kaprifolen Skrevet 23. desember 2010 #1 Del Skrevet 23. desember 2010 Anita Skorgans "Sne" Og brått kommer mørket som dødens garn. Og igjen er vi som barn. All larm er borte. Bare vinden hvisker nå. Den sier: "Kom, kom, kom. Du har enda en stund å gå." På det mørkeste - når engler også tviler faller tårene som sne. Og skjuler alt det såre vi ikke trenger bære når vi kneler for å be. Så kan tankene få fred. En ufødt flamme er håpets glo. Se - den næres av vår tro. Vil lyse veien mot vårt glemte paradis. Den sier: "Kom, kom, kom. Før du blir til is." På det mørkeste - når engler også tviler faller tårene som sne. Og skjuler alt det såre vi ikke trenger bære når vi kneler for å be. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå