Til alle dere i gode forhold som ikke blir gravide!

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at dere vet ikke hvor heldige dere er ... Jeg sliter med å finne mannen i mitt liv, og dere har jo funnet mannen i deres liv. Dere kan ikke få i pose å sekk, da kan dere i det minste adoptere noen som trenger en god og trygg familie om dere absolutt må ha barn.

Kos dere med mannen deres og vær fornøyd, for dere aner ikke hvor heldige dere er som har funnet noen å dele livet med. Dere slipper å sitte kveld etter kveld alene. Ja, jeg har venner, men alle er gift eller samboer, så de har ikke tid slik som alle andre.

Jeg går fortsatt rundt singel, og kommer nok aldri til å møte noen. Det med barn tenker jeg ikke på engang, for jeg må finne meg en mann først ...

[Meridian]

Det bli som en venninne av meg som sa: Jeg sliter med å få barn. Da sa jeg: Jeg sliter med å få meg mann...

Da ble vi ganske stille og tankefulle begge to ...

Endret 17. desember 2010 av meridian

[AnonymBruker]

Det er da to helt forskjellige ting.

Men det er et like stort savn begge deler hvis man ønsker seg det.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dette kan sammenlignes. Er to helt forskjellige ting. Men skjønner at det ikke er lett å sette seg inn i den situasjonen når man ikke har vært der selv.

[Harlekin]

Det finnes alltid noen som har det verre. Det betyr vel ikke at man ikke kan være trist over det man lengter etter?

Ellers synes jeg egentlig dette innlegget var respektløst overfor de som sliter med barnløshet. Hva om jeg hadde sagt til deg TS: "Bare vær fornøyd med at du er frisk, du. Du har ingen grunn til å klage". Skjønner du hva jeg mener?

[AnonymBruker]

Så heldig du er, ts, som ikke har noen du kan drømme om barn med - så slipper du skuffelsen.

Følte du deg bedre nå? Ikke det?

[lurifax]

Det finnes alltid noen som har det verre. Det betyr vel ikke at man ikke kan være trist over det man lengter etter?

Ellers synes jeg egentlig dette innlegget var respektløst overfor de som sliter med barnløshet. Hva om jeg hadde sagt til deg TS: "Bare vær fornøyd med at du er frisk, du. Du har ingen grunn til å klage". Skjønner du hva jeg mener?

Veldig bra skrevet

[Mayami]

Signerer. Sikkert veldig trist, men helt på trynet og lempe "skyld" over på oss som er UFRIVILLIG barnløse!

[mp84]

Jeg vil bare si at dere vet ikke hvor heldige dere er ... Jeg sliter med å finne mannen i mitt liv, og dere har jo funnet mannen i deres liv. Dere kan ikke få i pose å sekk, da kan dere i det minste adoptere noen som trenger en god og trygg familie om dere absolutt må ha barn.

Kos dere med mannen deres og vær fornøyd, for dere aner ikke hvor heldige dere er som har funnet noen å dele livet med. Dere slipper å sitte kveld etter kveld alene. Ja, jeg har venner, men alle er gift eller samboer, så de har ikke tid slik som alle andre.

Jeg går fortsatt rundt singel, og kommer nok aldri til å møte noen. Det med barn tenker jeg ikke på engang, for jeg må finne meg en mann først ...

klart du ikke gjør det med den holdningen der..!

[AnonymBruker]

klart du ikke gjør det med den holdningen der..!

Hva slags holdning da? At jeg er lei meg fordi jeg ikke er bra nok for noen? På samme måte som de som er sammen med noen er lei seg for at de ikke blir gravid?

Jeg har jo lyst til å bli gravid jeg også, men jeg tror jeg hadde vært evig takknemlig om jeg fikk noen til å elske meg. Da skulle jeg ikke forlangt å bli gravid.

[AnonymBruker]

Det finnes alltid noen som har det verre. Det betyr vel ikke at man ikke kan være trist over det man lengter etter?

Ellers synes jeg egentlig dette innlegget var respektløst overfor de som sliter med barnløshet. Hva om jeg hadde sagt til deg TS: "Bare vær fornøyd med at du er frisk, du. Du har ingen grunn til å klage". Skjønner du hva jeg mener?

Ja, men den har jeg hørt før.

Noen av venninnene mine sier også at jeg er heldig som er singel, for da kan jeg gjøre hva jeg vil... det er faktisk ikke morsomt å gjøre hva man vil ...

[AnonymBruker]

Syntes mere syndt på de som aldri har noen å dele livet med en de som ikke får unger.

[AnonymBruker]

Syntes mere syndt på de som aldri har noen å dele livet med en de som ikke får unger.

Ja, det må være fælt å aldri oppleve et nært forhold til noen ... og når man er i et godt forhold har man vel mye kjærlighet å gi til andre.

[AnonymBruker]

TS, jeg er enig i ankegangen din, men det kom nok litt uheldig ut her.

Det som irriterer meg like mye er de som strever med å få barn, og som sier til ufrivillig single meg "skal du ikke få deg kjæreste snart?" Akkurat som det er bare å skaffe seg. Hadde jeg svart "skal du ikke få deg barn snart?" hadde det blitt regnet som mer sårende, men det er det jo ikke mer sårende enn å bli spurt om kjæreste.

