Er du mamma eller pappajente (evt. gutt)?

[monja]

Er du mamma eller pappajente/gutt?

Jeg er pappajente på min hals, og har alltid vært det. Pappa har betydd, og betyr fortsatt, masse for meg, og er mitt forbilde nummer 1.

Mamma har jeg ikke et så nært forhold til selv om hun og pappa har vært gift hele livet mitt, og jeg har hatt begge under samme tak. Det er alltid pappa jeg går til om jeg trenger råd eller hjelp. Vi kan snakke sammen om alt.

:blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: Til pappa!!!!

[chimp]

Pappa-jente!!! Definitivt!!!

[Cawarra]

Jeg er pappajente på min hals, og har alltid vært det. Pappa har betydd, og betyr fortsatt, masse for meg, og er mitt forbilde nummer 1.

Mamma har jeg ikke et så nært forhold til selv om hun og pappa har vært gift hele livet mitt, og jeg har hatt begge under samme tak. Det er alltid pappa jeg går til om jeg trenger råd eller hjelp. Vi kan snakke sammen om alt.

:blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: Til pappa!!!!

Som om jeg skulle skrevet det selv! (Selv om mine foreldre er skilt og jeg bodde hos mamma.)

[Gjest GreenSky]

Ingen av delene, egentlig. Har ikke så god kontakt med foreldrene mine. Derimot så er jeg "mormorjente".

[Gjest gjesta]

Pappa-jente jeg også! Absolutt.

[Barbie]

Ingen av delene,og har heller aldri vært det.

[Gjest lmari]

Var veldig pappajente når jeg var mindre, men hadde en dårlig periode fra 15 til 20, cirka. Nå er jeg både mammajente og pappajente, tror jeg.

[Ingeborg]

Var pappajente da jeg var yngre, men har blitt mammajente etterhvert - selv om det spørs hva det dreier seg om, selvfølgelig.

[Gjest Liten]

En gang pappajente, alltid pappajente!

Men også diplomat: Tror jeg var rundt 4 år da jeg satt på fanget til pappa og kosa når mamma spør "Du er litt mammajente også, sant?" og jeg svarte "Jeg er mamma si pappajente jeg!"

[Ursula]

Pappajente her ja ! Alltid vært.

[Gjest Embla s]

Det er vel liten tvil om at jeg er pappjente, ja... Jeg er glad i begge foreldrene mine, selvfølgelig, men pappa er helt spesiell for meg. Han er den jeg vet jeg alltid kan stole på og regne med. Han er god som gull!! Faktisk, han er det :D

[Salt]

Jeg var skikkelig mammadalt da jeg var liten, var livredd for pappa Da jeg kom i tenårene, ble jeg mer og mer pappajente, og er det vel fremdeles.

[Gjest Lea]

Pappa-jente!

:D

Mamma er alltid så streng og kritisk (selv om hun bare vil mitt beste og er fryktelig snill hun også), mens pappa alltid har stilt opp uten spørsmål. Han finner alltid løsninger når jeg har problemer og tar ting med fatning. Mamma blir hysterisk og gjør situasjonen verre enn den er.

[Crazee]

Hmm, altså - om eg er pappajente eller mammagutt er ikkje lett å svara på - trivest godt med begge og spør begge like mykje om det eine og andre eg. Varierer kanskje litt med tema då, kven som får spørsmålet - men ingen av dei blir favorisert.

Ikkje det eg har lagt merke til, i alle fall.

[Eowyn]

Pappajente, absolutt!! Har alltid hatt best forhold til pappa, og et mer anstreng forhold til mammas. Så er liksom pappa "favoritten".

[Gjest sexysadie]

jeg var pappa sin ja; mora mi brød seg mest om min søster og hadde ikke så mye tid til meg.

[Ruby]

None of the above....

[Summerprincess]

Pappajente mens mine andre søstre har og er fortsatt mammajenter.

[Tusenfryd]

Har alltid vært pappa-jente. Men da jeg ble voksen skjønte jeg nok at hn ikke var noe jente-pappa... men sånn er det.

[Gjest Zalomine]

Nå er jeg nok "mamma-jente", har et godt forhold til min mor.

Men som barn bar jeg pappa-jente, uten tvil (mammas trøst var at min bror var mammagutt). Mamma sier dette kommer av at det var han som tok seg av meg de fire første ukene av mitt liv, ja noe etter det også.

Min far var den første i slekta som hadde "pappapermisjon". Han fikk fri to uker med lønn, og tok deretter to uker uten lønn, mer hadde de ikke råd til. Mamma hadde nemlig kraftig svangerskapsforgiftning da hun gikk mer meg, og var sengeliggende frem til jul (jeg er født i august) Når pappa begynte å jobbe igjen, så kom han hjem to ganger i løpet av dagen, stelte meg og ga meg til mamma så hun ammet meg, før han la meg igjen. Jeg sov søtt, og våkna idet han kjørte opp til huset.

Vi fikk visst et godt forhold, jeg og min far, som varte hele min barndom, ja enda for den del, men det er mamma jeg skravler mest med. Det burde dog kanskje ikke overraske at jeg ser en del trekk i min samboer som jeg kjenner igjen fra min far....