Magefølelse

[Aurora M.]

Hei.

Hele livet står vi overfor små og store valg. Små valg som ikke får de store konsekvenser om vi velger feil, men også store valg som får alvorlige og langvarige (av og til livsvarige) negative konsekvenser om vi velger feil.

Hvorvidt vi evner å lytte til magefølelsen (intuisjonen) når vi står overfor valg, tror jeg handler mye om barndommen vår.

Som barn har vi gjerne denne evnen i bøtter og spann, og handler utifra den hele veien uten å reflektere over det. Men etterhvert som omgivelsenes forventniger til oss stiger, blir vi mer eller mindre tvunget til å undertrykke den. Vi lærer oss å ta valg ut i fra kun fornuften. Som barn har vi jo også svært begrenset frihet til å ta egne valg basert på magefølelse (intuisjon), og dermed opplever vi å bli overkjørt gang på gang, noe som også bidrar til å fordrive denne "evnen" i oss.

Videre tror jeg det handler mye om "flaks" eller "uflaks" i tidlig voksen alder. Vi tar et valg som går på tvers av andres forventninger og vår egen fornuft, og det viser seg å være riktige. Da opparbeider vi en evne til ikke bare å lytte til magefølsen, men også tillit til at vi trygt kan handle ut i fra den.

I motsatt fall tar vi et valg kun ut fra fornuft og andres forventniger som viser seg å få langtrekkende negative konsekvenser for oss fordi vi har undertrykt den lille stemmen i magen som fortalte oss det motsatte. Man kunne kanskje tenke at da skulle man vite bedre neste gang, men ofte fungerer det ikke slik. Det som skjer er at man "kveler" denne stemmen ytterligere slik at den, neste gang den trengs, er enda vanskeligere å få tak på.

Som mange sikkert nå har forstått, så snakker jeg ut fra egen erfaring. Jeg har tatt et par store skjellsettende valg i livet kun basert på fornuft. Valg jeg ikke kan gå tilbake på, og som preger livet og hverdagen min i stor grad. Jeg går ikke rundt og gremmer meg, men bevisstheten om at jeg ikke ønsker at det skal gjenta seg er stor.

Med alder kommer gjerne erfaring, vi tilegner oss stor kunnskap om mange ting, og evner å se en problemstilling fra mange forskjellige ståsted. Det foregår m.a.o svært mye oppi hodet vårt.. I all denne "støyen" kan den lille indre stemmen være svært vanskelig å høre. Og hva er den egentlig? For ofte kan det vel like gjerne være frykt (grunnet tidligere erfaringer som ligner). Og er det mulig å skille mellom de to uten å gå den tunge veien og begynne å analysere?

De fleste av oss har vel f.eks erfart at det vi tolker som magefølelse slett ikke viser seg å være det riktige. Her tenker jeg spesielt på de som fortsetter å "klamre seg fast" i et destruktivt kjærlighetforhold fordi de "innerst inne" er overbevist om at de "elsker". Helt til en tar fornuften fatt og river seg løs, og etterpå ser at man skulle ha gått for lenge siden. Følelsen av å "elske" forveksles gjerne med frykt (for å bli alene), skyldfølelse o.s.v, og overdøver den "egentlige" magefølelsen.

Jeg ønsker ikke at denne tråden skal handle om magefølelse i forhold til kjærlighetsrelasjoner, men mer om magefølelse generelt sett. Hva er det for deg? Og hvordan skiller du den ut fra alt annet? Tar du magefølelsen med på råd i første runde når du står overfor et valg, eller er det slik at du "kjører på" så lenge det virker som det rette fornuftsmessig sett og heller stopper opp og tar et skritt tilbake om magefølelsen din "stritter imot"?

Ser fram til mange interessante svar, og takk til deg som orket å lese et sikkert noe innfløkt startinnlegg.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke at denne tråden skal handle om magefølelse i forhold til kjærlighetsrelasjoner, men mer om magefølelse generelt sett. Hva er det for deg? Og hvordan skiller du den ut fra alt annet? Tar du magefølelsen med på råd i første runde når du står overfor et valg, eller er det slik at du "kjører på" så lenge det virker som det rette fornuftsmessig sett og heller stopper opp og tar et skritt tilbake om magefølelsen din "stritter imot"?

Ser fram til mange interessante svar, og takk til deg som orket å lese et sikkert noe innfløkt startinnlegg.

Jeg handler ofte ut fra magefølelse og det kan jeg gjøre selv om alle andre kan påstå at jeg tar eller tenker feil. Alt i meg stritter imot om jeg går imot min magefølelse, det er rett og slett umulig å ikke ta hensyn til den. Dette gjelder da selvsagt bare når magefølelsen sier skikkelig ifra. Andre ganger må jeg også tenke for og imot og handle ut fra det rasjonelle.

[Aurora M.]

Jeg handler ofte ut fra magefølelse og det kan jeg gjøre selv om alle andre kan påstå at jeg tar eller tenker feil. Alt i meg stritter imot om jeg går imot min magefølelse, det er rett og slett umulig å ikke ta hensyn til den. Dette gjelder da selvsagt bare når magefølelsen sier skikkelig ifra. Andre ganger må jeg også tenke for og imot og handle ut fra det rasjonelle.

Jeg skjønner. Så du søker den ikke aktivt, men den dukker mer opp av seg selv når du er iferd med å ta en gal beslutning eller gjøre noe du ikke skal?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner. Så du søker den ikke aktivt, men den dukker mer opp av seg selv når du er iferd med å ta en gal beslutning eller gjøre noe du ikke skal?

Den dukker nok mest opp når jeg er i fare på en eller annen måte og når jeg står overfor verdivalg.

[Haustlauv]

Veldig interessant innlegg, TS! Nå fikk du meg til å tenke. Jeg tror i alle fall på magefølelse, og kjenner av og til at min dukker opp. Men som det eksempelet du nevner med kjærlighetsforhold, så syns jeg det kan være veldig vanskelig å vite om det virkelig er magefølelsen, eller bare et veldig sterkt ønske om noe.

Selv tror jeg nok at jeg som oftest går etter fornuften, spesielt hvis det er et veldig vanskelig valg. Men kanskje er det slik at fornuften og magefølelsen min ofte går i samme retning? Hvis jeg står overfor et valg der jeg ikke har en spesielt sterk mening om noen av alternativene, eller konsekvensene egentlig ikke er så viktige, så prøver jeg å høre på magefølelsen

Det hender jo også at jeg får noe på følelsen, og så viser det seg senere at det var riktig. F.eks for ikke så lenge siden fikk jeg plutselig en sterk følelse av at ei jente jeg kjenner var gravid, og like etter fortalte hun meg at hun var det.