Forstår du omsorgsovertagelse

[Gjest Gjest]

Hvordan oppfatter du, - helt ærlig, at mødre og/eller fedre overlater omsorgen av barnet til andre ? Jeg snakker altså ikke om tilfeløler der barnevernet tar barnet, men der foreldre frivillig søker hjelp og i ytterste konsekvens frivillig gir fra seg barnet.

Kan du se at det i en del tilfeller er barnets beste eller mener du det aldri er det ?

Og hva betyr barnets alder ?

Det er noen som føler seg tvunget til å gi fra seg barnet, men det er sansynligvis lettere når det er snakk om at ens egne foreldre blir fosterforeldre. Eller ???

[leirbål]

Jeg ble veldig imponert over denne moren. Hun har gjort noe utrolig vanskelig, nemlig å sette barnets behov foran sine egne.

Så lenge hun ikke klarte å gi barnet de trygge rammene det trenger var det en god avgjørelse.

Og kanskje hun snart får en fast jobb og mere stabilitet i livet sitt, så datteren kan komme hjem.

Og så lenge besteforeldrene er egnet er jo de et veldig godt hjem å flytte til.

Jeg skulle ønske det var flere foreldre som hadde denne kvinnens selvinnsikt.

[Kråkesaks]

Enig med Leirbål. Hvis hun ikke haddde kapasitet til å ta vare på ungen selv, så var det sterkt og bra at hun fikk andre til å gjøre det. Det er jo også bra at besteforeldrene kunne ta vare på barnet, så det kom i trygge omgivelser hos folk hun kjente. Kanskje kan moren ta vare på barnet senere i livet.

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig imponert over denne moren. Hun har gjort noe utrolig vanskelig, nemlig å sette barnets behov foran sine egne.

Så lenge hun ikke klarte å gi barnet de trygge rammene det trenger var det en god avgjørelse.

Og kanskje hun snart får en fast jobb og mere stabilitet i livet sitt, så datteren kan komme hjem.

Og så lenge besteforeldrene er egnet er jo de et veldig godt hjem å flytte til.

Jeg skulle ønske det var flere foreldre som hadde denne kvinnens selvinnsikt.

Helt enig:)

[Gjest hello]

Sier ganske mye om hvor stor kjærlighet du faktisk har til barnet - og selvinnsikt når man tar et slikt valg.

Alt for få gjør det - de fleste lar behov for å beholde ansikt/ikke innrømme feil/behov for å ha noen i nærheten gå foran barnets eget behov.

Jeg håper de foreldrene som har gjort dette av hensyn til barnets beste går med rak rygg.

[Gjest Gjest]

Sterk lesing. Gikk opp for meg hvor mye vi voksne egentlig tenker på oss selv, fremfor barna. Er midt opp i en lignende sak, dog ikke barnevernet men barnefar som krever hele omsorgen.

Synes moren virker som en reflektert og sterk dame, samtidig som det er sårt å lese. At besteforeldrene overtar omsorgen gjør det hele bedre, og at det kun er midlertidig. At barnet er så stort som åtte år, tror jeg gjør ting noe bedre. Værre med små barn som trenger rikelig med stabilitet.

[Kara W]

Veldig sterk lesing. Det å frivillig gi fra seg barnet sitt er nok noe av det vanskeligste en forelder kan gjøre. Jeg fikk stor respekt for denne damen som klarte å innse at hun ikke lenger klarte å gi det barnet hennes trengte. Det er nok til stor hjelp, for både barnet og moren, at det er besteforeldrene som overtar ansvaret. Hadde nok vært verre om hun skulle bo hos noen totalt fremmede. Hun sier ikke noe om hun tenker at dette er midlertidig, men det er jo stor sannsynlighet for at datteren kan flytte hjem en dag.

Jeg kjenner også en person som kontaktet barnevernet frivillig, og tennåringsdatteren flyttet på instutisjon. Det fungerte bare sånn halvveis, og datteren valgte selv å flytte litt frem og tilbake mellom hjemmet og barnehjemmet (var i nærheten, så hun fortsatte på samme skole), men det var virkelig inspirerende å se hvordan denne damen gav alt for barna sine.

[Gjest Kiro]

I gamle dager var slike plasseringer ganske normale, og nødvendige av forskjellige årsaker. Barn ble plassert hos besteforeldre eller tanter og onkler. Gjerne fordi foreldrene ikke hadde råd/kapasitet til å ta seg av de. Det er på en måte litt rart at dette skal være så skambelagt i 2010?

Jeg mener at det denne moren gjorde var verdig av stor respekt. Hun valgte barnets beste fremfor sin egen stolthet. Hun valgte å plassere barnet frivillig hos besteforeldrene. Hun tok kontakt med barnevernet - noe som sannsynligvis betyr at dette er ment til å være en langvarig plassering.

Hvorvidt det blir lettere å plassere barna når det er egne foreldre kommer jo helt an på ditt forhold til dem. Men det føles nok tryggere, for da vet du at barnet er i gode hender. I tillegg er det bra fordi det er nok lettere å samarbeide med egne foreldre enn med vilt fremmede fosterforeldre. Vi kan også gå ut i fra at det sannsynligvis vil føles mindre dramatisk for barnet å flytte inn hos besteforeldrene sine, enn å flytte til et fosterhjem. I tillegg er det bra med tanke på barnets identitetsutvikling at det blir plassert i egen slekt.

Flere burde tenkt slik som denne moren!