Gå til innhold

Honningdagboka


honning

Anbefalte innlegg

Tusen takk alle sammen! Første natta gikk bra. Vesla og jeg sov en lang dupp på kvelden i går, nesten 4 timer tror jeg. Så tok det litt tid før vi fikk sovet lenge sammenhengende igjen pga mye gulping, klesskift, bleieskift og mating. I 4-tida la jeg henne over i senga mi etter et måltid, og da sov hun nesten til 10 i dag. Utslitt etter fødselen hun også ;)

I dag har vi hatt besøk av kjære og storebror. Var godt å se lille gutten min igjen (som ikke er så liten lenger). Vet ikke hvor mye han forsto. Han var nyskjerrig på jenta vår da, og ikke antydning til sjalu enda, men som sagt så forstår han nok ikke alt enda. Han ga henne kos et par ganger hvertfall :sjenert:

Begge par med besteforeldre var også på besøk, veldig stolte! Amminga går enda bra syns jeg, men jeg merker at jeg er klønete, og vi er ikke alltid igang på 1-2-3. Men vi pleier å få det til etterhvert.

Fødselshiatorien gidder jeg ikke å ta før jeg har pcen foran meg ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så deilig at dere har fått sovet litt da! Hører fra flere andregangsmødre at de trodde at de kunne å amme, men så ble det nesten som å begynne på nytt. Dere har vel teknikken inn etterhvert! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å høre fra deg. :happy:

Åh, nå gleder jeg meg bare enda mer til den deilige nyfødt-tiden altså. :rodmer: Det høres ihvertfall ut som om dere har det helt vidunderlig. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om dere er godt i gang! :) Kos dere masse med den over-glorifiserte tiden som kommer - jeg syntes det var veldig overdrevet hvor koselig det var, men nå savner jeg den tiden! ;) Typisk!

Gleder meg til å høre mer om fødselen og å følge den lille familien din videre! :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig med skriving på meg om dagen.. Er innom og leser fra mobilen en del, men tiltak å skrive herfra. Men nå gjør jeg et forsøk ;)

Vi dro hjem fra sykehuset etter to døgn, for alt sto så bra til og amminga var igang, så jeg fikk beskjed om at jeg kunne dra om jeg ville, eller bli om jeg heller ville det, de skulle ikke sparke meg ut :) Det var godt å bare komme seg hjem syns jeg, og siden vesla var så rolig også, så tror jeg hun fikk i seg nok mat, og dermed ingen grunn til å bli.

Her hjemme går det veldig fint. Storebror er sjalu, som forventa. Han klenger iblant veldig på meg når jeg skal amme eller tar opp vesla når hun griner. Iblant begynner han å sutre som en baby han også. Men han syns det er veldig stas også. Han løper rett inn etter barnehagen for å se henne, gir henne kos, og ler når hun lager lyder :hjerte:

Barseltårer har det vært færre av denne gangen enn sist, for forrige gang var det tøft å være så lenge på sykehuset aleine uten kjære. Denne gangen kommer tårene pga gutten vår. Jeg får så dårlig samvittighet av å ikke føle at jeg strekker til for han, jeg får ikke brukt nok tid på ha, og syns det er vondt å se at han er sjalu (og DER triller tårene igjen). Men jeg vet innerst inne at han har godt av å få søsken, de kommer til å leke sammen etterhvert, og han kommer snart til å glemme hvordan det var å være aleine med foreldrene sine siden han er så liten.

I dag har vi vært ute for første gang. Litt tidlig kanskje, men det var så fint og mildt, og vaskedama skulle komme, så vi kjørte ned til byen (bekkenet er ikke bra nok for lange turer, og det er jo enda ømt der nede), stakk innom et par butikker og gjorde noen ærend, gikk på kafé, og var innom jobben til en kompis av kjære (han var der aleine, så jeg fikk amma og skifta på vesla samtidig).

Nå sovna hun nesten nettopp her, så jeg får benytte meg av litt søvn nå så lenge det varer før hun skal ha mat igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt å høre fra deg! Fint at amminga går bra og at hun er rolig (kanskje en fordel med nr to? ;) ).

