Husmor i mange år, kan man få jobb?

[Studinemamma]

Hei!

Jeg fikk barn tidlig, jeg var 20 år og har nå to barn. Jeg var hjemme med de til de begynte på skolen, og tok studiekompetanse som privatist i den perioden. Nå er jeg 30 år og har nettopp begynt å studere, går bachelor organisasjonspsykologi, og håper å komme inn på master etterpå. Da vil jeg være minst 36 år før jeg er ferdig utdannet, og har egentlig ikke en CV i det hele tatt. Jeg jobbet litt her og der før jeg fikk barn, kun kjipe steder, litt i butikk, litt vasking og sånn, og alle mine arbeidsforhold endte i krangel og at jeg sa meg opp. Altså, ingen referanser heller. (Jeg tror ikke jeg er så grusom som det kan virke som, jeg var veldig uheldig med sjefene mine og klarte ikke å holde kjeft, ooops)

Så, jeg får gode karakterer, men når jeg leser avisen blir jeg helt nervevrak, for der står det at man kommer ingen vei med gode karakterer, man må ha erfaring, referanser, gjerne utenlandsopphold og språk, jobbe ved siden av studiene og helst lede studentparlamentet også...

Jeg har jo ikke sjanse jeg da, som begynner med blanke ark som 30-åring uten mulighet til å jobbe engang, jeg har jo to barn og har mer enn nok med å studere på full tid? Skal jeg bare legge meg ned og dø med en gang?

[AnonymBruker]

Du har jo forklaringen med at du har vært hjemme med barn før du startet studiene. Tipper det ikke blir så vanskelig å få jobb for du er jo faktisk ferdig med barn(?) En nyutdannet i et forhold og uten barn så vet man jo hva som skjer om et år eller to. Det er din fordel + alder/erfaring på hjemmebane samt modenhet.

[Studinemamma]

Takk!!

Jeg har prøvd å overbevise meg selv om akkurat det der, at noen kanskje foretrekker en litt eldre dame, de fleste er jo ikke mer enn 25 år når de er ferdig sant, men så skal de har 3 barn osv, og fraværet er jo større når man har små barn også etter selve permisjonen. Jeg får håpe noen tenker sånn, ja:)

[Titti72]

Heller en eldre, en en nyutdannet slappfisk. Arbeidsmoralen har blitt ufattelig dårlig syns jeg, så er du flink til å jobbe, og ikke bare lurer på hva du kan kreve (snylte til deg) hele tiden, så hadde du fått jobb hos meg.

Du må seriøst tenke på alternativ pensjonssparing nå.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet sammen med en i din situasjon TS, og ville aldri ansatt en som henne: grunnen? Å være husmor er en livsstil som nok ikke er så lett å legge fra seg. Greit nok at hun kom på jobb, men halve arbeidsdagen satt hun i telefonen for å administrere hus og unger. Selv om ungene var nesten voksne ringte de støtt og stadig for å spørre hvor kjøttpålegget var osv. I tillegg tok hun masse telefoner for å organisere ungenes fritidsaktiviteter. Problemet slik jeg ser det er jo at alle rundt en husmor har vendt seg så til at hun er tilgjengelig og stiller opp. I tillegg er husmor så vant til å sette ungene sine foran alt annet, slik at jeg som arbeidsgiver ville vært skeptisk til en slik arbeidssøker.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok aldri ansatt en som har vært hjemme i så mane år. Slik jeg regnet det har du vært hjemme i SEKSTEN år når du først skal gå ut i jobb etter studier? Ikke mye positivt i mine øyne

[Kaffeavtalen]

Det er jo ikke korrekt å si at hun har vært hjemmeværende i 16 år. Hun har tross alt studert 6 år av den tiden, og før den tid tatt studiekompetanse i tillegg til å være husmor.

Jeg var 29 og mor til 3 når jeg begynte på min utdannelse. Etter tre år som fulltidsstudent gikk jeg arbeidsledig i 17 mnd før jeg fikk jobb, da det ikke fantes jobber å få for nyutdannede den gang.

Nå er det 5 år siden jeg var ferdig med studiene, jeg har fått autorisasjon, og jeg jobber fullstilling ++ noe som er utrolig mye enklere når ungene har kommet godt opp i skolealder, og klarer seg mer selv.

