Hva tenkte du når du såg barnet ditt for første gang?

[Jaenelle]

Inspirert av tråden om mor som har lagt merke til at ene barnet har penere trekk enn det andre barnet.

Min mor tenkte ikke så altfor høyt om meg første gangen hun såg meg nemlig, og har fortalt at det første hun tenkte var :

"Gud, ho såg rar ut...."

Det har sin forklaring - ho hadde av ein eller annen grunn gått og tenkt at siden hun skulle få datter nr 2, kom denne datteren til å være helt lik den første, noe jeg absolutt ikke var

Fikk fortald dette først når jeg var 20 år, og syntes det var hysterisk. Bare så det er sagt; jeg ble heldigvis et ganske pent barn som eldre da

Så: hva var det første du tenkte når du såg barnet ditt? Eller hva var det første mor tenkte når hun såg deg?

[Gjest delte]

Min mor har aldri sagt hva hun tenkte og jeg har aldri spurt. Min far tenkte nok, "gud, dette var det jo ikke meningen at det skulle bli noe av", og jeg har gjennom årene fått stadige hint om at hvis det ikke hadde vært for meg så hadde han nok ikke vært gift med moren min - morroklumpen.

Jeg har forelsket meg i alle barna mine fra første øyeblikk, de har vært verdens skjønneste i mine øyne og alle har vært ønsket.

[Christina_]

Tenkte: Gutten min! Endelig, er du her! Lille klumpen min! Nydelige lille klumpen min.

[Suzy]

Vet ikek akkurat hva jeg tenkte, men jeg husker at jeg var veldig fasinert av at hun så på meg, rett inn i øynene mine - og at jeg følte en veldig ro og glede akkurat der og da. Også lo jeg jo litt av at hun var skrukkete og rosa og ganske slimete sånn til å begynne med

[Kara W]

Jeg har vell tenkt noe sånt som "Endelig over, nå kan jeg sove!" med begge to (og det var ikke spesielt tøffe fødsler heller )

Da jeg ble født tenkte mamma "Nå blir svigermor glad!" Farmoren min hadde bare guttebarnebarn, og alle trodde også at jeg kom til å bli gutt, og at det ikke ville komme flere barn etter dette. Så da det viste seg at jeg var jente så ble farmor lykkelig

[Gjest Annaires]

Jeg tenkte "oi! Du var tjukk"

[mousepad]

Ble også utrolig fascinert over å møte blikket til barnet og tenkte : lurer på hva du tenker nå ?

[Arkana]

Jeg tenkte at han var så pen. Jeg synes nemlig nyfødte vanligvis er ganske lite pene, men han var bare så fin.

[-hild]

jeg tenkte "hei, er det sånn du ser ut lile venn" for jeg hadde lurt sånn på det lille vesenet inni magen min.

[Estë]

Jeg vet ikke hva som var det første moren min tenkte da hun så meg, men det første hun sa var visstnok "det er ikke mitt barn, jeg skulle jo ha en gutt!" Sånn går det når man har brukt flere måneder på å overbevise seg selv om at man venter en gutt, har kjøpt babyklær til en gutt, og så får litt tung keisersnitt-narkose på toppen.

Edit: og sånn rent utseendemessig mener jeg at noe av det første den ene bestemoren min sa var av typen "takk gud for at hun arvet de pene ørene", det var visstnok en familiegreie å ha store, mindre pene ører.

Endret 17. desember 2010 av Estë

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg tenkte, og sa høyt - Det er jo deg. At ikke jeg har tenkt på det.

Jeg var spent på hvem som var inni magen, hvordan han så ut og hvordan stemmen var. Da han kom så var det som om jeg hadde glemt at det var jo slik han skulle være :rødme:

[AnonymBruker]

Husker egentlig ikke hva jeg tenkte, men samoer kommenterte desverre ørene hans3 minutter etter fødsel.. De har et par bretter på toppen på hver. Husker kommentaren: De der går det vel an å rette ut med kirugi når han blir gamlere..

Ble passe såra da for å si det slik. Dette ersnart et halvt år siden, og gutten har brettene enda. Nesten så jeg er glad for at han har de enda, for det blir liksom ikke helt han hvis jeg ser for meg han uten de ørene :rødme:

[Gjest mum]

Første gangen jeg så adoptivungen min var hun 3 år og jeg tenkte at det er den nydeligste jenta jeg noen gang har sett, håper hun liker oss og vi kan gi henne alt godt som finnes!

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg var glad for at barnet var friskt, fødselen var over og tenkte at han var så liten og så fin. Var litt dopet ned etter en intens fødsel der det var fare for keisersnitt.

Og han var fin, penere enn alle andre bebiser.

[Gjest Pet]

Jeg tenkte: "Har hele den ungen der vært inne i meg?"

Endret 17. desember 2010 av Pet

[Ciara]

Jeg tenkte at han var helt fantastisk nydelig, og at han var prikk lik sin far. Og at hvis jeg hadde visst at det var han som lå inne i magen så skulle jeg gledet meg enda mer da jeg var gravid

[Kara W]

Jeg tenkte: "Har hele den ungen der vært inne i meg?"

Noe slikt tenkte jeg også. Også tenkte jeg på hvilken vei hun hadde kommet ut! Og så sluttet jeg veldig raskt å tenke mer på det.

[Gjest Purple Haze]

Med førstemann tenkte jeg ikke noe i det hele tatt, jeg var totalt utslitt, og likeglad med hele greia. Fikk ikke se han før etter flere timer, og da tenkte jeg "er det sånn du ser ut".

Med andremann var det første jeg sa: "oi, han var lik deg" til mannen min. Han var jo prikk lik, en liten kloning av faren sin fra første stund.

Da jeg ble født, vet jeg at mamma var overnervøs for at det skulle være noe galt med meg, fordi hun fikk røde hunder under svangerskapet. Jeg skulle egentlig ikke blitt til, for legene satte bare opp abort uten at hun hadde noe hun skulle sagt. Men hun blånektet, sa at hun tok det hun fikk!

Så da jeg kom, ble hun voldsomt lettet da hun fikk høre at det var en velskapt jente. Og hun sa: "også er det en jente attpå til". Jeg har en storebror som er 12 år eldre, og var en veldig etterlengtet baby

[helenaa]

Jeg tenkte "stakkars liten, det kan bli et kjipt liv med det utseendet". Hun var på ingen måte pen i mine øyne, og jeg følte ikke så mye for henne heller, kanskje bortsett fra litt medlidenhet...

[Superlilje]

Jeg husker ikke hva som var det aller første jeg tenkte, det var egentlig mange tanker på en gang.. "så liten hun er!" og "så ren hun er" var vel noe av det første. Hun ble lagt opp på magen uten å bli tørket av først, og jeg trodde jo de var full av gørr, men hun var bare våt Og så husker jeg at jeg syntes hun hadde et så våkent blikk. Nydelig var (og er) hun :rødme: