Felles økonomi

[AnonymBruker]

Hei! Når synes dere at det er på tide å ha felles økonomi i et parforhold? I vår situasjon er jeg student mens han jobber 100%, jeg har 6500 i mnd, mens han tjener ca 16000 etter skatt. Vi deler kun på husleie, alt annet kjøper vi hver for oss eller spleiser på. Og da sier det jo seg selv at han har penger til andre ting som kino, shopping, spise ute mens jeg blir hjemme.

Vi har snakket om og fordele pengene mer likt. Men hvordan gjøre dette på en rettferdig måte?

[Piper]

Jeg hadde aldri akseptert å leve sammen med et menneske som gikk ut og spiste, gikk på kino og fant på andre ting fordi personen har økonomi til det og uten å invitere med seg partneren. Det er en egoistiske person i mine øyner, og jeg velger ikke slike personer. Vi har hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen, for det var da vi så på oss som en familie ikke to.

Når det er sagt, bør dere sette dere ned og sammen bli enig i hva dere kan og ikke kan leve med. Er det greit at han finner på ting alene, fordi han har økonomi til det? Eller kan det være greit at han spanderer på deg av og til? Kan han betale mer av felles utgifter, for da kan du være med på litt andre ting? Og handler dere virkelig inn mat hver for dere? Høres mer ut som et kollektiv dere lever i, og ikke et samboerforhold. Kanskje dere skal begynne å kjøpe inn mat sammen, for da vil jo det bli litt billigere. Kanskje han kan dekke 2/3 av utgiftene til mat, og du 1/3?

Dere må nesten bare bli enig, og bli enig i når dere ønsker å ha felles økonomi

[Gjesten]

Vel, jeg kommer nok ikke til å innføre 100% felles økonomi før jeg er gift. Da tenker jeg på at alle penger er felles ved at vi får tilgang til hverandres sparekontoer o.l., men slik som jeg lever nå, deler kjæresten min og jeg i grunnen på det. En av oss drar kortet når vi handler, vi tenker ikke så mye på hvem. Vi teller ikke kroner og øre, vi bare lar det komme naturlig. Jeg synes det blir slitsomt å være i et forhold hvor alt slikt er så viktig. Jeg har ingen planer om å bytte ham ut, så jeg tenker at uansett om en av oss ender opp med å betale litt mer i en periode, så vil det jevne seg ut med tiden, om ikke før, så i alle fall når vi gifter oss og slår sammen økonomien ordentlig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert å leve sammen med et menneske som gikk ut og spiste, gikk på kino og fant på andre ting fordi personen har økonomi til det og uten å invitere med seg partneren. Det er en egoistiske person i mine øyner, og jeg velger ikke slike personer. Vi har hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen, for det var da vi så på oss som en familie ikke to.

Når det er sagt, bør dere sette dere ned og sammen bli enig i hva dere kan og ikke kan leve med. Er det greit at han finner på ting alene, fordi han har økonomi til det? Eller kan det være greit at han spanderer på deg av og til? Kan han betale mer av felles utgifter, for da kan du være med på litt andre ting? Og handler dere virkelig inn mat hver for dere? Høres mer ut som et kollektiv dere lever i, og ikke et samboerforhold. Kanskje dere skal begynne å kjøpe inn mat sammen, for da vil jo det bli litt billigere. Kanskje han kan dekke 2/3 av utgiftene til mat, og du 1/3?

Dere må nesten bare bli enig, og bli enig i når dere ønsker å ha felles økonomi

TS her

Takk for svar:)

Jeg tror ikke han prøver å være egoistisk, men at han rett og slett ikke vet bedre. Jeg er det første forholdet han er i, han flyttet rett fra foreldrene og inn sammen med meg. Siden han har bodd hjemme hos foreldrene til han var 22, har han et enormt forbruk. Han går i null hver mnd fortere enn meg. Så om vi skal ha felles økonomi innebærer jo det å kanskje prioritere annerledes, og det er det som holder han tilbake.

Uff, nei. Dette er vel veldig individuelt. Jeg bare føler at det blir urettferdig. om 1,5 år er jeg jo ferdig utdannet og vil kanskje ha nesten det dobbelte utbetalt av det han får nå. Og da blir sikkert det hele omvendt.

