kaprifolen Skrevet 23. desember 2010 #1 Skrevet 23. desember 2010 Anita Skorgans "Sne" Og brått kommer mørket som dødens garn. Og igjen er vi som barn. All larm er borte. Bare vinden hvisker nå. Den sier: "Kom, kom, kom. Du har enda en stund å gå." På det mørkeste - når engler også tviler faller tårene som sne. Og skjuler alt det såre vi ikke trenger bære når vi kneler for å be. Så kan tankene få fred. En ufødt flamme er håpets glo. Se - den næres av vår tro. Vil lyse veien mot vårt glemte paradis. Den sier: "Kom, kom, kom. Før du blir til is." På det mørkeste - når engler også tviler faller tårene som sne. Og skjuler alt det såre vi ikke trenger bære når vi kneler for å be. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå