Nysingel...

[AnonymBruker]

Jeg skriver her for det jeg trenger nå er bare trøst og oppmuntringer.

Jeg var sammen emd kjæresten i ti måneder og 25 dager. Det ble slutt i går, lørdag. Tror aldri jeg har grått så mye som på fredag og lørdag. Det svei skikkelig på kinnene mine på fredag, etter alle tårene som rant.

Kjærestenn, elelr jeg må vel betgynne å kalle ham eksen min, var veldig fraværende den siste tiden. De siste månedene...

Han svarte ikke på meldinger. Hvis han svarte så var det nesten bare med enstavelsesord. Han brukte aldri smilyer eller hjerter. Han hadde den tåpelige unskyldningen om at det var så vanskelig med den telefonen, det var visst mye enklere på den gamle.

Han var også veldig mutt når han var sammen med meg. Men når kjæresten til en av kameratene hans dukket opp, ja da ble han straks mye gladere. Slik har han vært de siste månedene.

På fredag var jeg sur, fordi han ikke viste noe gjensynsglede når han så meg. Da hadde han vært borte i to uker, pga. jobb. Han sa såvidt hei, og det var det.

Klart jeg ble trist og lei da.

Kvelden utviklet seg til å bli et helvete. Han ble sur på meg og jeg gråt. Han hadde vorspeil, for vi skulle på fest. Jeg gråt og gråt og gråt, satt for meg selv på badet og soverommet og prøvde å få ham til å komme opp, slik at vi kunne snakke sammen. Siden det var fullt av folk der, ville jeg ikke dra ham med meg. Derfor sendte jeg melding til ham og ba ham komme opp. Han kom ikke. Jeg ringte ham ti ganger, minst. Men han tok ikke telefonen. Og jeg VET at han hørte den.

På festen ungikk han meg hele tiden. Han var sur hvis jeg kom bort til ham og prøvde å snakke med ham og han gikk bare fra meg.

Istedet moret han seg med kjæresten til kameraten. Han strøk henne til og med over håret. På en slik måte man bare gjør på kjæresten sin. Det høres kanskje tåpelig ut, men jeg ble skikkelig såra.

En annen kamerat av ham, beundra meg fordi jeg holdt ut med ham, altså eksen min.

Han har en tendens til å få i seg altfor mye alkohol. Han drikker hver dag, selv om det ikke er så mye han drikker.

Kameraten var bekymra for ham og hadde tenkt til å ta det opp med ham. Det hadde jeg også, helt til det ble slutt mellom oss dagen etter.

På lørdag, sa jeg at jeg ikke orket mer hvis det skulle fortsette slik. Han svarte meg ikke ordentlig, det virket ikke som han brydde seg, selv om jeg satt og skalv og gråt.

Jeg spurte om vi kunne prøve å ordne opp, men han sa: "Jeg tror ikke det går, desverre".

Jeg har aldri vært så lei meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennomd dette. Når jeg ser tilbake på forholdet vårt, ser jeg at han ikke tok ordentlig vare på meg. Han gav meg aldri komplimenter, han ble aldri med hjem til meg og ble der en stund. Jeg var alltis hos ham og jeg måtte som regel komme meg dit på egenhånd. Og det var ikke gåavstand. Det var bussavstand til 70 kroner pr. vei.

Kan ikke noen fortelle meg, at jeg ikke trenger ham. Fortell meg fordeler med at jeg er singel, at jeg ikke har ham lengre.

