Gå til innhold

Er 16-17-åringer barn?


  

88 stemmer

  1. 1. Mener du at 16-17-åringer barn?

    • Jeg er under 18 og mener at 16-17-åringer er barn
      2
    • Jeg er under 18 og mener at 16-17-åringer ikke er barn
      3
    • Jeg er over 18 og mener at 16-17-åringer er barn
      34
    • Jeg er over 18 og mener at 16-17-åringer ikke er barn
      49


Fremhevede innlegg

Skrevet

Voksen er man vel ikke før man er godt over atten. Men så går man jo heller ikke rett fra barn til voksen.

Jeg kjenner en god del 16åringer. Noen av dem vil helst sove i senga til mamma og spise sjokolade til middag hver dag, mens andre av dem oppfører seg mer voksent enn det som er normalt for alderen. Så sånt må defineres fra person til person, egentlig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

de er ungdommer, og ikke helt små voksne ennå nei.

Skrevet

Hvis alternativet er at de er voksne, så er de barn i mine øyne ja.

Men de er jo ikke ordentlig barn heller. Det føler jeg at man slutter å være når man blir ca 14.

Så nei, verken barn eller voksne. 16-17 åringer er ungdommer :)

Skrevet

"Velkommen i de voksnes rekker", er det ikke det man sier til konfirmanten. Fra de er konfirmert synes jeg de gradvis går mot voksenlivet, som på mange måter er når de fyller 18 i mitt hode. Tror nok vi gir for lite ansvar til ungdommene og 18-20- åringer når vi lar de være barn (gjerne med alle rettigheter som voksne har, men ikke i plikter og forventninger).

Skrevet (endret)

Jeg er over 30 og mener at de er hverken barn eller voksne, de er ungdommer, eller tenåringer, om man vil. Men jeg tror dette var klarere for noen generasjoner siden. Jeg har vokst opp med tett kontakt med besteforeldre, og de var veldig konsekvente på at med en gang vi fylte 13 og begynte på ungdomsskolen ble vi omtalt som "ungdommene" og fikk eget bord i familieselskaper, og det ble forventet at vi begynte å ha ett privatliv og tok ansvar for egne handlinger. Og dette har da også ført til at vi har tatt fullt ansvar for oss selv, fra vi var myndige. Jeg synes det er direkte fjollete når voksne folk insisterer på å kalle ungdommer for barn, og tror det straffer seg for alle parter med denne putesyingen.

Og til dere som snakker om juridisk, også lovverket tar høyde for at man nærmer seg voksen alder, og gir flere rettigheter fra man er 12 omtrent. Fra man er 12 skal man ha sterk medbestemmelse over hvor man bor ved samlivsbrudd, fra man er 16 blir man ansett som voksen seksuelt sett, fra man er 15 er man strafferettslig voksen, fra man er 16 får man ta førerkort på enkle kjøretøy osv. Så heller ikke juridisk sett er det slik at man er ett barn i ett og alt til den dagen man fyller 18, tvert i mot er det slik at man får flere og flere rettigheter, og 18 årsdagen markerer slutten på denne prosessen, ikke begynnelsen.

Endret av Auraya
  • Liker 3
Gjest BettyBoop28
Skrevet

Jeg synes det er interessant at vi i det hele tatt har kommet så langt at vi i ramme alvor kan stille dette spørsmålet. Bare i løpet av de siste par tiårene har det skjedd en markert endring i synet på ungdom i retning å forlenge barndommen stadig lenger inn i det som tidligere var regnet som ungdomstiden, ja til og med inn i tiden da man ble regnet som ung voksen. Dette er en trend der amerikanske foreldre leder an, og min teori er at dette er baksiden av vår tids ungdomsdyrking, så paradoksalt det kanskje kan virke. Så lenge barna dine bare er barn er det nok litt lettere å betrakte deg selv som ung. Når du må erkjenne at barna dine ikke lenger er barn må du samtidig godta at du ikke er blant de unge lenger, og det kan være hardt.

Husker vi hadde en lærer på ungdomsskolen som på et foreldremøte ytret "Men de er jo bare barn." Der lå mye av forklaringen på hvorfor denne læreren mislyktes så totalt i jobben, i måten han forholdt seg til elevene på. Og vi var 14-15 år. Tror ikke engang denne læreren ville vært spinnvill nok til å si det samme når vi var 16-17. Men så har det altså skjedd noe på de to tiårene som har gått siden den gang. Og i dag blir foreldre som ikke barnliggjør sine ungdommer ofte skult på og betraktet som uansvarlige og mindre omsorgsfulle. Selv om deres tippoldemødre kanskje var gift og hadde fått både ett og to barn selv når de var på denne alderen. Tidene skifter, men det har sin pris. Mener å ha lest at amerikanske kvinner aldri er mer ulykkelige enn når de er atten. Kanskje det kan ha noe å gjøre med at de biologisk såvel som mentalt normalt skulle vært i full sving i livet, men at vårt samfunn har lagt opp et løp der de har blitt barnligjort og holdt igjen og der det ennå er mange år til de kan forvente å stå på egne ben. For først må jo mamma og pappa betale college. Litt mer frihet, litt mer selvstendighet og litt mer ansvar i ungdomstiden ville neppe skadet.