Jeg jobber sammen med enkelte som er like gamle som meg med barn i barnehage,og jeg ser fordelene med å være ferdig med den delen av livet. Ikke trenger jeg syke barndager heller, for om det er sykdom så er det sjelden behov for meg hjemme. De kan være hjemme alene.

Ikke gi opp TS. Du kommer nok til å bli en verdifull arbeidstaker.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke korrekt å si at hun har vært hjemmeværende i 16 år. Hun har tross alt studert 6 år av den tiden, og før den tid tatt studiekompetanse i tillegg til å være husmor.

Jeg var 29 og mor til 3 når jeg begynte på min utdannelse. Etter tre år som fulltidsstudent gikk jeg arbeidsledig i 17 mnd før jeg fikk jobb, da det ikke fantes jobber å få for nyutdannede den gang.

Nå er det 5 år siden jeg var ferdig med studiene, jeg har fått autorisasjon, og jeg jobber fullstilling ++ noe som er utrolig mye enklere når ungene har kommet godt opp i skolealder, og klarer seg mer selv.

Jeg jobber sammen med enkelte som er like gamle som meg med barn i barnehage,og jeg ser fordelene med å være ferdig med den delen av livet. Ikke trenger jeg syke barndager heller, for om det er sykdom så er det sjelden behov for meg hjemme. De kan være hjemme alene.

Ikke gi opp TS. Du kommer nok til å bli en verdifull arbeidstaker.

Selv om man er ung betyr ikke dte automatisk at man ønsker unge. Så det argumente flyter litt vekk.

[Gjest norah]

Det kommer jo helt an på utdannelsen du har, og i ditt tilfelle er det litt vanskelig å si.

Men jeg tenker det er et minus at du har avsluttet alle dine tidligere erfaringer med krangel og uenighet.....som organisasjonspsykolog er det en svært viktig egenskap at man kan være reflektert, analytisk og lyttende - og et heftig temperament er sjelden en god egenskap i det yrket.

Jeg har studert sammen med flere i voksen alder, men ingen av de har vært hjemmeværende - og de var veldig aktive ved siden av studiene.

Virkelige driftige kvinner, og de fikk kun toppkarakterer. Med det mener jeg A, og veldig få B`er.

I tillegg hadde de jo annen arbeidserfaring(sykepleier/hjelpepleier e.l fra før, gjerne med lederansvar).

Det er absolutt negativt at du har tatt et valg om å være hjemmeværende ifht karriere - jeg er på samme alder som deg, og vil jo ha ganske mange år på baken i yrkeslivet når du er ferdig.

Tilnærmet alle mine kollegaer er flerbarnsfedre/mødre - og de har ikke mer fravær enn meg som er uten barn.

De leverer også solide resultater.

Ergo, det kan bli vanskelig å få jobber fra topphylla..

Jeg vil faktisk anbefale deg - i tillegg til å søke som vanlig, at du også oppsøker vikarbyrå for å komme innenfor dørstokken på diverse arbeidsplasser.

Når det er sagt så har jeg en bekjent som jobber ved siden av studiene, og hun har 5 barn - ja, 5, i tillegg til å pendle fra og til jobb/studier.

Kan hun så kan du - det vil hjelpe veldig mye på sjangsene dine til å få den jobben du faktisk vil ha.

Endret 25. desember 2010 av norah

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt valget mellom å ansette en nyutdannet 26-åring og 36-åring som begge hadde tilnærmet null arbeidserfaring og som ellers hadde teoretisk samme egnethet, ville jeg uten tvil valgt 26-åringen. Av den enkle grunn at jo yngre en arbeidstaker er, jo enklere vil den la seg forme inn i mijløet, samt være mer åpen for ny kunnskap og måter å gjøre ting på.

Jeg hadde aldri ansatt en person uten noen erfaring utenfor hjemmet før fyllte 30 år i annet enn ren funksjonærjobb.

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt valget mellom å ansette en nyutdannet 26-åring og 36-åring som begge hadde tilnærmet null arbeidserfaring og som ellers hadde teoretisk samme egnethet, ville jeg uten tvil valgt 26-åringen. Av den enkle grunn at jo yngre en arbeidstaker er, jo enklere vil den la seg forme inn i mijløet, samt være mer åpen for ny kunnskap og måter å gjøre ting på.

