en altfor god tone. For det er ikke aktuelt. Vi har minst mulig kontakt med eksen hans. Ungen er såpass stor at eksen ikke trenger å kommunisere så mye med kjæresten min om ungen. Det er ikke noe særlig å ha en eks som er en del av livet fortsatt, og som blander seg inn i ting.

[Gjest Gråpus]

Takk for svar!

Det er jo ikke noe særlig hvis faren ikke vil komme i bursdag, og bare "hopper over" dagen. Men her dreier det seg altså om at vi vil at ungen skal få feire to bursdager, dagen etter hos oss.Vi hadde snakka om det, men så hadde moren til barnet nevnt til typen min at vi kunne komme dit på bursdag, og at han måtte si det til barnets farmor, farfar, tanter og onkler osv. Her om dagen nevnte søsteren til typen min at det snart var bursdag, og lurte på hva det ble til da. Typen min sa at eksen hadde sagt at de var invitert dit, men at vi også hadde tenkt at vi skulle ha en feiring her dagen etter, og at de isteden kunne kommet hit. "Ja, men da tar jeg med meg ungene og drar dit", sa hun. Ja, vi trenger jo ikke ordne til noe her hvis vi slipper det, sa kjæresten min. For da må jo du bruke helga til kakebaking, sa han til meg.

Da ble jeg irritert. Fordi jeg kunne gjerne bake et par kaker. Og jeg synes det var dårlig gjort at han hadde sagt til søsteren sin at de var invitert til eksen, istd.for å si først at VI ville gjerne holde en bursdag her dagen etter, og så nevne etterpå at eksen hadde sagt at vi alle kunne komme dit, men at vi vlagte å ta en feiring her istd.

Jeg sa det til han da vi var alene,at det var dårlig gjort at han sa det på den måten, og at vi skulle diskutere det foran søsteren hans.

Familien hans har ikke særlig kontakt med eksen hans, og drar ikke på besøk til hverandre ellers i året heller. Jul feirer ungen annethvert år hos hver forelder. Det er ikke aktuelt med julefeiring sammen, fordi eksen hans har ny mann og barn, og han har ny samboer (meg), og vi pleier å feire sammen med foreldrene hans. Tror ikke det er noe stort savn for ungen, foreldrene har aldri bodd sammen, og faren har bare vært et par ganger på bursdag hos barnet hos eksen, fordi faren bodde utenbys. Han har heller feiret bursdag før eller etter bursdagen. Ungen er 13.

Jeg vet at samboeren min ikke er redd for at jeg og eksen skal få en altfor god tone. For det er ikke aktuelt. Vi har minst mulig kontakt med eksen hans. Ungen er såpass stor at eksen ikke trenger å kommunisere så mye med kjæresten min om ungen. Det er ikke noe særlig å ha en eks som er en del av livet fortsatt, og som blander seg inn i ting.

[Gjest Madam Felle]

Om foreldrene ikke klarer å samarbeide slik at de kan være tilstede på barnets bursdag, bør de begge to ordne bursdagsbesøk for barnet. Selvfølgelig ikke med klassekamerater og slikt, men voksenbesøk med familien til som i dette tilfellet blir far.

Det er jo ikke du skal inviterer til fest, men faren til barnet, men du hjelper jo selvfølgelig til.

Og til Tex, slapp av litt da, jeg ville heller foretrukket at far til mine barns nye kjæreste viste interesse for barna. Det finnes nok av dem som prøver alt for at de skal slippe å ha noe med barna å gjøre.

[Gjest Tex]

Forskjell på å vise interesse og å tråkke på tærne.....

[Flo*]

Mine barn feirer hjemme hos meg, for jeg er rett og slett sjef.

Ellers syns jeg du skal la moren få ha denne feiringen, det er nok av andre anledninger du kan invitere til, og jeg ville ha følt meg skikkelig tråkket på tærne dersom min ex`s nye kjæreste skulle begynne å arrangere bursdag.

Forskjell på å vise interesse og å tråkke på tærne.....

Hvis det å ville feire bursdagen til sin "stesønn" er å tråkke typens eks på tærne så er JEG i såfall en bulldoser!

Her hos oss ( vi har tilsammen 3 barn som bor på 3 ulike steder ) feirer alltid ungene minst 2 bursdager, og de elsker det!!!! Har aldri hørt om at unger skulle ha noe imot å feire dagen mer enn en gang. Våre unger hadde iallefall blitt veldig skuffet om de ikke hadde blitt feiret hos begge foreldrene med de respektive besteforeldre,tanter, onkler osv til stede.

De første årene vi var sammen ble vi invitert for å feire min stesønns bursdag hjemme hos hans mamma. Det var en lang og pinfull opplevelse!!! Hvorfor skal man late som om man har det hyggelig sammen når det flere av de involverte ikke tåler trynet på hverandre??

Støtter deg fullt ut Gråpus. Typen din bør skjerpe seg!!! ( typisk mannfolk å være glad for at de slipper jobben )

[Gjest Gråpus]

Takk for støtte!

Jeg skjønner at noen mener at man bør "ofre" seg for ungene, og troppe opp med hyggelige smil, og feire bursdag og jul som en stooor familie med ekser og nye barn og halvsøsken og stefar og hele hurven, Greit det, hvis det er greit for alle, og alle føler seg vel med situasjonen. Men hva hvis det ikke er så greit, og at noen føler ubehag og gruer seg i ukesvis for dagen? Det må da gå an å få lov til å bestemme selv hvordan man velger å gjøre ting? De som synes man burde gjøre det for ungenes skyld,; hva vet de om å være en del av en slik familie, med stebarn og ekser osv? Og hvordan vet de at det beste er at alle er sammen? Kan det ikke være like bra for barnet å feire to bursdager? Nå er vi en ny familie, jeg og kjæresten, mens gutten bor hos sin andre familie; mor med ny mann og barn. Hvem skal bestemme ting? Moren?

Jeg og kjæresten min tar oss like mye av barnet når han er her, og kjæresten min likestiller meg. Når ungen er her bestemmer jeg like mye som typen min. For vi er voksne personer, og vi bor sammen, og det må gutten forholde seg til, akkurat som han må forholde seg til at voksenpersoner bestemmer på skolen, når han er hos tante og onkel osv.Men jeg tar ikke store avgjørelser og vet hvor grensen går.

Vi hadde bursdagsfeiring for gutten her i fjor også, og inviterte farens familie hit. Ingen reagerte på det. Og da vi hadde bursdagsfeiringa, var det heller ikke slik at faren arrangerte bursdag; det gjorde vi sammen. Moren inviterte oss også da dit, men da sa vi fra at vi ville ta en bursdagsfeiring her. Det som er annerledes i år er at søstra til typen min allerede har tenkt å dra dit. (Siden typen min sa det på den knotete måten)Og da føler jeg at situasjonen blir litt ekkel; skal vi begynne nå å be henne komme hit, - det blir liksom så teit, føler jeg.

Jeg vet ikke helt hva vi skal si da. Hun er av den formening at alle bør samles for barnets skyld, og at de voksne må legge sine følelser til side. Men jeg synes det er litt for enkelt å si det. Hun har ingen erfaring med å være stemor, at kjæresten hennes har ekser hun må forholde seg til etc. Folk vet jo ikke hvilke følelser som ligger bak, hvor ubehagelig situasjonen kan være; - og burde tenke seg litt om før de sier noe om andre sine avgjørelser synes nå jeg. Ikke bare tro at det kan være så enkelt som å bare "legge sine følelser til side"!

[Gjest Poirot]

Inviter Ungen (jeg ville sagt ungdommen...) til dere, så kan der tre kose dere med den beste middagen h*n liker, gå på kino eller ut og spise. Dere kan vel bare ringe å spørre om barnet vil? Barn over 12 har rett til å bestemme mye selv. Neste år kan dere begynne å feire slik dere vil, og det synes jeg hans familie bør forholde seg til.