Jeg er glad vi ikke er tilbake i den tiden der du ble ansett for å være urgammel om du ikke var gift og hadde 2 barn før du var 20. Jeg syns det er bra at folk får være barn/ungdommer lengre. Barndommen er kort nok som den er. Kanskje grunnen til at de er lykkeligst som 18 er fordi at det er tiden da de er mest frie. De er myndige, kan gjøre hva de vil og fortsatt være fri å ha det gøy.

Gjest BettyBoop28
Skrevet (endret)

Etter jeg bikket 20 ser jeg hvor veslevoksen jeg var da jeg var 16-17 år. Så aboslutt ikke et barn, men umoden minivoksen. Trodde såklart jeg var moden selv på den tiden, 100% garantert. Sa også at rockestilen min var det for å bli 100% garantert.

Så nå sitter jeg her i sportsklær og hører på rock mens jeg tenker tilbake på den tiden der hvor jeg trodde jeg var voksen. :)

Men det er akkurat det jeg mener er som gjør de til bare ungdommer men ikke voksne. Det at de har så lite livserfaring at de TROR de er mer voksne enn de er. Jeg syns ikke man blir voksen før man tenker at ok, jeg er umoden på noen områder og det er lov å ha barnet i seg. Sånn tenker man ikke når man går på ungd skolen for da er alt lissom såååå barnslig ass.

Endret av BettyBoop28
Gjest Eurodice
Skrevet

Etter loven er de jo ansett som barn til de er 18 da. Men det er jo nyanser. De er vel egentlig ungdommer fra de er tenåringer, men så er det jo forskjell på de yngste og de eldste ungdommene da. En på 13 er mer barn enn en på 16.

I mitt hode er man ungdom fra 18 til 30 da. Og barn før det

Du mener det, ja. I manges øyne er man middelaldrende når man runder 40. Det er altså i 10 år, i dine øyne, man kan bruke betegnelsen voksen.

Skrevet

Pappa kaller meg fremdeles for jentunge. :fnise: Jeg er 21.

Skrevet

16-17 åringer er iallfall ikke voksne!

Det er stor forskjell fra 16-17 år frem til man er 20. Det skjer veldig mye inni hodet iløpet av tiden gjennom vgs, og når man er ferdig som 18-19 åring, er man fortsatt "barn" vil jeg si, selv om man er myndig. Man har ingen erfaring med livet, og man må erfare en del ting før en kan bli voksen. For noen tar det lang tid å bli voksen, mens for andre tar det kortere tid.

Ungdom er et godt ord å bruke på de som er ca.mellom 20-35. Det fins nemlig mange barnslige 30 åringer, men så blir en aldri helt voksen. Man får bare mer erfaring år for år.

Etter jeg bikket 20 ser jeg hvor veslevoksen jeg var da jeg var 16-17 år. Så aboslutt ikke et barn, men umoden minivoksen. Trodde såklart jeg var moden selv på den tiden, 100% garantert. Sa også at rockestilen min var det for å bli 100% garantert.

Så nå sitter jeg her i sportsklær og hører på rock mens jeg tenker tilbake på den tiden der hvor jeg trodde jeg var voksen. :)

Synes disse to var så velskrevne og forklarte akkurat mitt syn på saken, så velger å bare signere! :jepp:

Skrevet

Det kommer an på hva man mener med "barn". Rent teknisk sett er de jo ikke barn, de er tenåringer, men her i Norge (sikkert som resultat av vår overbeskyttende, putesyende curlingkultur) er de i alle fall ikke voksne. Så ja, jeg ville nok i mange tilfeller omtalt dem som barn.

  • Liker 1
Gjest BettyBoop28
Skrevet

Du mener det, ja. I manges øyne er man middelaldrende når man runder 40. Det er altså i 10 år, i dine øyne, man kan bruke betegnelsen voksen.

Ehh ja jeg sa i mitt hode.. Altså at jeg mener det. Hvorfor sitter du her å forklarer meg at dette er noe som er min pesonlige mening, når det var nøyaktig det jeg sa????

Skrevet

Ser på de som barn

Gjest Eurodice
Skrevet

Ehh ja jeg sa i mitt hode.. Altså at jeg mener det. Hvorfor sitter du her å forklarer meg at dette er noe som er min pesonlige mening, når det var nøyaktig det jeg sa????

Jeg skulle kanskje ha brukt ironismiley. Når begynner voksenperioden etter ditt syn? Du regner ungdomstiden til 30 år. Hvordan tenker du videre om aldersinndelingen, voksen, middelaldrende, eldre, gammel?