Jeg hadde aldri ansatt en person uten noen erfaring utenfor hjemmet før fyllte 30 år i annet enn ren funksjonærjobb.

Jeg er enig med deg.

Og jeg forundrer meg over de som har tatt et valg om å være hjemmeværende fra tidlig alder og ikke da tenkte på at det har konsekvenser videre i livet. For det er et valg å være hjemmeværende i Norge i dag, det er ikke normen slik som for 60-70 år siden. Blir barna lært å ta konsekvensen av de valgene man har tatt?

Og det er mange kvinner som venter med å få barn idag, nettopp for å få utdanning og etablere seg i arbeidslivet først. Og jeg har opplevd selv å få kommentar fra de som har fått barn tidlig og som er hjemmeværende at jeg kun er opptatt av egen karriere og at jeg ikke setter familien først og gjør min samfunnsplikt å sette barn til verden. Men man ser jo hva som lønner seg...

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt en som hadde vært hjemmeværende lenge, foran en nyutdannet som kanskje skal ha permisjoner på rekke og rad i årene som kommer. Det siste er det jo heller ikke lov å spørre om på intervju, så da må man bare gjøre seg opp en oppfatning om det. Jeg ville også valgt en eldre arbeidstaker foran en yngre. Jeg ville derimot vært mer skeptisk om jeg fant ut at du har kommet "på kant" med flere tidligere sjefer. Greit at det kan skje alle en gang eller to, men flere ganger er litt suspekt. Kanskje du kan komme deg inn i et vikarbyrå og få noen oppdrag og gode referanser derfra? Det vil gjøre ting enklere og du får noe å sette på CV'en.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg ville nok ikke ansatt deg, ts, hvis jeg hadde hatt et firma. Jeg ville mye heller valgt en 26 år gammel, nyutdannet. Uavhengig av barnesituasjon. For i følge loven kan ikke arbeidsgiver diskriminere etter barnesituasjon.

Det går jo også begge veier!

[Wildy]

Tror kanksje det har litt med hvem du er som person også. Jeg fikk goså barn tidlig, og var hjemme til yngstejenta var 1 1\2 år, da ble jeg alene med jentene. Da begynte jeg på privatskole tre dager i uka samtidig som jeg var dagmamma. Gjorde ferdig skolen, strevde riktignok litt før jeg fikk lærlingejobb, men etter det har det gått slag i slag.Jar faktisk ikke trengt å søke på en eneste jobb etter læringetiden, tilbudene har ramlet inn omtrent på sølvfat.

Etter noen år begynte jeg å bli litt lei av den typen jobb jeg hadde, og tok sykepleien samtidig som jeg jobbet helger og de dagene det ikke var undervisning( studielån alene er litt magert å forsørge to barn på...) Fikk tilbud om helstilling ett år før jeg var ferdig , og er fortsatt i denne samtidig som jeg tar en videreutdanning.Jentene er nå tenåringer, jeg har aldri tatt ut en eneste syke-barn-dag, men har måttet bytte vakt et par ganger for å komme meg på forledremøter el.

Cluet for meg var å få lærlingejobben og faktisk få vise hva jeg er god for. Etter dette har innsatsen min og det jeg har fått til gått foran meg, og ett godt rykte er ikke ille å ha.

Vikarbyrå er sikkert en god plass å begynne, få vist deg fram litt. Men husk også at du må prestere for å komme fram, det holder ikke med middelmådig innsats og syke barn annenhver uke... ;-)

[AnonymBruker]

Jeg tror også det kommer mye an på hvordan man er som person. Samtidig vil det jo være ekstra vanskelig om en ikke har en eneste referanse eller attest fra tidligere jobber når en er såpass voksen. Jeg har selv en "ufullstendig" CV, med deltids- og sommerjobber langt tilbake i tid, og flere år som selvstendig næringsdrivende (derfra kan jeg heldigvis bruke noen kunder fra anerkjente firmaer som referanser), og føler dette er litt negativt selv om referansene er gode...

