Dere som er single med omsorg for barn

[Sign]

Jeg ble for en god tid tilbake plutselig singel. Ikke var det ønsket og ikke var det forventet, men slikt bestemmer man jo ikke selv. Det var en tung tid på mange måter, men jeg føler nå at jeg er kommet litt ovenpå og ser lysere på livet.

Jeg har den daglige omsorgen for ungene og av ulike årsaker har jeg dem mest, ca 70 %. Den tiden de er hos faren var i begynnelsen vanskelig. Det var tunge helger å komme gjennom. Så fulgte en tid hvor jeg nærmest panisk fylte helgene med aktiviteter for å slippe å kjenne på hvor mye jeg savnet ungene. Nå har jeg roet det litt ned og kjenner at det er godt å ha litt tid for meg selv og helgene er ganske rolige.

Men innimellom bare kjenner jeg at jeg må komme meg bort. Omgangskretsen består for det aller meste av par og jeg kjenner at det blir unaturlig å tilbringe mange lørdagskvelder hos venninner m/ mann & barn. Derfor har jeg reist en del. Jeg har økonomi til det og jeg liker å reise. Det hender jeg bare plutselig en torsdag finner billig billett, ordner avspasering fra jobb fredag og bare drar. En måned kan det være så ofte som 2 reiser mens andre ganger kan det gå flere måneder mellom hver reise. Det kommer an på økonomien og hva jeg får tak i av billetter.

Jeg trives heldigvis i mitt eget selskap og koser meg alene. Jeg liker ikke uteliv og shopping så turene går med til avslapping, lesing, turgåing, severdigheter etc. Jeg leier sykkel, hopper på et tog eller båt.... Bare finner på ting. Skulle selvsagt hatt noen å dele opplevelsene med, men når jeg ikke har det så er det helt greit å gjøre det alene.

Men omgivelsene mine synes dette er veldig rart. De mener det må være veldig ensomt og trist å reise alene på slike turer. Er det bare jeg som gjør slikt? Andre som også gjør det? Hvor reiser dere og hva gjør dere?

[AnonymBruker]

Vi har nå ungene 50/50, men jeg hadde de mest helt frem til 2 mnd siden. Jeg nyter ungefri uken min fullt ut. Kanskje jeg er rar, men jeg bruker all energien min på dem når jeg har de og når man er aleine og skal ha ansvar for alt sier det seg selv at man blir sliten. Jeg vet at ungene koser seg like masse hos sin far. Men det var sårt i starten og spes den første jula. Iår reiser jeg aleine hjem til mine foreldre i jula og gleder meg til jul

Ellers trivest jeg også i mitt eget selskap. Reiser ikke så ofte, men er spontan og liker å være sosial. Jeg tar meg gjerne en fest en sjeldne gang ellers slapper jeg av hjemme aleine i helgen eller inviterer venniner på besøk. Ellers går det i trening, jobb og huset så kjeder meg aldri

[Bernardette]

Jeg er alene med barnet mitt 100%, og den eneste avlastningen jeg får er hvis mine foreldre sitter barnevakt en kveld.

Likevel føler jeg 99% av tiden at jeg får gjort det jeg vil, og jeg er glad for at jeg ikke må "dele" barnet med en annen person.

Du skriver at vennene dine mener det må være ensomt å gjøre det du gjør..hva andre mener er ensomt ville jeg ikke brydd meg om. Jeg håper at jeg aldri blir så avhengig av selskap at jeg men en gang tenker "ensomhet og trist" når noen tilbringer tid alene.

Jeg syns det høres ut som at du har funnet noe du trives godt med, og det er kjempebra!