Gjest BettyBoop28
Skrevet (endret)

Jeg skulle kanskje ha brukt ironismiley. Når begynner voksenperioden etter ditt syn? Du regner ungdomstiden til 30 år. Hvordan tenker du videre om aldersinndelingen, voksen, middelaldrende, eldre, gammel?

hmm ok her er min aldersinndeling:

Barn frem til 13

13-16: ung ungdom

16-18: Ungdom

18-20: Større ungdom

20-25: voksen ungdom

25-30: Unge voksne som ennå kan være litt ungdom i hodet, men det kommer an på livssituasjon og interesser. Jeg er 28 og føler meg som ungdom, dermed anser jeg folk i min egen aldersgruppe som litt ungdom.

Middelaldrende mener jeg er fra ca 50 og oppover. Folk i 40 års alderen er så unge i dag. De er liksom de nye 30

Direkte gammel gammel mener jeg ikke man er før man nærmer seg 80, men kommer an på. Noen er sprekere og svakere enn andre

Endret av BettyBoop28
  • Liker 1
Skrevet

Jeg er VOKSEN UNGDOM! Satt nettopp å hadde litt angst for at dette er året jeg føler jeg må bli voksen å få barn og mann og volvo!

Voksen ungdom- dette reddet dagen min:D

  • Liker 1
Gjest BettyBoop28
Skrevet

Jeg er VOKSEN UNGDOM! Satt nettopp å hadde litt angst for at dette er året jeg føler jeg må bli voksen å få barn og mann og volvo!

Voksen ungdom- dette reddet dagen min:D

:tommelsmil:

Skrevet

Jeg mener at normale 16-17 åringer er voksne nok til å ta en mengde beslutninger av stor betydning, men at de på enkelte områder kan være litt umodne og i behov av veiledning. Men det kan man si om mamge voksne også, så kanskje det er litt urettferdig.

De har allerede myndighet til å ha et seksualliv og velge sine sexpartnere som de vil. De kan velge å få barn, og er suverene i det valget.

Etter min mening burde de også ha rett til å stemme ved valg. Skolevalgene viser at de stemmer omtrent som voksne, og de ser ut til å gjøre det med et visst alvor. Og det er høyere valgdeltakelse der man har hatt forsøk med å la 16-åringer stemme. Kanskje det er rett tid å begynne på.

De burde fortsatt holdes unna rusmidler i noen år, men det er kanskje overoptimistisk å tro at man noen gang vil lykkes med det. Grensen for kjøp av alkohol bør iallfall ikke senkes.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har sett i noen tråder der noen sier at 16-17 åringer ikke er barn også er det noen som mener at de er barn. Har også sett at det er en del under 18 her også og vil gjerne høres deres mening også. Så, hva mener flertallet?

Ser du på 16-17-åringer som barn? Når er man ikke lenger et barn i følge deg?

Da jeg var 16 år så jeg ikke på meg selv som et barn. Jeg var allerede i et seriøst forhold, hadde tatt for meg noen viktige valg i livet, var på tur å flytte ut fra foreldrene mine, hadde arbeidet i et seriøst firma ved siden av skolegangen, var motivert til å gjøre det bra på skolen sånn at jeg kunne begynne på studiene mine (hadde ikke valgt studieretning, ombestemte meg flere ganger, men hadde ingenting med modenhet å gjøre), jeg var i et seriøst forhold og hadde vært sammen med han et par år allerede -vi er fortsatt sammen, og jeg hadde i hvert fall dannet meg et godt grunnlag for å fortsette på den samme stien.

Nå, noen år etterpå, føler jeg meg mer voksen enn jeg den gang var. Jeg ser jo at jeg var mye mer moden enn de fleste andre på min alder. Når jeg var ute på fest, var jeg den som drakk akkurat nok til å ikke miste kontrollen, mens vennene mine var drita på hver fest. Jeg var den som til stadighet var med på ting, men som likevel klarte å oppfylle mine plikter iht. skole, arbeid og husplikter. Jeg hadde allerede sterke politiske meninger, og kunnskaper om vesentlige ting som har kommet meg til nytte nå. Jeg sluttet aldri å lære eller å vokse (både fysisk og psykisk), men jeg var på ingen måte et barn når jeg var 16 år.

Denne debatten regner jeg med er noe insiprert av tråden om mannen som kastrerte en annen mann som var sammen med dattra hans. Jeg ville aldri vært sammen med en 57 år gammel mann når jeg var 16 år! For meg er det hinnsides. Ikke for å spore av her, men en 57-åring og en 16-åring er kommet på helt forskjellige stadier i livet når det kommer til modningsfasen. En 16-åring kan være veldig moden for alderen, eller lite moden for allereden. Det er umulig å se på helheten å si at alle 16-åring er voksne/ikke voksne. Dette er forskjellig fra den enkelte til den andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...