Vet mange om at dere prøver å få barn?

[AnonymBruker]

Vi har akkurat begynt å prøve. Håper jo det skal klaffe ganske snart, men det er jo ingen selvfølge. Hadde planer om å ikke si det til noen og heller ikke fortelle om evt graviditet før ca 12 uker. Men sambo har fortalt at vi prøver til kompisen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. Han hadde presisert at han ikke skulle si det til så mange tilfelle vi ikke får det til. Det var jo søtt da Jeg sa bare OK, smilte og ba han ikke si det til noen fler. Er bare redd det kommer til å bli "masing" om jeg har blitt gravid eller ikke osv. Vil ikke føle press.. Men veldig glad han synes dette er såpass stort at han ikke klarte å holde munn :gjeiper: Hva har dere valgt å gjøre?

[Gjest Mahareth]

Han prøver jo, han også, og det er nok like spennende for han som for deg. Han gleder seg nok til å bli pappa, og ønsket å dele det med kameraten sin. Det jo kjempebra

Når vi en dag blir prøvere kommer jeg til å fortelle det til bestevenninna mi. Mannen min står fritt til å snakke om det med de han måtte ønske, men jeg vil nok sette pris på å vite hvem det måtte være

[Athene]

Vi har valgt å ikke dele det med noen. Det er nok mest mitt ønske, jeg mestrer ting bedre når jeg holder det for meg selv, mens min mann gjerne vil dele det. Skal vi etterhvert i gang med prøverør vil det nok være naturlig at nærmeste familie og venner vet, da trenger man nok ekstra støtte fra nettverket.

[Gjest najki]

Jeg har fortalt det til ei venninne, men jeg lurer på om jeg angrer litt på akkurat det... Min kjære har vel ikke direkte fortalt det til noen, men han har begynt å snakke veldig fint om barn (han var helt anti for bare måneder siden), så jeg tror nok de som kjenner han skjønner at det er noe i gjære...

[Gjest Alabama]

Vi har prøvd et år nå, og det er flere som vet at vi prøver. Både kollegaer og venner. Synes ikke det gjør noe, da vet de ihvertfall hvilke tema de helst skal unngå..

Det var slitsomt i starten. Da fikk jeg spørsmålet hver mnd.. Men nå er det sjelden noen spør. Og hvis de spør, spør de på en veldig forsiktig og støttende måte.

[Vilmenfårikketil]

ja, og jeg kjenner jeg angrer litt nå som vi er henvist prøverør... Kjipt med medlidenhet og gravide venninner som trekker seg unna. samtidig som jeg er enig med Alabama, de som vet det unngår samtalene, og det er digg når jeg ikke trenger det, men slitsomt om det er veldig "gjennomskinnelig" at man dreier samtalen pga meg.

Deilig med et fristed på jobben hvor ingen vet noe, og jeg er forholdsvis ung, så jeg slipper unna med at jeg ikke er klar for det ennå.

[Que]

Tror egentlig de fleste er klar over det ja, men de driver ikke og spør og graver av den grunn. Jeg synes det er helt greit å være såpass åpen om det. Sjefen vet det, kolleger vet det og familie og venner vet det. har ingenting imot det jeg og jeg kan gjerne dele skuffelsen hver gang mensen kommer. Det er ikke sånn at jeg snakker om det hele tiden altså, men om noen tar opp temaet og spør så svarer jeg ærlig,

[Cherrypie]

Jeg har fortalt det til en venninne og han til en kompis. Kan jo være at de forteller det til noen fler. Og det går greit i tilfelle det. Men ønker ikke å si det til så veldig mange. Orker ikke masse spørsmål hver måned hehe. Redd det kan bli litt prestasjonsangst.

[Smørblomst82]

Ja jeg har fortalt det til noen venninner og noen familie medlemmer. Dette fordi det falt seg veldig naturlig og alle har vel egentlig bare ventet på det. Ikke klarer jeg å juge til dem når de spør heller Jeg syns det er helt greit at de vet det. Lettere hvis man skal vri seg unna en fest o.l. Og hvis det ikke klaffer/man mister o.l. så er det godt å vite at de er der for meg og støtter meg uansett hva som skulle skje.

[Strix]

Etter flere år som aktive prøvere med prøverør mm. så er det foreldre og søsken på min side og noen utvalgte venner som vet om hva vi holder på med. Er veldig glad vi har valgt med omhu hvem vi fortalte det til.

[Babydrøm]

Vi har fortalt det til min nærmeste venninne og hennes mann, ellers er det ingen som vet at vi prøver. Vi har vært prøvere lenge og er glad vi slipper stress og mas om hvordan det går. Samtidig er det godt å ha noen å prate med om det, så jeg er glad vi har fortalt det til noen. Og så er det jo greit å være på KG og lufte litt tanker iblant.

[*Frida*]

Me deler ikkje med nokon at me forsøker å få nr 2. For oss er dette privat, og uaktuelt å dele med andre enn helsepersonell.

Pga fest/alkohol i jula var eg forsåvidt open for å ikkje legge skjul på at me prøvde/kunne vere tiiiidlig gravide til et vennepar, men det blei ikkje sånn. Hadde altså ikkje funne på ei kvit løgn, hadde berre sagt at eg ikkje drikk alkohol for tida. Men erfaringa mi frå forrige graviditet er uansett at folk ikkje bryr seg med om andre drikk alkohol eller ei, eventuelt held sine mistankar for seg sjølv.

Når me venta vår første fortalte me dei kommande besteforeldre ca i veke 14, deretter til andre. Kjem til å gjere det likt neste gang, men veit at det kan bli vanskeligare å holde magen skjult så lenge sidan eg har vore gravid før.

Har ikkje behov for å dele eventuelle sa-er med venner. Om det skulle skjedd, og eg/me har behov for å dele sorg/følelser, kan ein fortelje det når ein står oppi det.

Det viktigaste er vel at dei kommande foreldra er einige i korleis og når ein skal fortelje om prøving eller graviditet til andre.