Pappa sa nei til å følge meg opp kirkegulvet...

[camie]

Han er en dott!! Men likevel, hadde egentlig ikke trodd at han skulle svare ja heller da....Og derfra drar jeg konklusjonen om at han kommer vel ikke i sin egen datters bryllup heller. (ikke kom han i min konfirmasjon heller...sto utafor kirka da vi kom ut og ga meg en pakke, så dro han igjen...)

Nå er det vel noen der ute som lurer på hvorfor pappaen min er sånn som han er...Jo ganske enkelt sagt, da han var ferdig med å betale bidrag på meg var jeg plutselig ikke dattra hans lenger.

Skjønner ikke hva jeg har gjort gærnt! Han har jo god kontakt med mine yngre "brødre"

Dotten vil ikke ha kontakt med de snuskeste ungene i verden som er hannes første og eneste barnebarn. :klø:

Godt å få "blåst" det ut av seg!!

[Gjest sunshine-t]

:o hallo.... jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg.. jeg kjenner jo ikke til historien, men jeg håper du har det bedre uten han.. :trøste:

[Gjest Tex]

Snart kommer jeg og tar`n bare vent...

Skal følge deg opp jeg vennen. :klem2:

[cappocino]

Snart kommer jeg og tar`n bare vent...  

Skal følge deg opp jeg vennen. :klem2:

Er med Tex på denne

Tamm tamm tamm tamm.... here comes the bride... **Camie**

[jea]

dettee var trist å høre...Vet ikke helt hva jeg skal si ,men jeg håper du finner ensom vil med glede følge deg opp kirke gulvet :trøste:

[Suzy]

:evil: på dine vegne!!!

Suz :x

[Ingeborg]

Enig med alle de over. Hvis du ikke finner noen andre til å føre deg opp kirkegolvet, skal jeg bli med Tex og gjengen jeg også!

[Gjest Meg]

Nå ble jeg sint på dine vegne...

Syns du skal virkelig si det til ham, han burde få høre det!!!

*trøsteklem*

[Arwen]

:trøste:

[Gjest Vanessa]

Så trist! Men når han oppfører seg slik, fortjener han sannelig ikke å få følge deg opp heller! :trøste:

[Snurre]

Uff, uff, uff for en idiot, men uansett må det være kjempe sårende for deg :cry: Dessverre er det ikke slik at vi kan velge våre egne foreldre, men vi kan heldigvis velge om de skal ha noen påvirkning på oss videre i livet.

Ja, han er en dott, en veldig stor dott, og du Camie fremstår for meg som en veldig god og grei jente. Den flotte personen som du er, kan din far ALDRI ta kreditt for å ha formet og alle dine videre seire som f.eks å gifte deg, kan din far aldri få lov til å lene seg tilbake å si "det er min jente". Du har klart alt selv, og etter min mening gjør du det knall bra.

Det blir nå opp til deg om du klarer å distansere deg fra hans stakkarslig være måte, jeg håper du klarer det, og tror nok den fyren har gjort deg ganske hardhudet etter hver. Det er faktisk synd på fyren, tenk at han er så lite reflektert og strever så enormt med seg selv, at han ikke klarer å se sin egen datter en gang. Fyren må være veldig bitter.

Så til kirkegulvet:

Du har sikker mange andre bra menn i ditt liv, som har hatt større påvirkning en farene din, hva med besteforeldren, brødre, mors nye mann, onkel, din kommende manns far ?.

Her på KG står vi jo i kø for å følge deg.

"Det er ikke på ansiktet man lærer en mann å kjenne, men på masken"

[Bente]

Skal vi reise opp å ta`n alle sammen?

Følger med deg vennen :trøste:

[TefrA]

Det er fryktelig trist når slike ting skjer. Jeg kan ikke skjønne at man behandler sitt eget barn slik. Jo, kan på en mår skjønne, men like vel... Noe stolthet må man kunne svelge.

Jeg antar at du ikke har hatt særlig kontakt med faren din. Hvis det stemmer, hvorfor er det da så om å gjøre at han følger de gopp kirkegulvet? Klart, fordi han faktisk er faren din, men like vel...

Jeg er av de som synes at man kan gå opp kirkegulvet med sin tilkomne siden man gjerne har vært samboer før bryllupet og faren faktisk ikke gir sin datterbort. Finnes det ingen annen person som du kunne tenke deg tok din fars plass? En bror, stefar, onkel, søskenbarn eller god nabo? Tror ingen ville ha reagert negativt på det.

TefrA

[monja]

Jeg er enig med alle over meg! Han er en dott som behandler jenta si sånn.

Men har du ikke en mann som står deg nært da? En bror, onkel, venn etc som kan tenke seg å føre deg opp?

Lykke til!

[Soul]

Føler med deg :cry: håper du finner noen andre som kan følge deg opp og som vet å sette pris på det. Pappaen til mannen min kom heller ikke i bryllupet vårt, selvom det var mye fram og tilbake før bryllupet med ham så syns vi det var trist, men vi og du får tenke at det er hans tap. Klem til deg :trøste:

[Cawarra]

Enig med Vanessa; han fortjener ikke å følge deg!

Hva med en annen mann i familien? Eller hva om du og mannen din går sammen?

Huff, dette var leit! :trøste:

[Summerprincess]

Hei Camie

Trist at din biologiske far ikke så den æren å følge deg opp kirkegulvet. Du forteller jo selv at han har vært uintressert tidligere, så da kom det nok sikkert ikke som en bombe at han er det fortsatt. Skjønner at du sikkert håpet at han hadde forandret seg, men slik er det nå en gang ikke.

Skjønner at i følge tradisjonen skal din far følge deg, men som flere her sier er det helt sikkert noen andre i din familie som står deg nærmest? En voksen som er glad i deg og som med glede vil stille opp for deg. Tenk på hvem det kunne være. Selv kommer jeg til å spørre moren min.

Lykke til Camie, det ordner seg for deg også og til ditt beste :trøste:

[Maxine Grey]

:evil:

HAN blir ensom på aldersheimen, han!

[Drew]

Føler med deg Camie.

[diddi]

hei.

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg inviterte ikke min far en gang. Han ville ikke ha noe mer med meg og søstern min å gjøre etter at foreldrene mine ble skilt (da var jeg 21). Han har sagt rett ut at jeg fikk skaffe meg mitt eget liv. Og det har jeg. (Kjipt og tungt til tider. Men når jeg nå venter nr 2, så har jeg egentlig gitt opp hele greia). Vi fikk ihvertfall en blomsterkvast på bryllupsdagen (men det skulle bare mangle. Mange av kusinene på farssiden var i bryllupet (med menn), samt farmor (pliktinvitasjon av en som klarer å lire av seg det meste, og som aldri vil akseptere en skilsmisse (og ihverfall ikke at den skyldes et av hennes barn, som jo er helt uskyldige!!!).

Men løsningen på alt var at mamma fulgte meg opp til altertrppa, før hun satte seg på første benk. Så oppe ved alteret satt kun brudeparet og forlovere. Søstersen valgte en god venn til å følge seg opp. Vi kalte ham deretter for "følgesvennen", og det var faktsik moro, og han var svært rørt.

Så det er kun de få sekundene opp gulvet at dette er "et problem". Ved bordet satt svigers på hver side av brudeparet, og mamma satt ved siden av svigerfar. Hun ønsket velkommen og introduserte toastmaster, samt hadde skrevet en flott sang. Så hvem har bruk for far da???

Hele pappa-tullet har ihvertfall ført til at jeg har valgt en mann som er svært så ulik faren min. En fantastisk menn jeg aldri vil finne maken til.