Gjest Shivani Skrevet 17. oktober 2003 #1 Skrevet 17. oktober 2003 Jeg har mange ganger lagt merke til at psykiatriske diagnoser har blitt brukt som skjellsord, eller blitt slengt ut på måfå. Kunne tenke meg en diskusjon om dette. Dette temaet opptar meg. F.eks. her på KG har jeg sett at enkelte slenger rundt seg med "morsomheter". Tenker dere som gjør slikt (her eller irl) på at dere plustelig en dag gjør dere morsomme for noen som har den diagnosen dere tuller med? Vil ikke det ha vært flaut hvis den personen sa i fra? Er det greit å bruke denne formen for "spøk"? Noen vil kanskje si at litt humor må tåles. Kanskje det. Men hvor går grensen?
Tusenfryd Skrevet 17. oktober 2003 #2 Skrevet 17. oktober 2003 Jeg tror at det er lett å ikke være bevisst på dette - dvs en form for latskap. For jeg tror ingen seriøst mener å virkelig såre andre - hverken den man kaller noe eller å ramme andre. Oppfordrer til å være mer kreativ i benevnelsene...
Gjest care Skrevet 17. oktober 2003 #3 Skrevet 17. oktober 2003 Å bruke diagnoser som skjellsord, har jeg ikke sansen for. Jeg reagerer med en gang og sier som regel i fra. Dette har med holdninger å gjøre. Kjenner forøvrig ingen personlig som gjør dette, ser på det som en fjortis ting.
Gjest Sukkerert Skrevet 17. oktober 2003 #4 Skrevet 17. oktober 2003 "Idiot" var jo f eks. egentlig en diagnose før.
Gjest Anonymous Skrevet 17. oktober 2003 #5 Skrevet 17. oktober 2003 Syns det er bedre at folk spøker ned diagnosen min, enn at de går rundt og tier i frykt for å såre. Medlidenhet og taushet er det verste som fins når enn er annerledes.
Soul Skrevet 17. oktober 2003 #6 Skrevet 17. oktober 2003 Uten at jeg umiddelbart husker noen situasjoner hvor diagnoser har blitt brukt som skjellsord så syns jeg ikke det hørtes særlig ålreit ut. Nei, syns ikke diagnoser egner seg som skjellsord eller moromheter.
Gjest Shivani Skrevet 17. oktober 2003 #7 Skrevet 17. oktober 2003 Syns det er bedre at folk spøker ned diagnosen min, enn at de går rundt og tier i frykt for å såre. Medlidenhet og taushet er det verste som fins når enn er annerledes. Nå var det ikke dette jeg tenkte på. Jeg tenkte på folk som generelt slenger rundt seg diagnoser til alle og enhver. F.eks. - "Hvordan kan du gjøre noe sånt, er du bipolar eller?" - "Jævla schizo". (dette har jeg hørt at noen har sagt til en meningsmotstander) - "Alle deppa-folk har dårlig selvtillitt" - "Alle med dårlig selvtillitt er bipolare harryslaver ". (ment som spøk! :o)
Gjest care Skrevet 17. oktober 2003 #8 Skrevet 17. oktober 2003 Syns det er bedre at folk spøker ned diagnosen min, enn at de går rundt og tier i frykt for å såre. Medlidenhet og taushet er det verste som fins når enn er annerledes. Det er da forskjell på å være åpne å snakke om ting enn å kalle noen for en jævla mongo :-?
Tusenfryd Skrevet 17. oktober 2003 #9 Skrevet 17. oktober 2003 Det er da forskjell på å være åpne å snakke om ting enn å kalle noen for en jævla mongo :-? Akkurat det er jeg veldig enig i!
Gjest Jelly - ikke innlogget Skrevet 17. oktober 2003 #10 Skrevet 17. oktober 2003 Når skal folk slutte å ta alt så gravalvorlig? Jeg skjønner at man blir såret når man står midt oppi det, men er det ikke så at humor gjør ting lettere? Det gjelder ikke bare diagnoser, men alle mulig andre kategorier man kan bli puttet i. Har to gode guttevenner som kaller hverandre henholdsvis jævla homo og negersvin - for spøk, selvsagt. Det har noe med å ikke ta seg selv så veldig høytidelig bestandig, og ikke ta alt i verste mening. Det samme gjelder den flotte debatten for litt siden hvor noen syntes det var så grusomt å kalle dama si for hore - nydelig. For meg er det å bli kalt hore omtrent det samme som å bli kalt dust, kun en variasjon i bruken av skjellsord. Vi burde kanskje finne på noen nye snart, som ikke er kategoriserende?
Gjest Shivani Skrevet 17. oktober 2003 #11 Skrevet 17. oktober 2003 Når skal folk slutte å ta alt så gravalvorlig? Jeg skjønner at man blir såret når man står midt oppi det, men er det ikke så at humor gjør ting lettere? Det gjelder ikke bare diagnoser, men alle mulig andre kategorier man kan bli puttet i. Har to gode guttevenner som kaller hverandre henholdsvis jævla homo og negersvin - for spøk, selvsagt. Det har noe med å ikke ta seg selv så veldig høytidelig bestandig, og ikke ta alt i verste mening. Det samme gjelder den flotte debatten for litt siden hvor noen syntes det var så grusomt å kalle dama si for hore - nydelig. For meg er det å bli kalt hore omtrent det samme som å bli kalt dust, kun en variasjon i bruken av skjellsord. Vi burde kanskje finne på noen nye snart, som ikke er kategoriserende? Men nå er det diagnoser det er snakk om. Det er rett og slett ufint å kalle folk for slike ting når det er personer som ikke kjenner hverandre. Dette gjelder ikke venner seg i mellom! Og dette har definitivt ikke noe med å ta seg selv høytidelig å gjøre. De eksemplene jeg kom opp med er ikke ting som har blitt sagt til meg. Men jeg vet at slike bemerkninger er dypt sårende for enkelte. Man bør også ha såpass vett at man klarer å se forskjellen mellom å flåse ufint med sykdommer som er livsvarige, og flåsete ting som man godmodig kan tulle om venner i mellom.
Helena Skrevet 17. oktober 2003 #12 Skrevet 17. oktober 2003 Nå var det ikke dette jeg tenkte på. Jeg tenkte på folk som generelt slenger rundt seg diagnoser til alle og enhver. F.eks. - "Hvordan kan du gjøre noe sånt, er du bipolar eller?" - "Jævla schizo". (dette har jeg hørt at noen har sagt til en meningsmotstander) - "Alle deppa-folk har dårlig selvtillitt" - "Alle med dårlig selvtillitt er bipolare harryslaver ". (ment som spøk! :o) Når slike ting blir sagt sier det mest om personen som sier dets uvitenhet, da "diagnosen" som oftest ikke er i samsvar med "symptomene". Uvitenhet finner jeg på ingen måte underholdende eller morsomt, og slike uttalelser fører til at jeg setter min egen "diagnose": uopplyst på de som komer med dem
Gjest lurven Skrevet 18. oktober 2003 #13 Skrevet 18. oktober 2003 hvis man kaller noen jævla mongo eller idiot eller scizo så sier man ikke det for å være morsom vel?
vrimmel Skrevet 19. oktober 2003 #14 Skrevet 19. oktober 2003 Er det greit å bruke denne formen for "spøk"? ? Nei - jeg synes det både er ufint og smakløst.. Jeg er "psyk" selv og spøker mye (på en okay måte) om både diagnose osv. med venner og familie, så det er ikke humoren det skranter på - Men jeg synes ikke det er okay å bruke dette som skjellsord fordi jeg tror dette virkelig kan såre mennesker som allerede har det tøft nok.. og også fordi det er med på å bygge større barrierer mellom "vanlige" folk og "psyke".. Det kan av og til virke som om at de som må ty til slike skjellsord har rimelig liten innsikt i hva diagnosene de slenger om seg egentlig går ut på.. Når det er sagt - så er det vel noen uttrykk som jeg synes er mer ufarlige enn andre og som man kanskje er godt vant med å bruke.. som f.eks å beskrive en film som "sinnsykt bra" osv.. for meg blir ikke det en diagnose, ei heller personelig.. det er liksom bare et uttrykk som alltid har vært der - det er rart med det..
Gjest Poirot Skrevet 19. oktober 2003 #15 Skrevet 19. oktober 2003 Nei, det er ikke morsomt. Jeg for min del reagerer på hvor utrolig mange som lett diagnostiserer mange som psykopat, en diagnose som er vanskelig å sette selv av leger og psykiatere. Har selv 3-4 venninder som er overbeviste om at de har vært sammen en psykopat, fordi han ikke var til å stole på, eller fordi han ble så sinna. Det samme ser man her inne på KG. Men det går faktisk fint ann å være en slem, lite medfølende drittsekk uten å være psykopat.
Dødspingvinen Skrevet 19. oktober 2003 #16 Skrevet 19. oktober 2003 Nei, det er ikke morsomt. Jeg for min del reagerer på hvor utrolig mange som lett diagnostiserer mange som psykopat, en diagnose som er vanskelig å sette selv av leger og psykiatere. Har selv 3-4 venninder som er overbeviste om at de har vært sammen en psykopat, fordi han ikke var til å stole på, eller fordi han ble så sinna. Det samme ser man her inne på KG. Men det går faktisk fint ann å være en slem, lite medfølende drittsekk uten å være psykopat. Jeg har faktisk kjent en som hadde den diagnosen... Det er en fryktelig vanskelig sykdom å diagnostisere, men mange TROR en person er en psykopat fordi de har lest lister på internett etc. som forklarer noen av tegnene.. Syns man skal være litt forsiktig med å kalle folk dette.
Usikker Skrevet 19. oktober 2003 #17 Skrevet 19. oktober 2003 Jeg har selv en psyk. diagnose - og bruker dette i en spøk-sammenheng titt og ofte. Men jeg bruker ikke andres sykdommer og diagnoser som humor altså! Dette er en balansegang.......en hårfin balansegang. Feks: Når jeg diskuterer med noen og liksom ikke klarer å gjøre meg forstått og blir litt oppgitt - så hender det jeg avslutter med å og si "er det noe rart jeg blir deprimert?" Det er kun "meg" jeg slår vitser om.......... Og jeg må tilføye - hadde ikke jeg hatt humoren min oppi alt "slitet" - så hadde jeg ikke vært her idag Men jeg passer meg vel for å "tråkke på andres såre tær" - jeg har heller ikke vært like åpen om min diagnose bestandig! 8)
Gjest Anonymous Skrevet 19. oktober 2003 #18 Skrevet 19. oktober 2003 Vil hore også være ett skjeldsord?
bluebird Skrevet 19. oktober 2003 #19 Skrevet 19. oktober 2003 Man bør også ha såpass vett at man klarer å se forskjellen mellom å flåse ufint med sykdommer som er livsvarige, og flåsete ting som man godmodig kan tulle om venner i mellom. Helt enig med deg, Shivani. En annen ting som opptar meg er bruken av "diagnoser" i aviser og på tv i helt andre sammenhenger enn sykdom/helse. F.eks.: "Han ligger med brukket rygg" om en som har tapt valget, eller "Den saken er en ond kreftsvulst". Jeg reagerer på sånne uttrykk. :-?
mellom Skrevet 19. oktober 2003 #20 Skrevet 19. oktober 2003 Men de ordspråkene du nevner bluebird, er jo nettopp det - ordspråk - bilder på noe som betyr noe annet? Jeg synes en må skille mellom det å å bruke uttrykkene ut av kontekst - og det å bruke dem som skjellsord. Jeg har en uvane med å erstatte ordet veldig med sinnsykt. Sinnsykt artig - bra o.l. Er det feil, synes dere? Helt alvorlig spurt altså. Og jeg påstår også at mennesker er paranoide, men vet jo at de ikke er det - men det er enkelt å bruke og det gir mening utenofr psykiatrien også. Men er det feil? I tillegg så bruker jeg ordet *lam* som et skjellsord. Det henger igjen fra åttitallet og en spesille bydel... Har forsøkt å slutte å bruke det, men det er vanskelig med ord som sitter langt inne ryggmargen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå