Gå til innhold

Kompliserte mannfolk!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Forhistorien er litt komplisert. Men vi er to stk som har delt mye på nett, på fest og noen få møter i edru tilstand, har superbra kjemi og koser oss virkelig i hverandres selskap.

++ Det er den kjekke seksuelle spenningen mellom oss.

Jeg har erfaring fra tidligere forhold og vet at så bra som jeg har det med ham, det liker jeg, og jeg har lyst å teste det ut mer for å se om det kan bli noe.

Han vil ikke det. Selv om han sier han kjenner kjemien og lysten, så mangler han "gnisten". Den forelskede rusen. Den vi hadde når vi var 14 år. Det skal merkes at han har ikke vært forelsket siden han var 14 år, vi er nå begge rundt de 30. Han har ikke hatt noe forhold som har vart lengre enn 3 måneder de siste 10 årene.

Han er ingen player. Vi har ikke hatt sex. Vi har bare pratet og kost litt med hverandre pluss klint 1 gang i fylla mens han var semiopptatt(platonisk dateforhold med ei anna). Nå dater han ikke henne lengre, ikke er de venner heller.

Jeg slo meg til ro med at han ikke ville noe mer, og beveget meg videre. Men nå sitter jeg her i dag igjen da. Etter å ha truffet ham på byen, etter diverse ting som var usagt mellom oss, etter ting han sa i går. Og vet ikke helt hva jeg skal tro eller håpe.

Verner mye om det sårbare hjertet mitt, så føler ikke egentlig for å gå noe videre i hans retning. Men så godt vi har det sammen er det vanskelig å la være å bli sjarmert og få den gode følelsen i sjela som han gir meg.

Men siden jeg ikke gir ham den "gnisten" han mener skal være der så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hadde forberedt meg på å bevege meg videre. Men så dukker den kjemien opp igjen rett foran meg bare ved å være rundt ham. Og det irriterer meg at han gir miksede signaler.

Han har jo ikke peiling på forhold, han forventer et utopi av følelser for en helt ukjent person han bare treffer på gata. Hvordan vet han at han i det hele tatt får den følelsen der? Han er jo ikke 14 lengre. Hva bør jeg gjøre? Bare trekke meg enda lengre vekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forhistorien er litt komplisert. Men vi er to stk som har delt mye på nett, på fest og noen få møter i edru tilstand, har superbra kjemi og koser oss virkelig i hverandres selskap.

++ Det er den kjekke seksuelle spenningen mellom oss.

Jeg har erfaring fra tidligere forhold og vet at så bra som jeg har det med ham, det liker jeg, og jeg har lyst å teste det ut mer for å se om det kan bli noe.

Han vil ikke det. Selv om han sier han kjenner kjemien og lysten, så mangler han "gnisten". Den forelskede rusen. Den vi hadde når vi var 14 år. Det skal merkes at han har ikke vært forelsket siden han var 14 år, vi er nå begge rundt de 30. Han har ikke hatt noe forhold som har vart lengre enn 3 måneder de siste 10 årene.

Han er ingen player. Vi har ikke hatt sex. Vi har bare pratet og kost litt med hverandre pluss klint 1 gang i fylla mens han var semiopptatt(platonisk dateforhold med ei anna). Nå dater han ikke henne lengre, ikke er de venner heller.

Jeg slo meg til ro med at han ikke ville noe mer, og beveget meg videre. Men nå sitter jeg her i dag igjen da. Etter å ha truffet ham på byen, etter diverse ting som var usagt mellom oss, etter ting han sa i går. Og vet ikke helt hva jeg skal tro eller håpe.

Verner mye om det sårbare hjertet mitt, så føler ikke egentlig for å gå noe videre i hans retning. Men så godt vi har det sammen er det vanskelig å la være å bli sjarmert og få den gode følelsen i sjela som han gir meg.

Men siden jeg ikke gir ham den "gnisten" han mener skal være der så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hadde forberedt meg på å bevege meg videre. Men så dukker den kjemien opp igjen rett foran meg bare ved å være rundt ham. Og det irriterer meg at han gir miksede signaler.

Han har jo ikke peiling på forhold, han forventer et utopi av følelser for en helt ukjent person han bare treffer på gata. Hvordan vet han at han i det hele tatt får den følelsen der? Han er jo ikke 14 lengre. Hva bør jeg gjøre? Bare trekke meg enda lengre vekk?

Vet akkurat hvordan det er.Har akkurat avsluttet et sånn forhold selv,og må si det føles veldig befriende faktisk.Hvorfor holde på sånn og kaste bort tiden på noe som ikke kommer til å bli?Og han sier attpåtil at han trenger den gnisten,og den HAR han ikke,og når man ikke har den ja da tror jeg nok ikke den kommer senere heller.Skjønner du gjerne vil holde på han og ha ha ved din side,og håper at han skifter mening.Men du ser vel selv at dette ikke kommer til å skje?

Kanskje du går glipp av drømmemanen mens du kaster bort tia på denne mannen? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg gjør jo det og.. Har trukket meg vekk og sett på andre etter han fortalte at han ikke hadde den gnisten. Men etter i går, når vi hadde en skikkelig koselig "natt" igjen etter vi hadde blitt enige om å ikke ha mer enn vennekontakt, og han oppmuntret meg hele kvelden, flørtet og var gentlemann.

Hvordan får man egentlig mannfolk som ikke har kjent den gnisten siden de var 14 år, til å se at den gnisten er kanskje ikke det som er det rette?

Er det en tapt kamp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man egentlig mannfolk som ikke har kjent den gnisten siden de var 14 år, til å se at den gnisten er kanskje ikke det som er det rette?

Er det en tapt kamp?

Det kan i hvert fall være en enorm tålmodighetsprøve.

Problemet er at man ofte ikke innser hva man hadde før man har mistet det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om han ikke ser det som er rett foran han. Som 14 var han jo i puberteten, full av løpske hormoner. Blir jo teit av han og forvente at han skal komme i puberteten igjen og forelske seg :ler:

Når jeg føler kjemien og lysten så kommer gnisten automatisk hos meg. Mulig jeg er unormal da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Samme greie m mg oxo, hun har gjentatte ganger over en periode på to år, fortalt at en liten gnist mangler. Hun er glad i meg, men elsker mg ikke. jg tror om gnisten er borte, mangler man oxo kjärligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så kommer "gnisten" eller så kommer den ikke. Men jeg trur ikke jeg gidder å sitte å vente på om den kommer. Jeg fortjener bedre enn det. :) Og nå er det jul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...