Skinnheldige mennesker

[AnonymBruker]

Så utrolig deilig det må være å bli født med sølvsje i munnen.

Da tenker jeg ikke på penger, men at man gjør det bra på skolen, finner drømmetypen og har et fantastisk bryllup og en god jobb. Alt klaffet selvfølgelig samme dag som en ønsket seg dette.

Hus, bil og barn er anskaffet når de ønsket det og familieforholdene kunne ikke vært bedre.

Har disse menneskene noen interesse av å høre hvordan andre har det? Jeg har nemlig inntrykk av at de gir en god faen. Stiller aldri noen spørsmål til andre eller om andre, men veeeeldig opptatt av å snakke om egne ting...og blir til og med fornærmet om de ikke får noen spørsmål.

Åhh...gratulerere!! du er gravid - tilfeldigvis rett etter drømmebryllupet...såååå fantastisk!! er det forventet at man sier..men man får ikke et jævla spørsmål tilbake. man skal bare smile og dulle!!!!!!! IRRITERENDE!!!!

[kazcade]

Skinnheldige? :klø: Antar du da mener at disse heldiggrisene også er velsignet med nydelig hud uten en eneste kvise!

[AnonymBruker]

skinnhelligadj. skinnhellig ( a2) ['ʃinhelɪ] som utgir seg for å være from, hyklersk

Bomma litt på adjektivet ditt der, TS...

[Gjest Airi]

[Gjest Spinell]

Det ligger mye god terapi i misunnelse, ser jeg

Selvsagt har noen fått utdelt en større andel uflaks enn andre, og omvendt, men det som virkelig ikke hjelper er å klage over det. Verden er urettferdig, og det må vi alle bare leve med.

Fei for din egen dør, vær din egen lykkes smed, gled deg over det som du kan glede deg over, og slutt å ta for gitt at de som tilsynelatende ser svært vellykket ut ikke har sitt å stri med!

[AnonymBruker]

TS her..hehe...ser det ble feil ja.

Jeg bare lurer sånn generelt. HVORFOR er ikke disse menneskene interessert i andre mennesker?

Jeg mener det er feil å bare "feie for sin egen dør". Synes det er viktig å ikke bare leve i sin egen lille boble.

[Gjest MrsTux]

Sikker på at disse menneskene er så lykkelige som du tror? Jeg kan forøvrig ikke svare på spørsmålet ditt, fordi jeg ikke kjenner noen slike. Alle jeg kjenner har jobbet for å komme dit de er, i større eller mindre grad.

[bttb]

TS her..hehe...ser det ble feil ja.

Jeg bare lurer sånn generelt. HVORFOR er ikke disse menneskene interessert i andre mennesker?

Jeg mener det er feil å bare "feie for sin egen dør". Synes det er viktig å ikke bare leve i sin egen lille boble.

Vel, om jeg nettopp har kjøpt meg leilighet,eller hadde blitt gravid, og snakker med noen som ikke er like "vellykka" på det samme området, så vil jeg påstå at det å spørre tilbake: Ja, hvordan bor du for tiden forresten, (bor du fremdeles i den gamle rønna di), av mange vil kalles å gni det inn enda mer, og det er jo ikke så mange som liker det heller.

Konklusjon: Har du noe flott å fortelle, ikke vent til noen spør, men fortell i vei. Har den du snakker med noen som helst slags interesse for deg spør den mer om emnet om de syntes det var kjekt å høre om.

[AnonymBruker]

Det er mulig disse heldige og vellykkede menneskene har sine likstilte venner som de virkelig er interessert i og liker å være sammen med og snakke med. Mens selvopptatte, selvmedlidende, misunnelige og bitre bekjentskaper som ikke kan glede seg på andres vegne kanskje ikke er så interessante å høre på i lengden?

[Carrot]

TS her..hehe...ser det ble feil ja.

Jeg bare lurer sånn generelt. HVORFOR er ikke disse menneskene interessert i andre mennesker?

Jeg mener det er feil å bare "feie for sin egen dør". Synes det er viktig å ikke bare leve i sin egen lille boble.

Jeg er sikkert en av de du kaller "heldige mennesker med sølvskje i munnen" tror jeg - men jeg har jammen jobbet målrettet for å komme dit jeg er i dag og ikke noe har kommet lett selv om det kan virke slik fra utsiden. videre er jeg genuint glad i menneskene jeg omgir meg med, men jeg er også privat av meg og deler ikke mine hverdagssorger med hvemsomhelst - kanskje derfor det virker som om alt kommer lett? Hva vet jeg - men jeg syns det er sårende når ukjente mennesker eller når noen tror de kjenner meg skal mene noe om hvem jeg er, hva jeg er og hvor lett ting har kommet til meg uten å kjenne meg, mitt liv og min fortid - slike mennesker er intet mindre enn dømmende og jeg er glad jeg ikke har slike negative energier i min hverdag.

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert en av de du kaller "heldige mennesker med sølvskje i munnen" tror jeg - men jeg har jammen jobbet målrettet for å komme dit jeg er i dag og ikke noe har kommet lett selv om det kan virke slik fra utsiden. videre er jeg genuint glad i menneskene jeg omgir meg med, men jeg er også privat av meg og deler ikke mine hverdagssorger med hvemsomhelst - kanskje derfor det virker som om alt kommer lett? Hva vet jeg - men jeg syns det er sårende når ukjente mennesker eller når noen tror de kjenner meg skal mene noe om hvem jeg er, hva jeg er og hvor lett ting har kommet til meg uten å kjenne meg, mitt liv og min fortid - slike mennesker er intet mindre enn dømmende og jeg er glad jeg ikke har slike negative energier i min hverdag.

Jeg mener ikke at det er noen galt i å være heldig og vellykket. Men synes det er så merkelig at en ikke viser litt interesse for andre. Det handler ikke om å fortelle om små problemer/sorger i sin egen hverdag, men ganske enkelt spørre et annet menneske om de har hatt en fin dag...om det går bra på jobben... etc. Ikke bare snakke om sitt eget liv.

[Gjest BabyBlue]

Ingen er 100% fornøyde med tilværelsen sin. The world is not enough, vet du. Men det er mange som er opptatt av å skape en illusjon av et perfekt liv med å opptre som lykkelig og fornøyd over alt som skjer rundt de. Litt som Bree i Frustrerte Fruer :gjeiper:

[Gjest Airi]

Hvis jeg måtte velge, ville jeg heller omgitt meg med selvopptatte mennesker som lot skravla gå om hvor bra de har det enn selvopptatte mennesker som bare syter om alle problemene sine og hvor vanskelig alt er til kjeven går i vranglås. Har noen sånne i omgangskretsen, og det er vanvittig slitsomt.

[AnonymBruker]

Ingen er 100% fornøyde med tilværelsen sin. The world is not enough, vet du. Men det er mange som er opptatt av å skape en illusjon av et perfekt liv med å opptre som lykkelig og fornøyd over alt som skjer rundt de. Litt som Bree i Frustrerte Fruer :gjeiper:

Kanskje det å late som - gjør at en faktisk føler seg heldigere/bedre?

[Gjest Prøvis]

TS her..hehe...ser det ble feil ja.

Jeg bare lurer sånn generelt. HVORFOR er ikke disse menneskene interessert i andre mennesker?

Jeg mener det er feil å bare "feie for sin egen dør". Synes det er viktig å ikke bare leve i sin egen lille boble.

Men er det virkelig sånn at ALLE disse menneskene ikke er interessert i hvordan andre har det? For det er ikke min erfaring, mangelen på interesse for andre enn seg selv er jevnt fordelt og uavhengig av hvordan folk har det syns jeg å oppfatte. Her som på de fleste andre områder så er det NOEN som ikke evner å ha interesse for andre enn seg selv. Noen fokuserer kanskje mest på seg selv fordi de tross alt har klart å komme dit de er i dag. Mens andre klarer å balansere og viser interesse for andres liv. Selv om det virker på deg som om alt har kommet rekende på en gullfjøl til dem uten noen anstrengelser av noe slag så er det ikke sikkert at det er på det viset.

[Gjest Prøvis]

Ingen er 100% fornøyde med tilværelsen sin. The world is not enough, vet du. Men det er mange som er opptatt av å skape en illusjon av et perfekt liv med å opptre som lykkelig og fornøyd over alt som skjer rundt de. Litt som Bree i Frustrerte Fruer :gjeiper:

Og så er det noen som faktisk er lykkelig og fornøyd, om livet er perfekt eller spiller mindre rolle men jeg tror at det ikke handler om hvordan man har det men om hvordan man tar det. Jeg kunne fokusert på de negative tingene i livet mitt men velger å ikke gjøre det, jeg samler på positive ting og det gjør meg sterkere når jeg møter motgang - og det har jeg erfart.

[AnonymBruker]

Kjære ts.

På utsiden kan jeg godt virke som en av de vellykkede personene du snakker om. Jeg er lykkelig samboer, har en 6. årig høyere utdannelse, vellykket eget firma og bare toppkarakterer. Ellers er både jobben min og hobbyene mine noe som tar utgangspunkt i å hjelpe andre mennesker.

Men tror du det alltid har vært slik? Jeg jobbet hele dagen før hver eneste prøve i alle år på videregående. Mange med dårlige karakterer gidder ikke legge ned innsatsen. Jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie og er ikke spesielt smart. Men å jobbe hardt for å få gode karakterer, det kunne jeg. Jeg måtte lese mye mer enn mange andre for å få like gode karakterer, men klarte det likevel.

Ellers kan det nevnes at jeg har overlevd 2 brutale voldtekter, har hatt alvorlig posttraumatisk stresslidelse med to selvmordsforsøk som en konsekvens av det og vet virkelig hvordan det er å ha det vondt. Jeg ble mobbet gjennom 8 år - hver eneste dag. Faren min mishandlet meg fysisk, lillebroren min prøvde å drukne meg og klarte det nesten også. Jeg var aldri trygg noen steder. Langt på vei var kanskje skolearbeidet min flukt ut av dette.

Jeg har virkelig jobbet for det, og vært løsningsfokusert når jeg har møtt på problemer. Jeg har spurt meg selv om "hvordan kan jeg løse dette?" Jeg prøvde den ene behandlingen etter den andre for å få løst problemene jeg hadde som følge av voldtekten, og den 6. funket. Jeg brukte over et år på å finne samboeren min, og brukte datingsider (sukker) for å finne en som virkelig passet meg. I tillegg måtte jeg jobbe mye med personligheten min for å bli kvitt egenskaper og trekk som virket avstøtende på folk og en eventuell partner.

Min historie kunne lett fått en helt annen slutt. Men mye gjøres hvis man i stedet for å misunne andre klarer å lære av hvordan andre faktisk har kommet dit. Jeg har hatt en tøff start i livet som mange andre, men bruker nå det jeg har opplevd for å hjelpe andre.

Selvsentrerte mennesker finner du massevis av blant de som er slik som deg også ts. Hvis du ser etter en bestemt ting så har man en tendens til å huske det som støtter det man tror og ignorere det som ikke passer. Dermed får du et skjevt bilde av virkeligheten. I stedet for å tenke på hva andre har som du ikke har anbefaler jeg at du i stedet fokuserer på hvordan du kan komme deg dit.

[Gjest Jay]

Jeg synes siste taler (16.00) hadde et aldeles treffende innlegg. Mange av de som man tror har det så perfekt og lett for alt i livet, har ofte mye å bære på. Om det er overlevelsesinstinkt eller annet som gjør at ikke andre får komme nærmere, vet bare de det selv gjelder.

Det som det innledende innlegget til ts ser ut til å ta opp, er hvorfor lurer ikke disse menneskene på hvordan andre har det? Feks om man er nygift og gravid, vet en feks. at ikke alle har like lett for å få barn/ønsker seg dette, så kanskje man vil være høflig uten å grave?