På den annen side er det jo senere års erfaring og resultater som betyr mest. Gode karakterer ved siden av at du har barn er sikkert positivt, og jeg er også voksen student og vet at både jeg og de fleste andre eldre studentene både jobber mer fokusert enn endel av de yngre, og har en "bredere" forståelse for fag og noen ganger arbeidssituasjon. Så det KAN definitivt være positivt å være voksen, selv om en ikke har mange års arbeidserfaring.

[AnonymBruker]

Jeg er altså TS her, masse svar, det var hyggelig:)

Altså, jeg ser jo problemene noen av dere tar opp, absolutt. Det med referansene er den største skrekken egentlig, og jeg føler vel at det er litt uforskyldt, tross alt snakker vi om diverse jobber jeg hadde før jeg ble 20, jeg kom alltid på jobb og gjorde det jeg skulle osv, ikke noe skulking eller sånnr greier, men de firmaene jeg har vært ansatt i er utelukkende bedrifter med veldig høy turnover, altså man blir ikke der lenge før man går videre, og det skyldes i stor grad dårlige sjefer, dårlig betaling og lite utfordrende oppgaver, Jeg kan nok få bekreftelse på alle jobbene, men jeg tror ingen vil anbefale meg uten videre, butikk-sjefen min ble kjempesur når jeg sa opp for å begynne på gymnaset. Når jeg jobbet for en markedsundersøkelsebedrift fikk jeg ekstra gode jobber fordi de var fornøyd med meg, men jobben var ikke betalt godt til å leve av, så jeg byttet til et firma som drev med salg av mobiltelefoner. Igjen- god jobb, ingen skulk, men elendig sjef, og han sparket til slutt hele teamet og fant på noe helt annet. Vil ikke spørre han for å si det sånn, vi skiltes ikke akkurat som venner, men jeg gjorde jo selve jobben, ingen tvil om det. Så begynte jeg i et vaskebyrå, med de verst tenkelige betingelsene, der hadde jeg ikke blitt lenge uansett, vi fikk ikke lønn for en hel arbeidsdag engang, men måtte likevel stå overtid. Så ble jeg gravid (kkke planlagt) og sjefen ble DRITSUR, enkelt og greit. Jeg jobbet til jeg fikk problemer med livmorbåndene og ble sykemeldt, etter det har jeg ikke hørt noe, og jeg regner med at jeg ikke er særlig likt den dag i dag. Grunnen til at jeg har vært så lenge hjemme med barna er at den eldste har ADHD og krever mye tid, Etterhvert ble jo han og stor heldigvis, og jeg kunne omsider ta utdannelse.

Jeg tror jeg skal ta til meg det rådet om å søke noen stillinger på deltid mens jeg studerer, tror det kan ordne referanseproblemet litt.

Ironisk nok er grunnen til at jeg interesserer meg såpass sterkt for organisasjonpsykologi at jeg hittil ikke har hatt noen positive jobbopplevelser, sitter nå og leser et veldig omfattende pensum om personalpsykologi, hvordan beholde de flinke osv:)

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt valget mellom å ansette en nyutdannet 26-åring og 36-åring som begge hadde tilnærmet null arbeidserfaring og som ellers hadde teoretisk samme egnethet, ville jeg uten tvil valgt 26-åringen.

Mens jeg ville valgt motsatt, da spesielt hvis 26-åringen var barnløs mens 36-åringen hadde barn. Jeg ville ansett det som en mye mer stabil arbeidstaker.

[Gjest Bond]

Kan jo være lurt å finne seg allerede nå noen kortere vikariater og muligens en deltidsjobb, da kan du jo også få noen referanser for senere?

Endret 4. februar 2011 av Bond

[lysglimt]

Må også svare. Tror faktisk jeg hadde vurdert hvordan du og 26 åringen var på intervju. Jeg hadde nok vært interessert i deg, fordi du faktisk har litt livserfaring med på lasset også :-)

[AnonymBruker]

I tillegg til arbeidserfaring så er det alltid et pluss å ha erfaring fra frivillige organisasjoner. Hvorfor ikke ta et verv i en organisasjon ungene dine er med i, for eksempel? Eller bli med i en studentorganisasjon? Det er mange sånne grep du kan gjøre for å oppdatere CV'en din litt.