Å ta med unger på jobben

[Gjest Aria.]

Hvis hun plages av normalt samvær med kollegaer med baby på besøk bør hun enten sette seg et annet sted, ta pausen senere eller gå ut.

Herregud for en holdning. Hun er jo på jobben sin, og må få lov til å ha lunsj. Det virker ikke som at en med baby kommer på besøk en gang i mnd. er problemet, men heller at det er babyer der støtt og stadig. Skjønner at det kan bli for mye TS.

Selv har vi to på jobben som har fått baby, de har vært innom en gang, og det var veldig koselig, og dette var ikke i lunsjen heller. Men hver lunsj med skrikende baby ville vært uakseptabelt for meg.

Selvfølgelig vil TS ha en halv times ro når hun har en krevende jobb.

[Rosalie]

Det er greit at de stikker innom, men ikke at de blir særlig lenge eller kommer veldig ofte. Og ja, jeg vet om mødre som stakk innom jobben for å spise lunsj når de var i permisjon flere ganger i uka.

[The Kitten]

Jeg er ikke overbegeistret for unger, synes ikke de er fantastisk søte eller herlige. Som oftest er de ikke spennende heller. Jeg hadde blitt lei av at en kollega hele tiden hadde hatt med ungen sin på jobb.

Fint at folk får unger, men jeg vil ikke omgås dem.

[AnonymBruker]

Det er nesten forventet å komme innom jobben èn gang i løpet av permisjonstiden for å hilse på og vise fram babyen.

Men det holder med èn gang. Å renne ned dørene på jobben, er tåpelig.

[Gjest gurimalla]

Herregud for en holdning. Hun er jo på jobben sin, og må få lov til å ha lunsj. Det virker ikke som at en med baby kommer på besøk en gang i mnd. er problemet, men heller at det er babyer der støtt og stadig. Skjønner at det kan bli for mye TS.

TS har ikke sagt noe om hvor ofte de har babybesøk. Det vanlige er å stikke innom jobb et par ganger mens du er i permisjon, det burde ikke by på problem. På meg virket det som om TS var overrasket over at de som var i permisjon kom på bsøk.

[AnonymBruker]

Jeg er glad jeg ikke er den eneste som irriterer meg over dette.

Forrige nybakte mor som kom inn og skulle vise frem ungen kom midt i arbeidstiden og var der LENGE. Da det endelig var tid for lunsj fulgte hun etter inn på lunsjommet, vippet frem puppen og begynte å amme ungen.

Kom gjerne innom og vis frem ungen, men kjenn din besøkstid.

[Harlekin]

Jeg er glad jeg ikke er den eneste som irriterer meg over dette.

Forrige nybakte mor som kom inn og skulle vise frem ungen kom midt i arbeidstiden og var der LENGE. Da det endelig var tid for lunsj fulgte hun etter inn på lunsjommet, vippet frem puppen og begynte å amme ungen.

Kom gjerne innom og vis frem ungen, men kjenn din besøkstid.

Det var jo lunsjtid. Babyer spiser også vet du.

[helenaa]

Jeg skjønner at det kan være irriterende dersom babyen skriker, men synes dere det er stress når den er stille også? Jeg var ofte innom jobben i forrige permisjon (1-2 ganger pr mnd), og i tillegg til å hilse på folk kunne de få hjelp til ting som vanligvis var min oppgave. Jeg tror de fleste var glade for at jeg kom, og jeg var veldig oppmerksom på at babyen ikke skulle forstyrre med skriking da vi var der.

Dere som irriterer dere: Kanskje det ville være bra å snakke om dette på arbeidsplassen? Jeg har i alle fall blitt oppmuntret av mange til å stikke innom jobb mens jeg er i neste permisjon, og det er kan jo være tilfelle på deres jobber også? Ikke lett for mødrene å forstå at de ikke er ønsket hvis 5-6 stykker har bedt dem komme...

