Hva må jeg gjøre for at foreldrene mine skal bry seg?

[Chiyo]

Tidligere har jeg hatt litt sjalusi tanker mot min storebror fordi foreldrene mine alltid har tid til han. Han får alltid hjelp og når han ringer eller kommer på besøk har foreldrene mine alltid tid til han. Nå har jeg bodd i England i noen måneder, og foreldrene mine kontakter meg aldri. Vi har pratet på skype et par ganger, men det er ikke særlig kult å ha en video samtale med en mor som sitter å ser på fotballkamp.

Er det så mye å be om å få en mail av og til? Eller en liten sms? Jeg trodde at grunnen til at broren min fikk så mye oppmerksomhet var fordi han ikke bodde hjemme lenger, men nå bor ikke jeg i samme land en gang, og foreldrene mine kan ikke en gang sende så mye som en sms til meg.

Hvorfor savner de bare han som bor en fem minutters lang kjøretur vekke mer en sitt yngste barn som bor helt alene i et annet land? Har de virkelig en favoritt?

Endret 13. desember 2010 av Chiyo

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vondt og leit, men det er ikke noe du kan gjøre med det. Det er dine forelders holdning og ansvar. Noen ganger er det like greit å bare akseptere sitt forhold til sine foreldre.

Dersom du vil si noe så skriv et brev. Fortell alt det du har på hjertet. Deres reaksjon på brevet vil fortelle deg hvor du står.

[Chiyo]

Men jeg vil jo ikke at de skal kontakte meg oftere fordi de føler at de MÅ. Jeg vil at de skal ta kontakte meg fordi de har lyst. Vi har jo et godt forhold. Jeg kan ikke skjønne hvorfor de ikke skulle ville prate med meg litt oftere.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo den der, men av og til er det greit å si at jeg ønsker .... Da blir de jo litt obs på hva som er viktig for deg også.

Mitt barn har jeg ikke ofte kontakt med. Egentlig så har vi veldig god kontakt sånn mentalt. Jeg har ønsket å gi h*n litt spillerom da h*n flyttet hjemmefra. At det ikke var nødvendig å ringe hver dag. At jeg ikke måtte vite alt og alle. Jeg erfarer at det ytterst sjelden er ønskelig. Må innrømme at jeg blir litt lei meg for det, men fortsetter å gi spillerom. H*n har tidligere sagt klart i fra til meg at når sånn .... så føler jeg sånn. Det har jeg rettet meg etter. Det er ikke alltid like lett å være forelder heller.

[Euphoria]

Foreldrene mine kontakter storesøsteren min mye oftere enn de kontakter meg, og jeg bor også i utlandet. Søsteren min bor en halvtimes kjøretur unna foreldrene våre. Jeg vet at det ikke har noe med å favorisere henne i det hele tatt. Hun er usikker og uavhengig, trenger hjelp stadig vekk, så de kontakter henne for å sjekke at alt står bra til. Jeg er mer selvstendig og fikser ting selv. De trenger ikke å sjekke at alt er bra med meg, for jeg tar tak i tingene selv, og greier meg alene.

Hun er av typen som ville ringt pappa i stedet for brannvesenet hvis hun oppdaget en pipebrann (ja, det har skjedd)... Så da sier det seg selv at de må "passe på" henne mye mer enn de må passe på meg. Personlig hadde jeg blitt litt irritert om de drev å ringte og maste hele tiden.

Siden du ha flyttet til utlandet antar jeg du er som meg, uavhengig og selvstendig? Kanskje det ganske enkelt er naturlig for dem å la deg leve ditt eget liv, og heller hygge seg sammen med deg når du kommer hjem? Jeg tror ikke de er noe mindre glad i deg!

[Gjest Purple Haze]

Kanskje de syns det er vondt at du er så langt unna, og derfor tar minimalt med kontakt? Mulig de syns det er tungt å vite at du er så langt unna, og distanserer seg, fordi det gjør det lettere for dem å takle at de savner deg? Vet det høres søkt ut altså...

Du sier jo at dere har et godt forhold, så jeg skjønner at du syns dette er leit.

