Kjemi og forelskelse?

[AnonymBruker]

Har truffet en kjekk fyr på nett, vi deler meninger om det meste, deler flere hobbyer og kan snakke om det meste. Etter en del chatting har vi møttes nå ett par ganger men vet ikke helt om vi er ment for hverandre.

Praten går for så vidt greit men blir egentlig ikke veldig dype samtaler, føler liksom ikke at vi kobler sammen (grunnen kan være at vi har snakket om alt mellom himmel og jord på nett så er ikke så mye mer å prate om på en måte). På den annen side har jeg veldig lyst å fortsette å treffe ham for han er alt jeg ser etter i en kjæreste.

Så tingen er egentlig den at jeg ikke vet helt om jeg har lyst på ham som kjæreste eller bare lyst på lyst på ham som kjæreste viss det gir noe mening.

Har egentlig aldri hatt noe sommerfugler i magen heller når vi har truffes heller så vet ikke om dette kan komme over tid eller hva tingen er.

Så hvordan vil dere beskrevet kjemi eller mangelen på den med en person? Og kan det ta en god stund før en får følelser for en person eller vet du ganske fort om dette er en person du har lyst å fortsette å treffe og kanskje bli sammen med?

[AnonymBruker]

Hvordan føles det når dere snakker sammen på nett da? Og oppleves det annerledes å ha kontakt med han over internett enn i virkeligheten?

Jeg opplevde noe lignende en gang. Hadde snakket med en gutt over lengre tid på msn, lo og fniste som andre nyforelskede. Men da jeg møtte han var det bare ikke det samme. Jeg var rett og slett forelsket den han utgav seg for å være på internett og ikke selve personen.

[Wildlily]

I mine øyne så eksisterer kjemi bare når du møter en person ansikt til ansikt og du får hele inntrykket:

-bevegelser

-blikk

-holdning

-selvbevissthet og sist men ikke minst!

-toneleiet på stemmen hans.

Hvis dette stemmer, så flyter ordene mellom to personer mye friere enn ved enkelte andre personer.

Derfor jeg føler at jeg stemmer bedre sammen med enkelte mannfolk, enn andre. Det har ikke så mye med utseende å gjøre, eneste er at han bør matche meg i "penhet"(nå er jeg ingen billedlig skjønnhet men har det folk kaller for karisma.)

Nettet kan man BARE glemme når det gjelder kjemi.

Jeg er alltid kort og fattet på nettet, kanskje avvisende og frekk til og med. Hvis en person gjør tilnærmelser mot meg der vi ikke har truffet hverandre enda. Derfor man må møtes fort når man treffer noen på nettet.. Teste ut denne kjemien istede for å trekke ting ut.

[Karry]

Tja, her er jo folk forskjellige. Men jeg kjenner igjen følelsen av å bevisst måtte "drive" dialogen, at den ikke glir nok uplanlagt av seg selv.

De jeg virkelig har falt for, da har det igrunnen skjedd nokså fort. Litt før jeg selv har forstått det. Jeg hadde også en date akkurat som du beskriver det. Hyggelig, bra match på alle måter, pratet bra på telefonen, traff hverandre et par ganger. Men det sa bare ikke pang i hodet mitt. Jeg "måtte" ikke bare se han, hadde egentlig heller ikke tid til å være sammen med han. Men det er jo bare tull. Dette skled bare over i historien av seg selv.

Han jeg er sammen med nå startet med et par helt hyggelige samtaler (nettet var ikke utgangspunktet), hvor jeg bare kjente på helt andre vibrasjoner. Det var en god "match", men det var nok selve dialogen som gjorde at jeg falt. Og ganske kjapt en fysisk tiltrekning.

Det kan jo utvikle seg over littegrann tid, kanskje du skal gi det et par ganger til, men helt lov å gi seg også.

[Gjest Sobril]

Min eks og jeg hadde en fantastisk kjemi da vi traff hverandre. Men det ble nå slutt allikevel.

[MissStiles]

Kontaktannonse fjernet.

MissStiles, mod