[Rosalie]

Jeg skjønner at det kan være irriterende dersom babyen skriker, men synes dere det er stress når den er stille også? Jeg var ofte innom jobben i forrige permisjon (1-2 ganger pr mnd), og i tillegg til å hilse på folk kunne de få hjelp til ting som vanligvis var min oppgave. Jeg tror de fleste var glade for at jeg kom, og jeg var veldig oppmerksom på at babyen ikke skulle forstyrre med skriking da vi var der.

Dere som irriterer dere: Kanskje det ville være bra å snakke om dette på arbeidsplassen? Jeg har i alle fall blitt oppmuntret av mange til å stikke innom jobb mens jeg er i neste permisjon, og det er kan jo være tilfelle på deres jobber også? Ikke lett for mødrene å forstå at de ikke er ønsket hvis 5-6 stykker har bedt dem komme...

Ja. For lunsjpausen blir da som følger: "Åååå, dikkedikkedikkedikk. Såå søt baby, ikke sant, Rosalie? Rosalie? Når skal du få baby, da? Åååå, næ, se! Nå har han bæsjeansikt. Nå blir det mye deilig gullbæsj som kommer ut av lille rumpestumpen, tenker jeg! Hvordan pleier han å være i magen? Ja, grønn bæsj er helt vanlig når de er så små. Kanskje du skal prøve å skifte bleie, Rosalie? Du er vel ikke så vant til det du, og du få deg trening, vettu! Høhø... Nææ, gulper! Å, så søøøøt! Hvordan går det med amminga? Brystbetennelse, ja. Ja, huff, det er smertefullt! Men man er jo blitt herdet etter fødselen. Revnet du fælt? Ajajaj... Rosalie: Du er så stille i lunsjen i dag. Er du sur?" Osv osv osv. Og nei, jeg er ikke sur, men det finnes knapt noe jeg mindre ønsker å bruke lunsjpausen min på enn å delta i barselgruppesamtale. Da jobber jeg heller gjennom pausen helt gratis.

Og dette er noe man ikke skal måtte snakke om på arbeidsplassen. Noen brødhuer er det på alle arbeidsplasser. Men mødrene bør være oppegående nok til å foreslå å heller møtes utenom arbeidstid i stedet for å okkupere lunsjpausene så ofte som du gjorde. Å vise frem babyen 20 minutter én gang er helt greit, naturligvis, men ikke mer enn det.

Endret 23. desember 2010 av Rosalie

[Gjest elfhybrid]

Hvis ikke dama har mer gangsyn enn det så.. Jeg gidder ikke prate om bæsj og spy når jeg eter, de færreste gjør vel det.

Selv om vi som er mammaer syns at gullene er det beste i verden og at alt de gjør er søtt, er det da ikke så himla vanskelig å skjønne at folk ikke er hundre prosent enige absolutt hele tida. Det fins en tid for alt.

[helenaa]

Det slår meg at dette kanskje er mer problematisk på arbeidsplasser med mange kvinner? På min jobb er det i alle fall ikke mange som gidder å snakke om fødsel, bleier og amming (heller ikke jeg), og det slår meg at det delvis kan komme av andelen menn der...?

Jeg kommer i alle fall ikke på jobben for å snakke om babyting - tvert imot!

[Kanutte]

For å snu det litt på hodet. For meg er det ikke himmel på jord å gå hjemme med barn og jeg savner faktisk jobben og kollegaene mine når jeg går hjemme. Mange arbeidsplasser er ikke flinke til å ta vare på arbeidstakerne som er i permisjon. Jeg fikk for eksempel bare tilfeldig vite at en kollega var død og måtte se i avisen for å finne tidspunkt for begravelsen. Å komme innom en lunsjpause en gang i blant gjør at kontakten opprettholdes og at man ikke føler seg helt utenfor. Jeg har vært innom et par tre ganger for hvert permisjonsår, så det er ikke snakk om å renne ned dørene.