[Gjest Purple Haze]

Klart det er vondt å ha kjærlighetssorg, men jeg skal likevel fortelle deg at du ikke trenger han, at du kommer til å få det bedre uten han og at du kommer over dette

Du vil vel ikke være sammen med noen som tydelig ikke er glad i deg? Ikke hadde han respekt for deg, og heller ikke omsorg. Gled deg til den dagen du møter en som gir deg det du trenger, og som du kan få det godt sammen med

[AnonymBruker]

Klart det er vondt å ha kjærlighetssorg, men jeg skal likevel fortelle deg at du ikke trenger han, at du kommer til å få det bedre uten han og at du kommer over dette

Du vil vel ikke være sammen med noen som tydelig ikke er glad i deg? Ikke hadde han respekt for deg, og heller ikke omsorg. Gled deg til den dagen du møter en som gir deg det du trenger, og som du kan få det godt sammen med

Den dagen har jeg gledet meg til i 6,5 år nå. Den har ennå ikke kommet, jeg har derimot begynt å sette pris på å ikke ha en fyr som drar inn alt mulig skrot i leiligheten min, snorker, er klam og varm i senga og maser om sex. Likevel savner jeg noen som kan hjelpe meg når det er noe med bilen, eller når noe tungt skal bæres eller ting skal fikses og skrus.

[Steinar40]

Den dagen har jeg gledet meg til i 6,5 år nå. Den har ennå ikke kommet, jeg har derimot begynt å sette pris på å ikke ha en fyr som drar inn alt mulig skrot i leiligheten min, snorker, er klam og varm i senga og maser om sex. Likevel savner jeg noen som kan hjelpe meg når det er noe med bilen, eller når noe tungt skal bæres eller ting skal fikses og skrus.

Man får som regel aldri i både pose og sekk i dette livet.

Det er altså fordeler og ulemper med alt.

Spørsmålet er bare om fordelene er større enn ulempene. Eller ikke.

[MissMoonstruck]

Først & fremst: Føler med deg!

Men:

Du vil da vel ikke ha en mann som oppfører seg slik mot deg?

Hjelper ikke hvordan alt var så mye bedre før. Noen ganger tar forhold slutt.

Les denne bloggen om følelsesmessig hekt..kanskje det hjelper pittelitt..

HEKTABLOGGEN

[AnonymBruker]

Det er heldigvis fler fisk i havet"

[Babylon]

Det er flere fisker i havet, ja, men mange haier også.

[nutshell]

Du er ung og fri, og har nå muligheten til å finne deg en fyr som er oppriktig gla i deg og behandler deg slik som du fortjener. Det er litt tungt ei lita stund nå, men snart innser du at du har det mye bedre uten han. Dette klarer du deg fint igjennom, trust me!

[AnonymBruker]

I det ene øyeblikket er jeg glad for å være kvitt ham, men i det andre savner jeg ham og føler jeg er nødt til å få ham tilbake.

Vi var på samme fest her en dag. Han kom bort til meg og spurte om et gikk bra med meg. Det var vondt å se ham og jeg følte meg litt forlatt. Skikkelig vondt gjorde det da han danset med hun venninna til kompisen hans. Noe han aldri, aldri gjorde med meg. Det synes på lang vei at han liker henne godt. Og jeg blir så sinna, for han kan ikke gjøre det mot kameraten sin!

En annen ting er at en annen kamerat av ham, klådde på meg. Vi danset, og han holdt meg mer på rumpa enn i midjen. Han kysset meg flere ganger på halsen, tok meg på puppene og sa jeg var pen, og at han ikke skjønte hvorfor eksen min slo opp.

Hvorfor gjorde han det? Det verste er at jeg nesten likte det...Endelig var det en som viste meg oppmerksomhet!

Men gjorde han det bare for å se om jeg var løs? For at han var dritings og ikke visste hva han gjorde?

Herregud, dette kunne vært hotel cæsar...

[Gjest apekattenico]

Huff.

Legger ved en link som kanskje kan hjelpe deg.

Wikipedia-link.

[ninuska_]

Du skal være glad at du fant ut hvordan landet ligger nå, så du slipper å kaste bort mer av tiden din på han. Det er lettere sagt enn gjort, men hvis han ikke kan gjengjelde dine følelser, er det ingen vits i å fortsette forholdet.

Når et forhold begynner å slå sprekker, fortsetter de sprekkene å utvide seg med tiden. Jeg tror det aldri blir helt det samme etter at man har gått fra hverandre eller luftet tanken om at det er en mulighet. Selvfølgelig var det bedre tidligere, men slik er det ikke nå

[Gjest BettyBoop28]

Jeg skriver her for det jeg trenger nå er bare trøst og oppmuntringer.

Jeg var sammen emd kjæresten i ti måneder og 25 dager. Det ble slutt i går, lørdag. Tror aldri jeg har grått så mye som på fredag og lørdag. Det svei skikkelig på kinnene mine på fredag, etter alle tårene som rant.

Kjærestenn, elelr jeg må vel betgynne å kalle ham eksen min, var veldig fraværende den siste tiden. De siste månedene...

Han svarte ikke på meldinger. Hvis han svarte så var det nesten bare med enstavelsesord. Han brukte aldri smilyer eller hjerter. Han hadde den tåpelige unskyldningen om at det var så vanskelig med den telefonen, det var visst mye enklere på den gamle.

Han var også veldig mutt når han var sammen med meg. Men når kjæresten til en av kameratene hans dukket opp, ja da ble han straks mye gladere. Slik har han vært de siste månedene.

På fredag var jeg sur, fordi han ikke viste noe gjensynsglede når han så meg. Da hadde han vært borte i to uker, pga. jobb. Han sa såvidt hei, og det var det.

Klart jeg ble trist og lei da.

Kvelden utviklet seg til å bli et helvete. Han ble sur på meg og jeg gråt. Han hadde vorspeil, for vi skulle på fest. Jeg gråt og gråt og gråt, satt for meg selv på badet og soverommet og prøvde å få ham til å komme opp, slik at vi kunne snakke sammen. Siden det var fullt av folk der, ville jeg ikke dra ham med meg. Derfor sendte jeg melding til ham og ba ham komme opp. Han kom ikke. Jeg ringte ham ti ganger, minst. Men han tok ikke telefonen. Og jeg VET at han hørte den.

På festen ungikk han meg hele tiden. Han var sur hvis jeg kom bort til ham og prøvde å snakke med ham og han gikk bare fra meg.

Istedet moret han seg med kjæresten til kameraten. Han strøk henne til og med over håret. På en slik måte man bare gjør på kjæresten sin. Det høres kanskje tåpelig ut, men jeg ble skikkelig såra.

En annen kamerat av ham, beundra meg fordi jeg holdt ut med ham, altså eksen min.

Han har en tendens til å få i seg altfor mye alkohol. Han drikker hver dag, selv om det ikke er så mye han drikker.

Kameraten var bekymra for ham og hadde tenkt til å ta det opp med ham. Det hadde jeg også, helt til det ble slutt mellom oss dagen etter.

På lørdag, sa jeg at jeg ikke orket mer hvis det skulle fortsette slik. Han svarte meg ikke ordentlig, det virket ikke som han brydde seg, selv om jeg satt og skalv og gråt.

Jeg spurte om vi kunne prøve å ordne opp, men han sa: "Jeg tror ikke det går, desverre".

Jeg har aldri vært så lei meg og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennomd dette. Når jeg ser tilbake på forholdet vårt, ser jeg at han ikke tok ordentlig vare på meg. Han gav meg aldri komplimenter, han ble aldri med hjem til meg og ble der en stund. Jeg var alltis hos ham og jeg måtte som regel komme meg dit på egenhånd. Og det var ikke gåavstand. Det var bussavstand til 70 kroner pr. vei.

Kan ikke noen fortelle meg, at jeg ikke trenger ham. Fortell meg fordeler med at jeg er singel, at jeg ikke har ham lengre.

Du har det bedre uten ham

Det er hans tap, ikke ditt.

Han er en patetisk taper. Du kommer til å finne deg en ny og fantastisk mann, mens han kommer til å ende opp alene fordi han er en dust.