Hvorfor få barn?

[Gjest Gjest_hjelp]

Jeg kan ikke fatte og begripe at noen VIL ha barn, for hvordan kan de ville det når de vet alt de må utsette barna for? Jeg nevner i fleng: barnehageansatte som ikke bryr seg, stress, fæle barn, mobbing, sitte i ro, skole, pubertet, kjærlighetssorg

Ja, jeg vet det finnes bra barnehager, harmoni, snille barn, vennskap, utelek, kjærlighet osv... men den negative siden finnes uansett. Når man føder et barn vil man utsette det for dette uansett... Jeg vet ikke om jeg tør.

Det er ikke det at jeg har hatt det så utrolig vanskelig selv, men jeg kan uansett ikke forsvare det å utsette et nytt menneske for livet. Det er rett og slett uutholdelig innimellom. Man kommer seg framover, men noen ganger virker det uendelig, og da lurer jeg virkelig på hvorfor vi skal utsette flere mennesker for dette.

Når det er sagt, har jeg selv egentlig lyst på barn, men jeg er utrolig redd for hvordan oppveksten deres kommer til å bli... jeg orker ikke tanken.

Hvordan klarer dere som har barn å leve med dere selv? Går dere ikke rundt i konstant bekymring for at barnet skal bli mobbet, mishandlet, oppleve vonde ting...slik som skolegang osv.? Det er ikke naturlig for mennesker å sitte på rompa... Jeg skjønner det virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Det er et stort ansvar å sette barn til verden, å man vet hverken hva man går til eller hvordan oppveksten til barna blir.

Er man heldig så får man sunne friske barn som fungerer i de fleste situasjoner, men man kan også oppleve å få barn som sliter med sykdommer -både fysisk og psykisk- å det tror jeg kan være litt av en påkjenning.

Som forelder så vil man jo bare barnet sitt det beste. Man vil ikke oppleve at barnet utsettes for dårlig behandling eller mobbing, å det er noe jeg tror de fleste av oss foreldre frykter at våre barn skal oppleve.

Likevel så må man nesten ta sjangsen ellers stopper verden opp hvis ingen lenger føder barn, også får man nesten ta utfordringene når de kommer.

[AnonymBruker]

Likevel så må man nesten ta sjangsen ellers stopper verden opp hvis ingen lenger føder barn, (...).

Jeg ser ikke problemet!? Mennesker er det værste som har skjedd på jorda... Stakkars dyr, planter og natur.

[Djungelvrål]

Vi får barn fordi vi har en trang til det, det er iboende i oss uansett.. heldigvis ellers hadde jorden blitt avfolket i løpet av noen få tiår. Man er bekymret for de små konstant men det stopper oss ikke. Man beskytter dem, oppdrar og håper man gjør noe riktig. Man kan ikke beskytte dem mot alt, men man prøver..

[Gjest _hjelp]

Verden hadde sikkert bestått hvis bare de som får barn ved "uhell" hadde fått barn.

Det jeg mener er at ALLE barn vil jo oppleve skuffelser...uansett. Samme hva foreldrene frykter og ikke. Livet er hardt. Det er det jeg ikke kan skjønne at man vil utsette noen for..

Skjønner noen hva jeg mener?

[Gjest _hjelp]

Jeg ser ikke problemet!? Mennesker er det værste som har skjedd på jorda... Stakkars dyr, planter og natur.

Enig i det. Verden stopper jo på ingen måte opp hvis menneskene dør ut. Den går jo under når vi er her...

[AnonymBruker]

Først skal man bekymre seg for om ungen dør i krybbedød, får nok mat og om man tolker skrikingen rett. Så lærer de å gå, men har ikke kontroll og slår seg hele tiden. Deretter er det barnehagen med fare for ufaglærte barnehageassistenter og å ikke havne i en venneklikk, samt daglige pinligheter på butikken når man skal handle med overtrøtt unge. Barneskolen, med tilnærmet garanti for ikke få tilpasset opplæring og ADHD-diagnose, samt sosial gambling på om ungen i det hele tatt har venner. Ungdomsskolen med garanti for mobbing, mer sosial gambling med hormoner flyende veggimellom. Videregående med elendige lærere og ikke-eksisterende rådgivere som ikke veileder når det kommer til studievalg. Studietid med fyll og dårlige beslutninger, samt dårlig råd som foreldrene må kompensere for. Voksenliv med samboere/menn man ikke nødvendigvis trives med i familien, brudd med alt det medfører, barnebarn med flere sett stebesteforeldre...

Hvorfor skal man utsette seg selv og sine barn for dette? Og hvordan kan det veies opp av et smil nå og da?

[Kara W]

Det jeg mener er at ALLE barn vil jo oppleve skuffelser...uansett. Samme hva foreldrene frykter og ikke. Livet er hardt. Det er det jeg ikke kan skjønne at man vil utsette noen for..

Skjønner noen hva jeg mener?

Ja, det er mye negativt man skal igjennom før man havner i graven. Men uten det negative så setter man ikke pris på det positive. Livet består av oppturer og nedturer, det er det som gjør det verdt å leve. De aller fleste mennesker er faktisk glad for at de ble født og fikk det livet de fikk. Jeg tror alle mennesker på et eller annet tidspunkt tenker at det hadde vært bedre om de aldri hadde blitt til, men dette er som regel forbigående.

Og som Vinnie sier, så har de fleste en iboende trang til å få barn. Ja det er et egoistisk valg, men det er faktisk det som lar oss opprettholde det samfunnet vi lever i idag.

[SummerJoy]

Var da voldsomt til pessimistisk holdning. Livet har da mye bra å tilby også!

[mp84]

Men kjære vene! Man kan da ikke gå rundt å være redd for livet!

[Gjest trulte]

Enig med ts. Med tanke på min egen tøffe barndom og oppvekst vet jeg sannelig ikke om jeg vil sette barn til verden i tilfelle de skulle få like hard medfart som meg. Nytter lite at "mamma er glad i deg" når du mobbes, ikke har venner,etc.

[Gjest Krizzy]

Ikke frykte livet?

Skulle jeg frykte alt i livet, ville jeg stengt meg inne i leiligheten. Igjen, hvis jeg hadde stengt meg inne, blokken kunne jo rast sammen.

Nei, jeg tror at han kommer til å klare seg bra!

Oppstår det noen problemer, så må man ta det fra der.

[Gjest MrsTux]

Verden hadde sikkert bestått hvis bare de som får barn ved "uhell" hadde fått barn.

Det jeg mener er at ALLE barn vil jo oppleve skuffelser...uansett. Samme hva foreldrene frykter og ikke. Livet er hardt. Det er det jeg ikke kan skjønne at man vil utsette noen for..

Skjønner noen hva jeg mener?

Synes du virkelig livet er så ille? Høres litt trist ut... De fleste går vel på noen smeller i løpet av livet, men er likevel glade for at de lever.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skulle bare ha to barn. De fikk to friske gutter, som har det veldig bra som voksne og er gift og er barn - slik samfunnet forventer.

Noen år etter at brødrene mine kom til, fikk foreldrene mine etterhvert to jenter. Jeg og søsteren min var ikke planlagt, men de ville beholde oss. Vi slet begge psykisk, noe vi fortsatt gjør idag. Moren min tar det tungt og faren min er død.

så nei, man kan aldri vite, men jeg håper alle foreldre vet at det kan skje hvem som helst og da er det viktig å prate åpent om det.