[M0niq]

Hva med å sette opp et budsjett, sette inn penger på en felles utgiftskonto osv. Du setter inn 1/3 av utgiftene og han resten f.eks

[Gjest Avocado]

Hos oss har vi gjort det svært enkelt. Jeg har trang økonomi, er vant til en stusselig livsstil og har klart meg bra på det. Kom det opp ekstra kostnader ble det mindre mat noen uker osv. Da vi ble sammen kræsja hele økonomien min fordi han var vant til en mer romslig livsstil og er veldig glad i god mat. Jeg ville så veldig gjerne være med på den rosa skyen og tok faktisk knekken på sparekontoen min fordi jeg var så flau.

Da det kom dit at vi enten måtte være mer alene (spise hver for oss) eller så måtte han gi en større del av kaka, valgte vi en mellomting. Han bodde praktisk talt hos meg fra dag 1, og tingene ble mye mer ryddig da vi flyttet sammen, selv om det nok skjedde veldig tidlig i forholdet. Jeg er tilbake med min faste sum til disposisjon i måneden, og han tenker litt mer på pengebruk enn han pleide. Vi bruker fremdeles mer enn jeg har råd til, men når kortet mitt er tomt tar han over. Med halv husleie og strøm har ting selvfølgelig blitt mye lettere for meg, og når jeg har klart å spare tilbake det jeg sløste bort ser jeg for meg at det kan jevne seg mer ut.

Ulempen med dette er at før kunne jeg kjøpe meg klær og hadde ingen problemer med makaroni etterpå. Det er litt verre å kjøpe klær når jeg vet at det blir han som må betale for det..

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit å kjøpe ting hver for seg, dvs at ikke alt går inn på en felleskonto, men for oss deler vi etter evne også. Selv om vi har hver vår konto snakker vi om hvem som skal betale for ting, utfra hva som kjennes riktig. F eks synes jeg det er rimelig at den som har høyest inntekt betaler mer, særlig når det er stor forskjell og den som tjener minst ikke sitter igjen med noe... og han burde jo nesten ta et hint om han må gå ut og spise alene..? Når han ikke skjønner det av seg selv, og ikke virker som han egentlig er gnien, bør du si det rett ut til ham - at det hadde vært hyggelig om dere av og til kunne gjøre slik sammen, men at du faktisk ikke har råd. Så får han vurdere om han vil spandere, eller om han vil ta en større del av hverdagsutgiftene slik at du kan betale for kino og slikt også.

[Gjest Iah]

Jeg kommer aldri til å ha felles økonomi med noen igjen. Med det mener jeg at jeg aldri kommer til å gå for en løsning som innebærer at alle pengene går i en og samme pot.

Jeg og kjæresten deler alle fellesutgifter 50/50. Utover det disponerer jeg mine penger og han sine. Hvis det noen gang blir store ulikheter i inntekt, slik at en av oss eventuelt hadde måttet bruke nærmest all sin inntekt på fellesutgifter, og satt igjen med ingenting til eget forbruk og sparing er jeg absolutt åpen for en skjevdeling av fellesutgiftene.

[Zoë Castillo]

Vi møttes som blakke ungdommer, og har hatt felles økonomi fra dag 1. Han hadde allerede en relativt heftig gjeld, som jeg ordnet opp i.

Nå er vi ift og har barn. Vi "surfer fritt" på den andres konto, og tenker overhodet ikke på mine eller dine penger. De siste 3 årene har han tjent ca 3-4 ganger så mye som meg, og nå ca det dobbelte (jeg har vært student siden vi ble sammen, og er det fortsatt.) Vi tenker imidlertid som så at det er irrelevant hvem som er ute og jobber, og hvem som er hjemme med hus og barn. Han kan jobbe utelukkende fordi jeg har vært hjemme. Om få år tjener vi ca det samme.

Jeg har inntrykk av at separat økonomi er mer vanlig enn felles, i alle fall i samboerforhold, og jeg synes at det virker veldig upraktisk. Min beste venninne vil feks heller spørre sin far om penger, enn å handle matvarer eller nye sko til barnet deres med samboerens kort. Jeg går ut fra at det finnes en gylden middelvei her, men _jeg_ synes at felles økonomi er det enkleste og mest rettferdige, i hvert fall når en planlegger en framtid sammen.

[Zzyzx]

Det finnes jo en mellomting mellom helt separat og helt felles. Selv kjører vi 50/50 inn på en regningskonto, hvor også mat betales fra, og vi har felles sparing til buffer og ferie. Men vi har separate lån som vi betaler på selv, og omstendighetene rundt dette gjør at det ikke er spesielt aktuelt å kjøre én felles pott til alt.

[AnonymBruker]

Jeg synes vi har løst dette problemet på en glimrende måte (det funker ihvertfall veldig bra for oss).

Vi deler alle faste utgifter 50/50 (stort sett husleie, strøm, forsikiring, huslån), og så setter vi inn et større beløp hver måned på en "felles"-konto, hvor begge personene har tilgang med hver sitt bankkort. Dette bruker vi til handle mat, ting til leiligheten, spise ute osv.

De pengene som er til overs gjør vi hva vi vill med. Spare, handle klær osv. Vi har forsåvidt ingen felles sparing, men det får vi ta etterhvert. Er "bare" samboere, og er vel inne på 4. året nå

[Gjest Mahareth]

Jeg synes hverken fullstendig separat økonomi eller felles er veien å gå. Her tjener jeg omtrent 2/3-deler av det mannen min gjør, og da betaler han mer i boutgifter enn jeg gjør. Vi har et fast system, som vi har diskutert oss frem til. Det blir omtrent 40/60 deling på alt annet enn mat. Der deler vi likt. Tanken bak er at begge skal ha råd til å kjøpe klær, ut og spise, treffe venner på kafé, osv.

[Gjest Bond]

Vi har helt felles økonomi og sånn har det vært fra dag én, dvs etter vi flyttet sammen. Overfører alt på en konto som begge har tilgang til og har begge kort til den kontoen.

Men vi har veldig like tanker på hvordan penger skal brukes og hva vi prioriterer, så det innfører heller ingen krangler eller uenigheter om økonomi. Og vi tjener forholdsvis likt nå. Så jeg synes det er bare praktisk sånn.

Men jeg hadde ikke anbefalt dette til par som ikke er helt enige hvor ofte man skal bruke penger på "unødvendige" ting eller egne hobbyer. Slik ordning innebærer nemlig at begge må være ganske enige og ha orden på pengebruk, ellers blir det bare uenigheter og krangling

Endret 12. desember 2010 av Bond

[Gjest BettyBoop28]

Jeg hadde aldri akseptert å leve sammen med et menneske som gikk ut og spiste, gikk på kino og fant på andre ting fordi personen har økonomi til det og uten å invitere med seg partneren. Det er en egoistiske person i mine øyner, og jeg velger ikke slike personer. Vi har hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen, for det var da vi så på oss som en familie ikke to.

Når det er sagt, bør dere sette dere ned og sammen bli enig i hva dere kan og ikke kan leve med. Er det greit at han finner på ting alene, fordi han har økonomi til det? Eller kan det være greit at han spanderer på deg av og til? Kan han betale mer av felles utgifter, for da kan du være med på litt andre ting? Og handler dere virkelig inn mat hver for dere? Høres mer ut som et kollektiv dere lever i, og ikke et samboerforhold. Kanskje dere skal begynne å kjøpe inn mat sammen, for da vil jo det bli litt billigere. Kanskje han kan dekke 2/3 av utgiftene til mat, og du 1/3?

Dere må nesten bare bli enig, og bli enig i når dere ønsker å ha felles økonomi

Har ikke felles økonomi med min samboer men vi bytter på å betale for ting. Typen min hadde forøvrig ikke gått ut og spist og ikke latt meg få noen ting fordi jeg tjente mindre. Hallo Hvor er romantikken liksom?..

[AnonymBruker]

Da vi ble samboere opprettet vi en felleskonto. Fra denne betales alt av felles regninger (husleie, strøm, forsikring, bilregninger osv), mat, felles kinoturer, restaurantbesøk etc.

