Klarer ikke å si R..

[Antlers]

Jeg hadde reagert mer på den manglende selvtilliten din enn det at du ikke kan uttale R korrekt. Om du gjør det til en stor greie selv, så er det fort gjort at folk kan fnise litt av deg (enten for seg selv eller høyt). Bård Tufte Johansen er vel en av de som ikke uttaler bokstaver helt korrekt, men siden han tuller med det selv, og ikke er flau, er det liten sjanse for at noen bryr seg voldsomt om det. Har en kamerat som blander to bokstaver, men tenker knapt nok over det, siden han ikke bryr seg om det selv. Selv har jeg en veldig tykk L, noe som jeg ble mobbet for før, men det var visst ikke så gøy i lengden, siden jeg bare sa "Jepp, det er sånn jeg uttaler L ". Noen ganger gjorde jeg den enda tykkere med vilje ved høytlesning, bare for å irritere de som stadig skulle påpeke det.

Tror du først og fremst må jobbe med selvtilliten. Det er den som setter en stopper for hva du kan gjøre. Hva er det absolutt verste som kan skje? At noen fniser litt helt i starten? La dem fnise, da. Det er grenser for hvor lenge en feil uttalt R kan være morsom. Om du fremstår som litt stakkarslig og usikker, er det dessverre mye lettere å bli et offer, og da kan folk hakke på deg for omtrent hva som helst. De kan til og med finne feil som ikke er der. Du trenger ikke ose av selvsikkerhet, men om du klarer å holde foredraget uten å hviske og stå der duknakket, er mye gjort

[AnonymBruker]

Helt enig med antlers, prøv å le litt av det selv

Jeg husker jeg jobbet på butikk sammen med en gutt fra Oslo som hadde talefeil på R-en. Jeg synes det var utrolig sjarmerende :rødme:

[HedvigR]

Vil bare føye til en klem

Dette virker som et litt generelt selvtillitsproblem og, der du fokuserer veldig mye på at du ikke kan si r? Jeg vet selv hvordan det føles, selv om selvtilliten min hadde problemer på litt andre områder. Men de to siste årene har den bare gått oppover, og det føles så herlig! Så vil bare gjenta rådet om å le litt av seg selv, for det gjør virkelig underverker :D

[AnonymBruker]

Vil bare føye til en klem

Dette virker som et litt generelt selvtillitsproblem og, der du fokuserer veldig mye på at du ikke kan si r? Jeg vet selv hvordan det føles, selv om selvtilliten min hadde problemer på litt andre områder. Men de to siste årene har den bare gått oppover, og det føles så herlig! Så vil bare gjenta rådet om å le litt av seg selv, for det gjør virkelig underverker :D

Tusentakk for god hjelp! Skal prøve å le litt mer av det og se om det hjelper meg.. Hehe!

[AnonymBruker]

Er akkuratt som deg! Fyller snart 18, og jeg kan ikke si r heller. Ingen av mine venner vet det, for jeg tør rett og slett ikke. Hver dag våkner jeg og tenker "idag må de få vite det.. jeg kan ikke gå sånn lengre!" men til syvende og sist tør jeg ikke. Er blitt utrolig flink til å klare å skjule det, og selv på fremføringer på skolen, har jeg en hel fremføring uten å si r. Jeg er som deg, klarer si gardin osv, men ikke gris, gruer, skrekk osv. Var hos logoped når jeg var liten, og hun sa "dette hører man jo nesten ikke!" også var det over hos hun. huff..