Tok det lang tid fra du hadde lyst på barn til dere starta prøvingen?

[AnonymBruker]

Heihei

Lurer bare litt på hvor lang tid det tok fra dere begynte å tenke seriøst på barn til dere satte i gang prøvingen?

Jeg kjenner at jeg er klar for barn, og det har jeg vært en stund. Min kjære er desverre ikke helt der enda. Han vil ha barn, men jeg tror ikkje det skjer helt enda. Vi har prata litt løst om det flere ganger, men ikke blitt "enige" om noe passende tidspunkt. Jeg vil heller ikke presse han, så jeg biter i meg de tusen spørsmålene jeg sitter inne med. Må snart bestille mer tålmodighetskrem

Han er noen år yngre enn meg (vi er 24 og 28 år), så det er vel naturlig at han trenger litt mer tid.

Tok det lang tid før deres bedre halvdel var klar? Eller var han klar først kanskje?

Synes det er interessant å høre hvordan denne tiden har vært for andre

[Kvist]

Ja, det tok lang tid. Vil si jeg brukte rundt fire år på å vente på han/forsøke å hinte litt diskret uten å mase. Og da han endelig var klar, tok det jammen godt over tre år før jeg ble gravid også. Så alt i alt ca åtte år fra jeg virkelig kjente at jeg ønsket meg barn til jeg fødte.

Men om den fantastiske ungen min var verdt ventinga? Absolutt!

[Vilmenfårikketil]

nei, vi begynte med en gang jeg hadde lyst, her var det mannen som var mest verpesjuk, mens jeg var i tvil og jeg "saboterte" litt i begynnelsen fordi jeg ikke følte meg helt klar når vi ble enige engang. noe som var totalt bortkastet siden vi nå står på venteliste for prøverør

[Athene]

Vi var klar samtidig, og er fortsatt veldig samstemte. Vi har en del tanker om "er vi virkelig klar for dette". Og vi føler oss fortsatt alt for unge for å få barn, selv om vi er ca 30. Vi snakket løst om når vi ønsket oss barn, og satt et tidspunkt frem i tid der begge var på et bestemt sted i karrieren der vi følte det passet med barn.

[Essi89]

Jeg er klar nå, men vi har blitt enige om at vi skal begynne prøvingen om ca. 1,5 år! Det han bekymrer seg for nå er å få trillinger Tydeligvis ville vi ha taklet tvillinger, men trillinger blir vel i meste laget

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig klar nå, men min mann vil helst vente litt til. Derfor har vi bestemt at neste høst passer det bra å begynne prøvingen.

[hegejenta30]

Han var klar allerede da vi drev å datet, så han måtte vente litt på meg... Jeg ønsket å ha en fast jobb å ha permisjon fra, og det fikk jeg ikke sånn med engang. Men da jobben var på plass var det ikke noe som stoppet oss - annet enn at jeg ikke hadde lyst å være gravid brud. Så ventet til vi var ferdig med bryllupet før vi gikk igang med prøvingen på alvor.

[Gjest najki]

Jeg har vel vært klar i et års tid, men måtte vente litt på min samboer...

Vi bestemte oss for å droppe prevensjonen på forsommeren, og fra da og ut har han vært fantastisk klar! Nå snakker han mer om framtiden enn meg, og det sier ikke bare litt!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt lyst på barn i 3 år, men har måttet vente på han. Endelig er vi prøvere

Spennende med testing til helga

men har egentlig ikke noe tro på at det er positiv.. føler at tanta er på veg

[Ripsy]

Jeg er klar nå, men vi har blitt enige om at vi skal begynne prøvingen om ca. 1,5 år! Det han bekymrer seg for nå er å få trillinger Tydeligvis ville vi ha taklet tvillinger, men trillinger blir vel i meste laget

Må le litt av mannen din - søt og da!

Jeg var ordentlig klar litt over et år før vi startet, selvom jeg hadde tenkt mye på det enda lenger. Mannen var ikke klar før nesten ett år etter meg. Men vi endte med å vente enda litt lenger, så jeg skal bli ferdig med skole. Men nå er vi i gang Vi er forøvrig 28 og 34.

Det var forresten utrolig deilig å høre første gangen mannen sa han var klar

[Strix]

Var vel kanskje jeg som tok opp temaet og så snakket vi om det, følte oss omtrent like klare for det begge to og ventet i 6mnd før jeg kuttet ut p-pillene. Nå har det gått snart 4år med prøving...