I prinsippet betaler vi inn til felleskontoen ut fra inntekt, så hadde den ene tjent halvannen gang mer enn den andre hadde også innskuddet til felleskontoen vært halvannen gang mer. Nå tjener vi ~likt, så vi setter inn like mye på felleskontoen hver måned.

Huslånet betaler vi ned på ift eiebrøk, men siden vi "eier" lånet 50-50 trekkes dette også av felleskontoen.

Dette fungerer fint for oss. Jeg er glad i kaféturer og bruker av egne penger til det. Hadde nok ikke klart å kose meg like mye på kafé om jeg satt og "sløste" med fellespengene. Gubben går på puben med kompiser for sine penger.

[Gjest BettyBoop28]

Da vi ble samboere opprettet vi en felleskonto. Fra denne betales alt av felles regninger (husleie, strøm, forsikring, bilregninger osv), mat, felles kinoturer, restaurantbesøk etc.

I prinsippet betaler vi inn til felleskontoen ut fra inntekt, så hadde den ene tjent halvannen gang mer enn den andre hadde også innskuddet til felleskontoen vært halvannen gang mer. Nå tjener vi ~likt, så vi setter inn like mye på felleskontoen hver måned.

Huslånet betaler vi ned på ift eiebrøk, men siden vi "eier" lånet 50-50 trekkes dette også av felleskontoen.

Dette fungerer fint for oss. Jeg er glad i kaféturer og bruker av egne penger til det. Hadde nok ikke klart å kose meg like mye på kafé om jeg satt og "sløste" med fellespengene. Gubben går på puben med kompiser for sine penger.

Høres ut som en grei løsning.

[einna]

Interessant å lese hvordan folk ordner økonomien. Samboer og jeg har vært studenter til nå, og delt det lille vi har hatt. Den som har hatt mest har betalt mest (stort sett meg). Nå begynte han akkurat å jobbe. Tenker at vi oppretter en felleskonto og betaler etter evne. Blir vel 60/40 løsning el., men han spanderer jo litt ekstra. Setter nok mye av til sparing, men det blir på hans personlige sparekonto, selv om pengene nok kommer begge til gode når de blir brukt til kjøp av leilighet

[Amys]

Vi kommer aldri til å ha helt felles økonomi. Vi har en felles brukskonto som begge har visakort til, og en regningskonto, og begge betaler inn et fast beløp til begge kontoene i måneden. Per idag tjener vi ca likt og betaler inn det samme, men hadde det vært vesentlig forskjell ville vi justert hva hver enkelt betalte tilsvarende.

Det vi har til overs er hver enkelt sine "lommepenger"

[mac84]

Jeg synes vi har løst dette problemet på en glimrende måte (det funker ihvertfall veldig bra for oss).

Vi deler alle faste utgifter 50/50 (stort sett husleie, strøm, forsikiring, huslån), og så setter vi inn et større beløp hver måned på en "felles"-konto, hvor begge personene har tilgang med hver sitt bankkort. Dette bruker vi til handle mat, ting til leiligheten, spise ute osv.

De pengene som er til overs gjør vi hva vi vill med. Spare, handle klær osv. Vi har forsåvidt ingen felles sparing, men det får vi ta etterhvert. Er "bare" samboere, og er vel inne på 4. året nå

Slik gjør jeg og samboer det også Han jobber, mens jeg er student, men føler ikke det er hans oppgave å forsørge meg--ser jeg at det minsker på kontoen, så jobber jeg heller litt ekstra. Synes det hadde blitt litt feil å be ham om penger til å kjøpe meg nye klær osv.

Kan vel også legge til at han ville betalt mer enn meg om det skulle bli behov for dette, men jeg gjør så godt jeg kan for å unngå det:)

Endret 14. desember 2010 av mac84

[LukaFrost]

Vi har løst dette problemet veldig enkelt, så økonomi har ikke vært noe problem for oss.

Da vi flytta sammen oppretta vi to felleskontoer. En til regninger som husleie, strøm og nett og en til mat og diverse. Til sistnevnte konto har vi hvert vårt kort. Vi overfører til fellesen utiftra hva vi tjener. Den som tjener mest overfører mest. Så langt har vi enda ikke krangla om penger.