Juletredillemma...

[AnonymBruker]

Nå vil jeg høre KG-damenes dom

Tidlig ettermiddag i dag var jeg og femåring på butikken for å kjøpe det siste som måtte kjøpes. Mann og tiåring var hjemme.

Da vi kom hjem hadde de to pynta juletreet.

For så vidt greit nok, rent bortsett fra at vi har tradisjon på å gjøre det sammen på kvelden, som "siste post på programmet" Resten av huset var langt fra ryddig, så det var mer enn nok annet som kunne blitt gjort.

Femåringen fikk skikkelig hengeleppe fordi treet var ferdig uten hans hjelp, og jeg måtte trøste med at han skulle få bestemme hvor alle nissene skulle plasseres.

Ellers skrøyt jeg av det fine treet som var fint pyntet.

Men litt etterpå da jeg og mannen var på tomannshånd sa jeg til ham, på en pen måte, syntes jeg selv, at jeg syntes de kunne ha ventet. Vi har jo en måte vi pleier å gjøre det på, og jeg skjønte ikke hvorfor de måtte pynte treet akkurat den stunda mens vi var borte. Han ble kjempesur, syntes jeg lagde dårlig stemning, lurte på hva som var poenget med å si fra, ettersom gjort var gjort. Han toppet det hele med å mene at jeg hadde ødelagt hele juletrepyntinga for ham.

Jeg prøvde å si at jeg syntes det var fint om vi gjorde slike familieting sammen alle sammen. At juletrepynting ikke var en slik aktivitet som vi bare trengte å få unnagjort, men at det jo er noe vi pleier å kose oss med sammen. Og at jeg sa det fordi jeg ville at han skulle tenke over det, for det er jo mange slike "tradisjonsting" i jula. (Han reiste også ut og kjøpte juletre helt på egen hånd, uten å ta med unger eller meg eller informere oss om at han gjorde det, det har jeg ikke sagt noe om, selv om jeg godt kunne tenkt meg at vi hadde det som en familieaktivitet også)

Han mente jeg var kjeftete og ødela stemninga o.s.v. Men jeg kjefta virkelig ikke. Bare snakka helt vanlig, og tenkte over hva jeg sa og hvordan jeg sa det. Han syntes jeg kunne latt være å si noe som helst.

Så.. hvem er urimelig? Jeg eller ham? Jeg har selvsagt ikke sagt noe til noen barn om noe som helst.

[Gjest Armule]

Hvis dette er noe dere har pleid å gjøre sammen før - og alle har vært klar over at det var en tradisjon - så er du ikke urimelig. Litt rar oppførsel på ham, hvis det liksom ikke skulle være noen big deal med juletrepynting.

[Gjest Aria.]

Enig med hun over - hvis det er noe dere pleier å gjøre sammen, burde han jo ha ventet på dere. Virker hensynsløst av han å ikke tenke på den 5-åringen som var på vei. Også litt dårlig gjort å ikke en gang ta en telefon og fortelle at han hadde tenkt å kjøpe juletre. Det virker som han er urimlig, ikke du.

[Gjesten]

To ting slår meg sånn med en gang:

1. Det var absolutt korttenkt av ham å pynte treet uten dere. Veldig mange (de fleste?) familier har en tradisjon på dette, og hvis dere goså har pleid å gjøre det sammen, burde han ha forstått at han skulle ventet.

2. Er du helt sikker på at du sa det på en hyggelig måte? Ikke at det er det avgjørende her i det hele tatt, men det bare slo meg, siden du skriver at han ble så gretten. Som kvinne selv, tør jeg å påstå at vi har en tendens til å høres nedlatende ut når vi prøver å si fra om noe "på en pen måte". Er det mulig han har oppfattet deg sånn og at det er derfor han ble sur?

Hva med at du neste år, i begynnelsen av desember, foreslår at hele familien drar ut "en dag snart" og kjøper juletre? Da har du sagt fra uten å si fra, på en måte. Det blir naturlig at dere drar ut sammen. Du kan for så vidt gjøre det samme når det kommer til juletrepynting, selv om han sikkert har forstått den delen nå. Disse tingene betyr ofte litt mer for oss kvinner enn for menn, så det hender de trenger litt påminning om at vi gjerne vil gjøre ting sammen.