[mp84]

vi begynte å snakke litt om at vi hadde lyst på barn, men det passet ikke helt og ville vente litt. Jeg ville det nok mer enn han i begynnelsen. Han brukte noen måneder på å inse at han også ville det. Slutter på pillen om to måneder og skal begynne å prøve om 8 mnd ca... så ca 1.5 år fra snakk til prøving. så får vi se hvor lang tid det tar før det klaffer.

Da jeg begynte med barnepratet merket jeg at han egentlig ikke var klar, så jeg sluttet å snakke om det. så etter noen måneder hadde han også kommet til enighet Tror det er lurt å planlegge langt frem i tid så han får tid på å kjenne på det.

Lykke til!

[Eidi_81]

Hos oss har vi begge vært usikre lenge, mens alle rundt oss har venta... Nå har vi vel kommet til en konklusjon at vi ikke klarer å velge bort barn, men hvis vi skal ha så burde vi ikke vente så lenge til. Det kan jo ta tid og det er ikke sikkert vi kan heller.

Nå er vi "prøvere" og kroppen min er litt jojo etter å ha brukt p-piller så lenge, derfor har det blitt et par graviditetstester (negative) med spennende venting hvor man får kjent litt på følelsen om den skulle være positiv. Og den er ikke så værst følelse.

Det viktigste for meg har i hvertfall hele tiden vært at vi må være sammen om det.

[Que]

Vel, vi ble vel aldri helt klare.

Men vi ønsket oss jo et barn;)

Vi hadde snakket mye om det og var enige om at det ikke kom til å bli lenge til, selv om vi var så unge (18 og 22), men at det bare skulle gå 2 mnd hadde vi ikke trodd, så det kom som et lite sjokk.. Nå har vi en sønn på 20 mnd, men lillebror/søster ser ut til å la vente på seg;(

[AnonymBruker]

Her tok det noen mnd i "tenkeboksen" for hans del. Han var ikke 100% gira da han bestemte seg for at tiden var inne heller, så jeg var litt usikker på hvor lurt det var å starte prøvinga.

Det viste seg at han hadde litt problemer med å forholde seg til det, siden barnet kommer langt fram i tid og vi ikke ante hvor lang tid det ville ta osv. Når jeg først var blitt gravid var han kjeeempeglad og veldig "med". Han las alt han kom over, tok hensyn til meg hele tiden og var i det hele tatt veldig klar :D

[Envy]

Jeg venter, og venter, og venter og venter

Jeg var vel egentlig klar lenge før vi ble sammen også, men nevnte det ikke før nå i høst. Han vil ha barn, men han vil absolutt ikke ha barn nå. Han skal på død og liv vente 1,5-2 år med prøvingen, så da får man vel bare smøre seg med tålmodighetskrem..

Skal være sagt at han blir 21 neste år, og jeg blir 23, så det er vel ikke annet å forvente.

[angelou]

Tror jeg venta omtrent et år på mannen jeg

[Nuttapia]

Som man kan se på tickeren min så har ikke min kjære og jeg vært sammen så lenge, men vi har kjent hverandre i mange år. Nå har vi akkurat kjøpt hus og vi er også omringet av babyboom! Han snakker mer og mer om barnerom og fremtidsplaner som involverer små, tassende føtter..

Jeg ønsker å begynne prøvingen om ca et år, og jeg tviler på at han er uenig. Tror det vil falle ganske naturlig da. Penger, førerkort, jobb, bil og hus er da 100% på plass, og jeg er da 28 og han 32

Prevansjon sluttet jeg med for snart et år siden, mest fordi jeg blir dårlig av det. Så hittil har det fungert med alternativene

[LindaM]

Her ble mannen klar før meg Jeg har forsåvidt alltid hatt lyst på barn en vakker dag, men etter bryllupet vårt kjente jeg at jeg plutselig ville vente litt. Sluttet på pilla i august, og ville veldig gjerne være pillefri i noen mnd før en evt graviditet. Vi har benyttet oss av "sikre" perioder en stund.

Vi har så å si vært veldig enige hele tiden, men jeg fikk nok bare litt panikk når tiden var inne. Derfor ville jeg plutselig drøye prøvingen. Noe som var helt ok for han.

Men nå er jeg klar som bare det! Og mannen er fortsatt veldig klar!

Konklusjonen er at han ventet på meg et halvt års tid.

[ByAdina]

Tok oss 2 mnd, vi snakket om det og har siden da prøvd!

Tok bare litt lenger tid enn jeg trodde.. men det skjer når det

er ment for å skje!