AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #1 Skrevet 13. desember 2010 Tidligere i dag kom jeg over min søsters dagbok. Jeg ante ikke at hun hadde en. Jeg skulle hjelpe henne med noen på rommet hennes, mens hun var på jobb, og kom da over denne dagboken. Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg leste litt av det som stod der. Nå sitter jeg igjen med en fryktelig dårlig samvittighet, men jeg er også veldig bekymret. For i dagboken stod det noe om selvmordstanker og det var skrevet avskjedsbrev til venner og familie. Hva gjør jeg?
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 13. desember 2010 #2 Skrevet 13. desember 2010 Kan du ikke ta kontakt med noe fagpersonell da.. Hjelpetelefon, helsesøster etc. Når det er så alvorlige tanker involvert, så bør du ikke spørre etter råd på et internettforum. Det ER stygt å snoke, men når du først vet det, så BØR du søke råd hos profesjonelle for veien videre.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2010 #3 Skrevet 13. desember 2010 Kan du ikke ta kontakt med noe fagpersonell da.. Hjelpetelefon, helsesøster etc. Når det er så alvorlige tanker involvert, så bør du ikke spørre etter råd på et internettforum. Det ER stygt å snoke, men når du først vet det, så BØR du søke råd hos profesjonelle for veien videre. Kan jeg det? Det her gjelder en myndig person.
Chiyo Skrevet 13. desember 2010 #4 Skrevet 13. desember 2010 Kanskje hun la den foran deg med vilje fordi hun viste at søsteren var skikkelig nyfiken. Men du bør kanskje si ifra at du har lest den ja, hvis du tror hun er seriøs.
Gjesten Skrevet 13. desember 2010 #5 Skrevet 13. desember 2010 Skamme deg, skulle du. Nå som du vet, må du vurdere om/hva du skal gjøre. Her kan jeg ikke hjelpe deg dessverre. Men jeg vil oppfordre deg til å la andres privatliv være i fred i fremtiden.
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 13. desember 2010 #6 Skrevet 13. desember 2010 http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/index.html Kan tilby hjelp pr. telefon, og kan sikkert gi deg veiledning i hva du bør gjøre.
Gjest elfhybrid Skrevet 14. desember 2010 #7 Skrevet 14. desember 2010 Hvis det var skrevet avskjedsbrev, så sier du som sant er; jeg ble nysgjerrig - unnskyld,men det du skrev gjorde meg redd - kan vi prate om det? Men, ring en lege eller noen som er utdannet til å svare på slike spørsmål!Og fort.
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2010 #9 Skrevet 14. desember 2010 hadde aldri tittet. Aldri! Det er fint. Men gjort er gjort. Jeg tittet fordi jeg har hatt mistanke om at hun sliter med noe. Og når svaret muligens lå så nærme, så tok jeg sjansen. Og nå fikk jeg det svaret som jeg fryktet, nemlig at hun sliter så mye at hun vurderer selvmord - det virker i alle fall slik ut fra det brevet. Brevet var blant annet adressert til meg. Hva gjør jeg nå, når jeg likevel har kikket - selv om jeg ikke burde ha gjort det. Jeg vet at hun er i kontakt med legen sin, og at hun venter på psykologhjelp. Så kanskje jeg bare burde ha is i magen og vente litt?
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 14. desember 2010 #10 Skrevet 14. desember 2010 Jeg mener fremdeles du bør snakke med noen profesjonelle om dette, daå ha "is i magen" kan føre til et fælt utfall.
ladyluna Skrevet 14. desember 2010 #11 Skrevet 14. desember 2010 Dette virker da ikke som en situasjon det er lurt å satse på en "is i magen"- strategi! Du sier selv at du hadde en misstanke om at noe var galt, og da ser jeg for meg at det ikke lenger er snakk om bagateller. Folk klarer ofte å skjule sine sosiale problemer til et visst punkt, men når det blir for alvorlig skinner det gjennom fasaden... Det verste som kan skje dersom du melder fra til noen vil være at hun blir såret over at du leste i dagboken hennes, noe jeg regner med vil gå over etter en stund. Det verste som kan skje dersom du ikke melder fra vet du best selv. Jeg hadde aldri klart å leve med at jeg kunne avverget min søsters selvmord! I en slik situasjon er det nok bedre å ta en telefon for mye, enn en for lite!
Vera Vinge Skrevet 14. desember 2010 #12 Skrevet 14. desember 2010 Jeg ville absolutt ha snakket med henne. Innrømme hva du har gjort, men si at du er veldig bekymret og at du bryr deg om henne. Still deg åpen for at hun kan snakke med deg hvis hun vil. Videre oppfordre henne til å snakke med fastlegen sin, gjerne tilby deg å være med. Dette er jo ting som kan kvalifisere til en hastetime hos fastlege. Fastlegen bør vite hva som bør gjøres videre. Spørsmålet blir jo hva som skjer dersom søsteren din ikke vil ha hjelp eller ikke vil snakke om det du har oppdaget. Da ville jeg gjort en av to ting, enten a. ringe fastlegen hennes og melde din bekymring, slik at vedkommende kan kalle søsteren din inn til en time, eller b. ta kontakt med det distriktpsykiatriske senteret dere tilhører - der har de sannsynligvis en akuttfunksjon, og de kan være gode å rådføre seg med i en slik situasjon. Vurderer man det alvorlig nok (da skal det være veldig alvorlig/akutt), kan man faktisk undersøke søsteren din mot hennes vilje, hvis det er snakk om å redde liv. Du sier at søsteren din er myndig og virker å bli i stuss på om du da kan gjøre noe. Dette er også vanskelig informasjon for deg å ha fått tilgang til. Men hun trenger samtidig hjelp, og du er tilfeldigvis havnet i den situasjonen at du kan og bør agere på det du vet. Lykke til.
Gjest Purple Haze Skrevet 14. desember 2010 #13 Skrevet 14. desember 2010 I prinsippet skal man aldri lese andres dagbøker, men når det som her, kan resultere i at man kan redde et liv, er det virkelig greit. Og egentlig helt underordnet. Det viktigste er at du nå har mulighet til å hjelpe søsteren din. Om jeg var i samme situasjon, hadde jeg tatt en skikkelig samtale med søsteren min. Få henne til å ta kontakt med legen sin. Tilby deg å følge henne, hvis hun vil det. Hvis noen har så alvorlige selvmordstanker, uten at noen har ant hvor alvorlig det egentlig er, kan steget til selvmord være kort.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå