Burde jeg formere meg?

[Gjest Jojjo]

Jeg er godt gift, men vi har ingen barn. Jeg er i midten av 20 årene og har slitt i mange år med ustabil mage og fått diagnosen colon irritable. Dette har gått så langt at det har festet seg skikkelig psykisk.

Jeg er avhengig av å planlegge for å kunne ha vært på toalettet før jeg skal dra noen steder.

Er veldig slitsomt, men jeg vil si at jeg skjuler det godt for omgivelsene. Jeg er sosial og jobber.

Min mann har veldig lyst på barn og jeg vil også gjerne ha barn. MEN så kommer tanken om at jeg skal oppdra et barn som trenger oppfølgning i forhold til barnehage, skole osv. i løpet av livet. Jeg er så redd for at jeg ikke skal bli en god mor p.g.a. diagnosen min.

Noen andre her inne som har slitt med noe av det samme? Evt. noe lignende?

[AnonymBruker]

Barnet vil jo ha to foreldre. Dere vil jo utfylle hverandre i omsorg for barnet.

Det er mange barn som vokser opp med foreldre som har ulike begrensninger. Klart det kan gi noen andre opplevelser, men ikke dårligere. Det viktigste du er for et barn er å være tilstede og tilgjengelig samt uendelig mye kjærlighet.

[AnonymBruker]

Vel, nå er det mennesker som får barn som har "verre" plager enn deg som får barn. Både blinde, folk i rullestol, mennesker med ulike funksjonshemninger osv, så hvis du ønsker barn, syns jeg du bør vurdere det. Nå vet ikke jeg hvor plaget du er helt konkret, men slik du framstiller det, ser jeg ikke helt hvorfor du skulle forbli barnløs.

Men jeg vil berømme deg for å tenke nøye gjennom problemstillingen. Mange tenker nok for lite gjennom hva de kan tilby et barn før de blir gravide.

[einna]

Flott at du tenker gjennom hva du kan tilby

Siden du allerede klarer å være sosial og jobbe, tror jeg du kan klare det sosiale som følger med barn. Mannen kan vel også ta en del.

Det handler jo også om prioriteringer, ingen kan tilby "alt" uansett. Kanskje ikke du kan være med på alle sosiale tilsetninger, men du kan nok tilby mye annet, og eventuelle "erstatninger". F.eks mye kvalitetstid med kjernefamilien, at ungene får ha med seg venner hjem del osv.

[Gjest Jojjo]

Tusen takk for svar! Det er så hyggelig å få svar. Jeg føler dere faktisk har hjulpet meg litt Sant det at vi er to om det og at jeg heller får bruke tid med familien hjemme hvis jeg skulle være i en dårlig periode ang. sykdom.

Så hvem vet....? Kanskje vi blir prøvere etter nyttår

[AnonymBruker]

Jeg er godt gift, men vi har ingen barn. Jeg er i midten av 20 årene og har slitt i mange år med ustabil mage og fått diagnosen colon irritable. Dette har gått så langt at det har festet seg skikkelig psykisk.

Jeg er avhengig av å planlegge for å kunne ha vært på toalettet før jeg skal dra noen steder.

Er veldig slitsomt, men jeg vil si at jeg skjuler det godt for omgivelsene. Jeg er sosial og jobber.

Min mann har veldig lyst på barn og jeg vil også gjerne ha barn. MEN så kommer tanken om at jeg skal oppdra et barn som trenger oppfølgning i forhold til barnehage, skole osv. i løpet av livet. Jeg er så redd for at jeg ikke skal bli en god mor p.g.a. diagnosen min.

Noen andre her inne som har slitt med noe av det samme? Evt. noe lignende?

Hei Ts!

Jeg har også "IBS", i den grad man kan diagnostisere det jeg plages med, siden det er mest psykosomatisk.

Jeg har ett barn med min samboer, og i det store og det hele har det gått veldig greit.

Der jeg ikke strekker til, tar samboer over.

Så om du har god støtte i mannen din og vet at han vil stille opp, så er det bare til å kjøre på.

[Gjest Jojjo]

Hei Ts!

Jeg har også "IBS", i den grad man kan diagnostisere det jeg plages med, siden det er mest psykosomatisk.

Jeg har ett barn med min samboer, og i det store og det hele har det gått veldig greit.

Der jeg ikke strekker til, tar samboer over.

Så om du har god støtte i mannen din og vet at han vil stille opp, så er det bare til å kjøre på.

Så så godt at det er flere der ute. Jeg føler meg så alene noen ganger Kan jeg spørre hvordan magen din var i graviditeten? Jeg har hørt om flere som vanligvis har løs mage som under graviditeten fikk ganske hard avføring...

[AnonymBruker]

Så så godt at det er flere der ute. Jeg føler meg så alene noen ganger Kan jeg spørre hvordan magen din var i graviditeten? Jeg har hørt om flere som vanligvis har løs mage som under graviditeten fikk ganske hard avføring...

Ja, det er lett å føle seg alene om sånne usynlige plager. Men IBS er en ganske vanlig folkesykdom, selv om den rammer i ulik grad.

Det gikk stort sett greit med magen min under graviditeten, men slet i perioder med forstoppelse. Fant til slutt ut at klystér hadde ganske god effekt...

To stikkord for å unngå forstoppelse- frukt&fiber og appelsinjuice

[Gjest Jojjo]

Ja, det er lett å føle seg alene om sånne usynlige plager. Men IBS er en ganske vanlig folkesykdom, selv om den rammer i ulik grad.

Det gikk stort sett greit med magen min under graviditeten, men slet i perioder med forstoppelse. Fant til slutt ut at klystér hadde ganske god effekt...

To stikkord for å unngå forstoppelse- frukt&fiber og appelsinjuice

Ok. Jeg sliter kun med diare og løs mage jeg. Har aldri forstoppelse. Så da kanskje jeg kan få en bedre tid som gravid? Når jeg tar Immodium så blir jeg "normal", mens andre folk som tar det uten å ha diare ville fått forstoppelse

Ha en fin jul Takk for svar!