Forelsket i en super fyr

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med to jenter og to gutter, og i løpet av høsten har jeg fått veldig god kontakt med den ene gutten. Vi er sammen hver dag, sitter sent oppe og snakker eller ser på film og sender SMS/chatter hvis en av oss er bortreist.

Men han har dame. De har vært sammen i ca. fire år, og nå bor hun i Oslo pga. skole. Siden gutten og jeg er veldig close, snakker vi av og til om hvordan forholdet går osv., og han sier at det ikke går så veldig bra. Han tenker mindre og mindre på henne, selv om han selvfølgelig savnet henne veldig mye de første ukene etter at hun flyttet. I tillegg er hun usikker på hva hun vil, og han sier at hun har forandret seg. Blitt mer "kald" på en måte. Jeg har selv vært i et avstandsforhold, og vet hvor vanskelig det kan være, så jeg prøver å være der for ham når han har det kjipt. De snakker nesten aldri sammen på telefon/Facebook etc., og han snakker veldig lite om henne.

Vi har sovnet i samme seng av og til nå i det siste. F.eks. kom han og la seg i sengen min når han hadde vært på fest med noen kamerater. Vi gjør ingenting mer enn å sove, og har aldri gjort noe "fysisk" på den måten heller, da ingen av oss er typen til det. Jeg har selv opplevd utroskap i familiesammenheng, og det er ikke noe jeg ønsker å være med på selv.

Men jeg blir mer og mer forelsket i ham, savner han veldig når han reiser hjem og slikt. Vi har det så morsomt sammen, perfekt match i mine øyne. Han er dessuten den første jeg har vært forelsket i som er "normal". Min forrige kjæreste drev mye med hasj og var veldig ustrukturert mtp. jobb og skole. Så det er veldig etterlengtet å møte en som jeg går så godt overens med.

Han sier at han skal prøve å "pleie forholdet" med dama nå i julen, men jeg kan ikke la være å håpe på at det blir slutt. Han er bare 22, og hun er 19, og jeg vet selv hvor mye mennesker kan forandre seg i disse årene. Det er bare veldig vanskelig å like noen du ikke kan få, jeg skulle ønske jeg ikke gjorde. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg har ham i livet mitt, for han er så herlig.

Noen der ute med lignende erfaringer, synspunkter eller råd?

[Gjest Tidssone]

Vent og se hvordan forholdet deres ser ut etter juleferien. Dersom det ikke er noe forhold da, så er det vel bare å hive seg rundt og legge an på ham?

Selvsagt er det en viss risiko for at du blir rebound-dama, men det er jo ikke alltid sånn.

[Marry]

Jeg ville gjort som tidssone sier å vente og se etter julen.. Det virker som det er ordentlige følelser du har for han og jeg ville vært ærlig og sagt dette til han. Det høres jo ut som han liker deg godt og. Det kan jo hende han trenger å få "rast fra" seg litt hvis det blir slutt med dama. Så unngå å bli rebound dama!

[MissStiles]

Kontaktannonse fjernet.

MissStiles, mod

[AnonymBruker]

Ja dere, nå er jula over, og de er fortsatt sammen. Jeg håpte jeg kanskje "kom litt over ham" i juleferien siden vi ikke så hverandre på nesten tre uker, men nå når vi har blitt gjenforent er det akkurat som før. Veldig vanskelig. Jeg vil jo ikke komme over en person som jeg liker så godt, blir gal av det her... Føler heller ikke at jeg kan si rett ut"jeg liker deg, hva vil du?" siden vi bor vegg i vegg og ser hverandre hver eneste dag. Jeg ønsker heller ikke å ødelegge vennskapet og det som er mellom oss. Men samtidig føler jeg at noe må skje snart. Vil ikke se tilbake om noen år og angre på at jeg aldri sa noe!

Hvordan forholdet mellom han og dama fungerer nå om dagen vet jeg ikke helt, men det er vel litt som før. Lite synlig kontakt på mobil/Facebook etc. Jeg synes bare det er så synd at de skal være sammen når ingen av dem virker så interessert. Selvfølgelig er de jo kjempeglade i hverandre etter såpass mange år, men jeg tror jeg setter mye mer pris på ham enn det hun gjør. I mars skal jeg, denne fyren og en felles venn til syden, og det bryr hun seg heller ikke om, iallefall ikke som jeg vet.

Vet ikke hva jeg skal gjøre... :-( Begynner å bli tungt det her.

[LetThemEatCake]

Avvakta tills han vet hur han ska göra med sin dame! Jag skulle absolut inte göra några närmanden innan dess. Jag vet inte ens om jag skulle berätta att jag är förälskad.. Avståndsförhållanden tär på folk och det kan ju hända att den här kvinnan som bor i oslo är kvinnan i hans liv.

Det faktum att ni bor tillsammans är också en anledning att inte säga någonting. Skulle känslorna inte vara besvarade så skulle det nog inte gå att bo tillsammans längre helt enkelt för att det blir för krångligt för båda två.

Jag brukar vanligtvis säga till folk att de ska göra som hjärtat säger, men i det här fallet känns det faktiskt vettigare att vänta. Har han känslor för dig så visar det sig förr eller senare!