Kan noen hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Jeg leste en tråd på "samliv og relasjoner" hvor det var ei som var usikker på barn med ny kjæreste pga dårlig opplevelse med eksen. Hun var usikker på om hun igjen kom til å bli alene med ansvaret.

Dette er tanker jeg også har, selv om hverken jeg eller samboeren min har barn sammen eller på hver vår kant. Jeg har tanker som om han kommer til å delta med stellet av barnet, og om han kommer til å stille opp i hverdagen. Jeg har slike tanker fordi jeg hører om mange fedre som ikke stiller opp, før det bli skilsmisse. Jeg har egentlig ingen grunn til å ha disse bekymringene, men jeg har alltid vært slik, bekymrer meg mye. Før, da jeg var i tenårene og jeg hørte om en fest så tenkte jeg at jeg ikke kom til å bli bedt, men jeg ble det hver gang. Jeg har ikke turt å be inn til fest selv tilfelle folk ikke vil komme i bursdagensfesten min.

På hjemmefronten deler vi gankse likt, men gang på gang så kan jeg likevel tenke at samboeren min ikke kommer til å gjøre det og det, selv om han gang på gang også har vist at han gjør det. Jeg hørte om noen en gang hvor mannen kjørte dama på jobb innimellom og tenkte automatisk at det kom ikke min samboer til å gjøre, men i ettertid viser det seg at det gjør han gladlig! Slik har det alltid vært. Hører jeg noen gjøre noe som jeg liker, tenker jeg automatisk at mine rundt meg ikke vil gjøre det samme, men det viser seg stadig at jeg tar feil, og at mine gjør akkurat det samme.

Tilbake til det med barn. Tanken har slått meg om jeg har lyst på barn, men ikke med mannen jeg er sammen med i dag. Jeg er ikke sikker, men slik som jeg har tenkt hele livet mitt så tror jeg kanskje jeg hadde hatt de samme tankene uansett hvem jeg er sammen med? Da vi har besøk av nevøer og nieser så kan jeg tenke (hver gang) før de kommer at samboeren min ikke kommer til å gjøre noe, selv om han hver gang alltid er deltakende

Min samboer er nok også noe usikker på om han vil ha barn med meg, siden jeg til stadighet poengterer at hvis vi får barn så vil ikke jeg være alene om det og det. Og med husarbeid, hvis jeg i en liten periode har gjort mer enn han så sier jeg at slik vil jeg ikke ha det, at han ikke gjør noe, selv om han neste måned kan gjøre mer enn meg. Jeg viser han ingen tillit og forsøker nok å forsyve mer og mer ansvar i heimen over på han i håp om å slippe å gjøre noe selv Og han tenker nok sitt med det å få barn med en slik som meg også.

Det ble et rotete innlegg og jeg vet ikke om dere får noe ut av det, men kan noen hjelpe meg? Jeg tror først og fremst det er hodet mitt og tankene mine jeg må gjøre noe med.

[Gjest jomfrua]

Ingen kom til jorden med forsikringer om at alt skal gå en vel. Det er en risiko og leve

DET burde du innse, du kommer alldri til å få noen garantier på at livet ditt blir slik du vil at det skal bli.

Så her er det bare å leve som en ønsker og ta de utfordringer og de gode opplevelser som kommer. Nyt livet mens du lever - let ikke etter bekymringer, de tar du når de kommer.

[Gjest En mann]

Hei TS.

Flott tråd du startet.

Som du så skrev jomfrua om det er ingen garantier for noe livet,kan i grunnen støtte meg til det.

Hvilke personer og hva du gjør sammen med de kan få stor betydning.Slik vil det også være med dn du velger å dele livet med. Er dere forlsket,eller mer kommet over den første høyden?

Noen er så heldige å ha denne hele livet.

Føler du der er slitsomt i hverdagen ville nå jeg latt være å få barn med partner. ETt barn hjlper skjeldent på å bedre forholdet,det er noe mellom dere som binder. Barent bør ikke brukes som limet det holder skejlden i lengden.

Mange menn kvier seg for å få barn,er mye ansvar og en har det godt føler en. Damer føler vel et sug etter noe som ikke er der?. Tror det er noe i urinnstinktet som gjør dette selv om verden er moderne er ikke vår bilologi der.

Det praktiske rundt barnet vil nok helt sikkert en lykkelig stolt far delta i. Legg merke til lykkelig stolt. Hva må tl for at en mann blir det. I hvertfall ikke påtvinge han et barn ufrivillig. Desverre er det ganske vanlig i etablerte,nye etablerte,kjæreste og single forhold.

Du har sikkert hørt om menn som blir fedre etter ONS (ei natts knull). Damer som blir gravide med vilje eller et "arbeidsuhell".

Noen damer er i mot abort,noen ønsker seg barn og velger beholde.

Mange barn blir til slik uten at mannen vil bli far og tar del. Noen stiller opp og har samvær,betaler bidrag ovs.tar sitt ansvar som damene sier. Noen gir fullstendig F..... Mens noen flytter sammen og blir par. Det siste var særs vanlig før. I dagens samfunn er ikke det nødvendig pga.div sosiale systemer.

Vil ikke moralisere,det får være opp til hver enkelt.

Poenget er at far også skal være lykkelig for å være en god far.

Føler du din partner vil bli lykkelig så far snakk med han. IKKE PRESS ELELR SLUTT MED PREVENSJON.

Det er mer vanlig at både kvinner og menn velger bort barn. Klart det er tillat,VELDIG tillatt. Samfunnet er bygget på at alle par skal ha barn,det er sårt for mange.