Selv har jeg to voksne barn som bor langt unna meg, og jeg prøver å begrense hvor ofte jeg ringer dem, for at de ikke skal syns jeg er masete

Helst ville jeg prate med dem hver dag, men skjønner at de kan synes det blir for mye.

[Gjest brutal_mann]

Ja, de har en favoritt. Sånn er det bare. Det er opp til deg å distansere deg nok fra ønsket om oppmerksomhet fra dine foreldre. Det er bare til å innse at det er andre mennesker i verden som vil gi deg mer enn hva de vil. Så velg vekk dem, og velg inn noen som faktisk bryr seg.

[Furstina]

Tyvärr kan man nog inte styra hur andra, varken föräldrar eller barn, tar kontakt med en.

Det kan ha att göra med personkemi, av att en är mindre självständig, den andra mer självständig, att man trots allt inte har gemensamma intressen och kort sagt bara är släkt.

Trist och bittert, ja.

Jag är kanske bitter men vuxna människor bestämmer själv hur de vill fördela sin tid och vilka intressen/kontakter de prioriterar. Ibland är annat viktigare, och tanken på att ta kontakt blir bara till en tanke men aldrig handling.

Du kan ju alltid försöka tala om att de inte stör, att ett mail alltid är välkommet. Kankse är de rädda för att störa? Ett mail kan man ta när det är tid.

[AnonymBruker]

Sender du dem melding da?

Broren min og jeg er ganske ulike. Vi har begge flyttet hjemmefra for lengst, men jeg er mye mer mamma-og-pappa-dalt. Sender melding til mamma hver dag, og hun sender meg melding hver dag (ofte flere ganger daglig). Varierer jo hvem som sender først.

Med broren min så sender hun ikke så ofte, rett og slett fordi han ikke svarer og syns at hun maser. Jeg opplever ikke meldingen som mas i det hele tatt, men det er kanskje en guttegreie?

Foreldrene dine er nok like glade i dere begge, på ulike måter Og de kan jo hende at de rett og slett ikke tenker over denne forskjellsbehandlingen.

Prøv å send litt meldinger med oppdateringer om hva du gjør og hvordan du har det, og se om de kanskje begynner å gi lyd fra seg litt oftere?

[Chiyo]

Hmm. Kommer hjem til jul og da skal jeg følle ekstra godt med på hvordan jeg blir behandlet i forhold til min bror. Jeg nekter å tro at foreldrene mine har en favoritt før jeg kan bevise det. Mine foreldre gjør ikke slikt...

Kanskje det er fordi foreldrene mine nettopp er blitt besteforeldre og at derfor syns de det er mye mer spennende å være med babyen enn å bruke tid til kontakte meg. Eller kanskje de er trøtte etter jobb eller noe.

Uansett syns jeg det er dårlig gjort. De vet hvor knyttet jeg er til familie. De kunne i alle fall gitt en lyd fra seg iblant.

[glamorous]

Er det ikke relativt vanlig at foreldre har "favoritter"?

Ta feks min familie. Min søster er mammas favoritt og jeg er pappas favoritt. Dette kommer nok av at jeg er mye mer lik min far i væremåte, og min søster er mer lik mamma.

[Chiyo]

Er det ikke relativt vanlig at foreldre har "favoritter"?

Ta feks min familie. Min søster er mammas favoritt og jeg er pappas favoritt. Dette kommer nok av at jeg er mye mer lik min far i væremåte, og min søster er mer lik mamma.

Jeg syns ikke det er normalt at foreldre skal ha favoritter. Man skal like alle barna sine like mye.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert de har en favoritt. Foreldrene mine snakker mye oftere med meg enn broren min, rett og slett fordi jeg tar mer kontakt med dem også. Også er jeg nok likere dem på noen måter. Pappa ringer forøvrig nesten aldri til noen av oss, og kommer i hvert fall ikke på besøk med mindre det er helt spesielle anledninger (eller han hjelper oss med flytting e.l). Jeg vet at de er like glad i broren min som meg, og når han har hatt behov for det har de også stilt opp i massevis, dessuten har endret livssituasjon gjort at han også har mer kontakt med dem (ble alene etc).

Men du kan jo prøve å ta det opp med foreldrene dine, at du skulle ønske de tok litt mer kontakt. Og si at det er fordi du er glad i dem og VIL ha kontakt, ikke primært fordi du konkurrerer med broren din om oppmerksomheten.

[glamorous]

Jeg syns ikke det er normalt at foreldre skal ha favoritter. Man skal like alle barna sine like mye.

Når jeg sier favoritt, mener jeg ikke at de ikke er like glad i begge.

Favorittfargen min er gul, det betyr ikke at jeg ikke er glad i rosa også

[Chiyo]

Det er fordi jeg vil ha kontakt med dem. Jeg konkurrerer ikke med broren min altså. Det er jo bare hyggelig at foreldrene mine gir han mye oppmerksomhet, men jeg skulle ønske de tok kontakt med meg iblant. Jeg tar jo kontakt med dem.

[Gjest brutal_mann]

Jeg syns ikke det er normalt at foreldre skal ha favoritter. Man skal like alle barna sine like mye.

Det er i en perfekt verden det. Den virkelige verden er betraktelig mer kynisk.

[Rosalynn]

Jeg VET at mamma liker broren min bedre enn meg, og at jeg er favoritten til pappa. De er like glade i oss begge, men jeg er mest lik pappa, og broren min er mer lik mamma. Jeg og pappa har flere felles interesser (som for eksempel foto), og har derfor tilbrakt mer tid sammen. Jeg utdanner meg nå innen samme fag som ham, og det gir oss jo enda mer til felles. Broren min er mer praktisk av seg.

[Chiyo]

Men... men jeg er jo yngste barnet og eneste jente. Både mamma og pappa elsker å tilbringe tid med meg. Jeg er den som mamma kan dra på shopping med og skikkelig pappa jente.

Jeg kan bare ikke forestille meg at foreldre har et barn de liker å være mer med enn de andre barna. Man har vel forskjellige ting med hvert barn man liker, men jeg greier bare ikke få inn i hodet mitt at mine foreldre skulle liksom ha mye mere lyst til å være med broren min enn meg eller den andre broren min. Det gir liksom ikke mening.

Jeg prøver virkelig å tenke på andre logiske grunner til at de ikke kontakter meg oftere, for å godta at de favoriserer en av oss vet jeg ikke om jeg kan gjøre. Det er liksom ikke mine foreldre som jeg kjenner dem.

Endret 14. desember 2010 av Chiyo

[Rosalynn]

Men... men jeg er jo yngste barnet og eneste jente. Både mamma og pappa elsker å tilbringe tid med meg. Jeg er den som mamma kan dra på shopping med og skikkelig pappa jente.

Jeg kan bare ikke forestille meg at foreldre har et barn de liker å være mer med enn de andre barna. Man har vel forskjellige ting med hvert barn man liker, men jeg greier bare ikke få inn i hodet mitt at mine foreldre skulle liksom ha mye mere lyst til å være med broren min enn meg eller den andre broren min. Det gir liksom ikke mening.

Jeg prøver virkelig å tenke på andre logiske grunner til at de ikke kontakter meg oftere, for å godta at de favoriserer en av oss vet jeg ikke om jeg kan gjøre.

Snakk med dem om det. Si at du ønsker mer kontakt, og at du skulle ønske at de "så" deg mer. Noen foreldre (som moren til kjæresten min) er redde for å trenge seg på. Noe som kan føre til at de tar sjelden kontakt (men med hyggelige baktanker).

[Violet Hill]

Huff, for en kjedelig følelse! Det kan jo være at foreldrene dine ikke helt har funnet ut hvordan de skal takle at du er så langt unna...? Kan du ha gjort/sagt noe som de har tolket som at de ikke skal ta så mye kontakt i en periode, for eksempel at du gledet deg til å flytte utenlands og være selvstendig? Det at broren din har fått barn kan også bidra til å forklare oppførselen deres, kanskje de rett og slett er så opptatte av babyen akkurat nå at det går litt på bekostning av alt annet

Ut i fra det du skriver synes jeg ikke du skal bekymre seg for om de har et favorittbarn fremfor et annet!