For meg er det et ømt punkt at ingen vil ha meg, selv om mange mener det er bare å ta en eller annen. Vel, det blir det samme som å si til en barnløs at det er bare å finne seg en annen partner så vil det kanskje klaffe med barn, men det gjør man ikke, for da er man frekk...

[Athene]

Alle har sine sorger. Det å sammenligne direkte er umulig.

Jeg har verdens beste mann som har vært min i 9 år nå. Vi bor i et stort og dyrt hus, jeg har en jobb jeg elsker, en fantastisk vennegjeng og en familie som alltid stiller opp. Vi bor i et av verdens beste land å bo i, vi har aldri måttet takle alvorlig sykdom. Vi har på alle måter vært priviligerte hele livet. Men det at vi har problemer med å få barn vil alltid være en sorg for meg. Men jeg vet at jeg heller vil leve livet alene med min mann, enn å miste han og få barn. Jeg trur at alt det jeg har gjør sorgen lettere å takle, og jeg har aldri uttrykt at vår situasjon er urettferdig eller at det er syndt på oss.

Men du har ingen rett til å fortelle oss hva som er værst likevel. Jeg kan jo snu det, og fortelle deg at du ikke har noen rett til å klage over å være singel. Du er utrolig priviligert målt mot mesteparten av verdens befolkning, du har mat på bordet og fryser ikke. Sannsynligvis er du så heldig å være frisk, du er så heldig å ha venner og familie rundt deg. Så du har ingen grunn til å føle at verden er urettferdig mot deg.

[Gjest Ithilienn]

Jaha... og oss som tilfeldigvis er kronisk syke, så vi ikke blir godkjendt for adopsjon? Hva gjør vi da?

[Gjest Gjest]

Huff! Alle har sine problemer. Det er livet!

Hvis problemet ditt er å ikke få seg en mann:

Jobb for det! Sett inn en kontaktannonse på nettet. Prøv deg frem! Nytter ikke å sitte på benken i dansesalen og ikke bli bydd opp lenger...

Hvis problemet ditt er å ikke få seg et barn:

Alle kan bli fosterforeldre enten man er singel eller par. Ja, ikke det samme som å få eget, men en gjør samfunnet en stor tjeneste.

Huff nei! Jeg har helt andre problemer å stri med... Men tror ikke en skal grave seg ned i sorgene sine, heller se alle mulighetene en faktisk har!

[Gjest Gjest]

Å påstå at andre ikke har rett til å være triste over sine bekymringer samtidig som man tror ens egne "problemer" er verre enn andres. Hvor usympatisk er det mulig å bli?

Jeg har hatt et hardt år. Jeg har mistet begge mine foreldre i svært ung alder pga kreft. Jeg har vært gjennom en skikkelig hurlumhei på jobb pga diskriminering. Jeg har selv blitt syk i tillegg til at jeg sliter psykisk på grunn av "alt dette på en gang".

Betyr det at jeg tror jeg har det "verst av alle"? Nei. Jeg vet at livet mitt også har gode ting som andre savner. Jeg har en fantastisk mann og en nydelig sønn. Jeg har fjernere familie som stiller opp for oss i denne tiden.

Husk at "alle har sitt". Og det å være singel er da slett ikke det verste man kan bli utsatt for. Det er dessuten noe man faktisk kan gjøre noe med (i motsetning til mye av det tyngste man opplever i livet).

For din del ville jeg startet med å jobbe med holdningene mine. Det å være bitter og ikke unne vennene sine gleder gjør en ikke akkurat attraktiv for å si det mildt.

[AnonymBruker]

jeg tror dere som har verdens beste mann, eller verdens beste kjæreste ikke hadde vært så høye i hatten om dere hadde vært singel!

Dere vet jo ikke hvor heldig dere er som har noen som elsker dere...

Jeg kan ikke tvinge noen til å like meg, så da bare forblir jeg singel til jeg råtner.

Jeg er veldig ensom, og gråter hver kveld. Syns det er slitsomt å studere, for jeg har problemer med å få venner på studiet mitt.

Jeg har venninner som har alt, men likevel vil de ha mer. Jeg sier ingenting, men jeg tenker at jeg skulle ønske de visste hvor heldige de var som har fått i pose og sekk.

Jeg har gått å holdt dette inni meg i flere år, og jeg har smilt og vært glad når jeg egentlg bare vil sette meg ned å gråte. Jeg holde mye inni meg, og har ingen å prate med.

Jeg er ingen slem person. Jeg er vel en person som er lett å utnytte..

[AnonymBruker]

Det er to forskjellige sorger som man ikke kan sammenligne.

Men å finne seg en kjæreste kan man faktisk jobbe for selv. Hvis man ikke kan få barn er det lite man kan gjøre.

AB over her: Du må jobbe litt med deg selv, få opp selvtilliten din. Ikke la andre tråkke på deg, stå for deg selv og si at dette finner jeg meg ikke i! Ikke ha venner som tråkker på deg, da er det faktisk bedre å være alene. Det finnes mange mennesker der ute som ikke tråkker på andre.