Husvask ovs.som mange damer tenker,om mannen ikke deltar blir det samvlivbrudd ovs. Er dere glad i hverandre så løser det seg. Om dere ikke er blir,kan det blir brudd? hvem vet hav som skjer men vet kvinner har erklært samlivsbrudd pga dette.

Skal her ikke moralisere men slike brudd kommer nok pga et høyt konfliktnivå til slutt.

Lykke til og god jul.

[AnonymBruker]

Ingen kom til jorden med forsikringer om at alt skal gå en vel. Det er en risiko og leve

DET burde du innse, du kommer alldri til å få noen garantier på at livet ditt blir slik du vil at det skal bli.

Så her er det bare å leve som en ønsker og ta de utfordringer og de gode opplevelser som kommer. Nyt livet mens du lever - let ikke etter bekymringer, de tar du når de kommer.

TS her.

Tusen takk for det jomfrua. Jeg er nok veldig opptatt av å prøve å styre alt etter min pipe hele tiden.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Flott tråd du startet.

Som du så skrev jomfrua om det er ingen garantier for noe livet,kan i grunnen støtte meg til det.

Hvilke personer og hva du gjør sammen med de kan få stor betydning.Slik vil det også være med dn du velger å dele livet med. Er dere forlsket,eller mer kommet over den første høyden?

Noen er så heldige å ha denne hele livet.

Føler du der er slitsomt i hverdagen ville nå jeg latt være å få barn med partner. ETt barn hjlper skjeldent på å bedre forholdet,det er noe mellom dere som binder. Barent bør ikke brukes som limet det holder skejlden i lengden.

Mange menn kvier seg for å få barn,er mye ansvar og en har det godt føler en. Damer føler vel et sug etter noe som ikke er der?. Tror det er noe i urinnstinktet som gjør dette selv om verden er moderne er ikke vår bilologi der.

Det praktiske rundt barnet vil nok helt sikkert en lykkelig stolt far delta i. Legg merke til lykkelig stolt. Hva må tl for at en mann blir det. I hvertfall ikke påtvinge han et barn ufrivillig. Desverre er det ganske vanlig i etablerte,nye etablerte,kjæreste og single forhold.

Du har sikkert hørt om menn som blir fedre etter ONS (ei natts knull). Damer som blir gravide med vilje eller et "arbeidsuhell".

Noen damer er i mot abort,noen ønsker seg barn og velger beholde.

Mange barn blir til slik uten at mannen vil bli far og tar del. Noen stiller opp og har samvær,betaler bidrag ovs.tar sitt ansvar som damene sier. Noen gir fullstendig F..... Mens noen flytter sammen og blir par. Det siste var særs vanlig før. I dagens samfunn er ikke det nødvendig pga.div sosiale systemer.

Vil ikke moralisere,det får være opp til hver enkelt.

Poenget er at far også skal være lykkelig for å være en god far.

Føler du din partner vil bli lykkelig så far snakk med han. IKKE PRESS ELELR SLUTT MED PREVENSJON.

Det er mer vanlig at både kvinner og menn velger bort barn. Klart det er tillat,VELDIG tillatt. Samfunnet er bygget på at alle par skal ha barn,det er sårt for mange.

Husvask ovs.som mange damer tenker,om mannen ikke deltar blir det samvlivbrudd ovs. Er dere glad i hverandre så løser det seg. Om dere ikke er blir,kan det blir brudd? hvem vet hav som skjer men vet kvinner har erklært samlivsbrudd pga dette.

Skal her ikke moralisere men slike brudd kommer nok pga et høyt konfliktnivå til slutt.

Lykke til og god jul.

Takk for svar!

For det første, jeg kommer aldri til å lure han inn i en graviditet. Jeg er jo uansett selv usikker på om jeg vil ha barn.

Vi har vært sammen i åtte år. Husvasken og alt annet deltar han i, men tenker ofte likevel at han ikke kommer til å gjøre det Det er tankene mine som er problemet, ikke hva han gjør og ikke gjør. For selv om han gjør masse så tenker jeg alltid at han ikke gjør det. Det er vanskelig å forklare.

Jeg føler ikke at noe mangler i livet mitt, og jeg føler heller ikke den trangen etter barn. Når jeg tenker på jobben med barn så tenker jeg at det gårdig mye jobb! Jeg ser alt det negative. Jeg vet ikke om jeg ser det negative fordi jeg ikke tror samboeren min kommer til å delta hvis vi skulle fått barn, eller om jeg ville sett det negative uansett. Og uansett hvor mye mor og far deler så er det slitsomt å ha barn. Å, det er litt kaos i hodet mitt nå

[Gjest Eb mann]

Takk for svar!

For det første, jeg kommer aldri til å lure han inn i en graviditet. Jeg er jo uansett selv usikker på om jeg vil ha barn.

Vi har vært sammen i åtte år. Husvasken og alt annet deltar han i, men tenker ofte likevel at han ikke kommer til å gjøre det Det er tankene mine som er problemet, ikke hva han gjør og ikke gjør. For selv om han gjør masse så tenker jeg alltid at han ikke gjør det. Det er vanskelig å forklare.

Jeg føler ikke at noe mangler i livet mitt, og jeg føler heller ikke den trangen etter barn. Når jeg tenker på jobben med barn så tenker jeg at det gårdig mye jobb! Jeg ser alt det negative. Jeg vet ikke om jeg ser det negative fordi jeg ikke tror samboeren min kommer til å delta hvis vi skulle fått barn, eller om jeg ville sett det negative uansett. Og uansett hvor mye mor og far deler så er det slitsomt å ha barn. Å, det er litt kaos i hodet mitt nå

Bare hyggelig å svare deg.

Ikke lett å være menneske,en kan prøve den som vil.

God Jul ) og ikke gruble for mye.