[AnonymBruker]

For å snu det litt på hodet. For meg er det ikke himmel på jord å gå hjemme med barn og jeg savner faktisk jobben og kollegaene mine når jeg går hjemme. Mange arbeidsplasser er ikke flinke til å ta vare på arbeidstakerne som er i permisjon. Jeg fikk for eksempel bare tilfeldig vite at en kollega var død og måtte se i avisen for å finne tidspunkt for begravelsen. Å komme innom en lunsjpause en gang i blant gjør at kontakten opprettholdes og at man ikke føler seg helt utenfor. Jeg har vært innom et par tre ganger for hvert permisjonsår, så det er ikke snakk om å renne ned dørene.

En gang i blandt blir for mye spør du meg. På jobben min sliter vi med folk som heletiden opptar andres arbeidtid. Har en som er sykemeldt og han har gjort at andre sitter lengre i pausen en de skal og jeg må ta jobben til de som sitter lengre. Desverre er ikke dette bare en gang heller

[helenaa]

En gang i blandt blir for mye spør du meg. På jobben min sliter vi med folk som heletiden opptar andres arbeidtid. Har en som er sykemeldt og han har gjort at andre sitter lengre i pausen en de skal og jeg må ta jobben til de som sitter lengre. Desverre er ikke dette bare en gang heller

Jeg mener at den som er på besøk bør holde seg til lunsjtiden, men samtidig må det være den enkelte arbeidstakers ansvar å ikke sitte for lenge i pausen, selv om man har besøk.

[Gjest Thefainter]

Jeg syns det er helt greit at de kommer en tur for å vise fram den nyfødte babyen sin.

Men det er dødsirriterende når kolleager tar med seg sine SYKE unger fordi de (kollegaene) ikke vil være borte fra jobb....nei, da kan de holde seg hjemme!

[Annikken]

Ja. For lunsjpausen blir da som følger: "Åååå, dikkedikkedikkedikk. Såå søt baby, ikke sant, Rosalie? Rosalie? Når skal du få baby, da? Åååå, næ, se! Nå har han bæsjeansikt. Nå blir det mye deilig gullbæsj som kommer ut av lille rumpestumpen, tenker jeg! Hvordan pleier han å være i magen? Ja, grønn bæsj er helt vanlig når de er så små. Kanskje du skal prøve å skifte bleie, Rosalie? Du er vel ikke så vant til det du, og du få deg trening, vettu! Høhø... Nææ, gulper! Å, så søøøøt! Hvordan går det med amminga? Brystbetennelse, ja. Ja, huff, det er smertefullt! Men man er jo blitt herdet etter fødselen. Revnet du fælt? Ajajaj... Rosalie: Du er så stille i lunsjen i dag. Er du sur?"

Ah, fantastisk innlegg!! Du setter det på kornet her. Problemet er sjelden ungene i seg selv, for de er jo søte (med mindre de uler sammenhengende hele tiden), men heller mødrene, samt kolleger som også er mødre. Det blir BARE babyprat, noe som forundrer meg... når den stakkars nybakte mor får mulighet til å prate om noe annet enn bare babygreier så velger hun å gjøre det på besøk på jobben også? Jeg har forstått at man blir lobotomert av å få barn, men likevel... det er så vanskelig å se det for seg.

En annen ting er at mødre i permisjon har attention span på omtrent 40 sekunder. Det er den tiden de klarer å snakke om noe annet enn ungen, etter det er det rett tilbake til den. Jeg er egentlig ganske "baffled", og lurer veldig på i hvilken grad damer mister evnen til å styre sin egen hjerne etter å ha fått en unge. Om det virkelig er så ille som jeg har fått inntrykk av så tror jeg at jeg sier nei takk Tanken på å bli til en hormonape og miste all sunn fornuft og hensyn til omgivelsene rundt seg er rimelig uattraktiv.