Hvis det er en liten trøst så har lillegutt fått noe som minstejenta aldri får; all oppmerksomhet alene! Det er såklart sårt for han å dele dere, men det går nok seg til.

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei perfekt natt! Vesla våkna like etter at jeg hadde skrevet her, fikk pupp i senga vår hvor vi sovna i amminga begge to (kjære la henne over i senga si når han la seg) Så fikk vi sovet 12-04, amming til 4:45, og sov igjen til 9!! Ei så bra natt hadde jeg ikke med lillegutt før han var sikkert minst 7-8 måneder :) Jeg regner ikke med at det kommer til å fortsette sånn, men om jeg får noen sånne netter innimellom så skal jeg være veldig godt fornøyd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miss I.W.: Veldig bra om nr 2 er rolig ja, for det er en travel nok overgang med 2 i stedet for 1 :)

Og det er sant som du sier, at lillegutt har fått all oppmerksomhet lenge nå, det kommer aldri hun til å få muligheten til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer min fødselshistorie:

Tidlig lørdag morgen, 8/9, mellom 6:30 og 7:00 kom første rie. Den var veldig liten, og blei oppfølgt av et par små til. Kjære sto så opp med lillegutt, og så kom riene litt oftere og littegrann kraftigere. Etter noen få timer, så fikk vi sendt lillegutt avgårde til svigers, i tilfelle riene skulle begynne å bli veldig tette. De varte ca 1-2 minutter hver gang, og mellomrommet mellom de var veldig varierende, men som regel mellom 12 og 25 minutter mellom. Men de var ikke veldig vonde, så jeg visste at styrken kom til å ta seg opp. Det var sånn at jeg måtte sette meg ned og puste hver gang. Sånn holdt det på hele dagen. Først når kvelden kom, så begynte riene å bli litt kraftigere, men ikke tettere. Jeg ringte sykehuset et par ganger i løpet av dagen, bare for å høre hva de sa, jeg regna ikke med å måtte reise inn enda.

Da jeg hadde hatt en del ganske vonde rier og det nærma seg natta, ville jeg på kontroll. Jeg regna med å bli sendt hjem fra sykehuset, for riene var ikke tette nok, men det hadde holdt på så lenge at jeg ville ha en sjekk likevel. Vi reiste inn og var der i 23:30-tida tror jeg, og når vi var der målte de riene til å være ca 10 minutter mellom hver, men jeg hadde ingen åpning. Vi fikk beskjed om at det kunne skje ting i løpet av natta, eller om ei uke… Det var modningsrier jeg hadde hatt hele dagen. Så vi blei sendt hjem igjen med beskjed om at jeg burde ta en lang dusj eller et bad. Jeg la meg i badekaret, og da blei riene enda kraftigere, og med først 9 minutters mellomrom, deretter to rier med 6 minutter mellom, og så 4 minutter. Så jeg ringte til sykehuset igjen, og fikk beskjed om å komme inn igjen. De røska nok i gang litt når de sjekka åpninga. Jeg kava med å kle på meg med rier som kom så fort jeg bevega på meg omtrent, og kasta opp også før vi dro, og etter litt kom vi oss av gårde. Var inne ca 1:30 sa kjære.

Ny kontroll da vi kom inn, tror jeg hadde 1 cm åpning da, men tette og lange rier. Vi fikk fødestue like etterpå, og siden riene da fortsatte å være så tette og så lange, så begynte det å bli slitsomt fort, så jeg fikk lystgass som jeg brukte hyppig de neste timene. Ble ganske høy på lystgassen siden jeg tok den så lenge hver gang, men den hjalp godt. Jeg tror det var i 5-tida at jeg ba om epidural, for da begynte jeg å bli veldig sliten. Epiduralen blei satt ca kl 6, i siste liten syntes jeg akkurat da, for riene blei veldig vonde. Da hadde jeg 4 cm åpning, og de tok vannet også samtidig. Smertene avtok fort, og jeg kunne endelig slappe litt av. La meg ned på senga og fikk slappa godt av og hadde ikke vondt lenger, fantastisk! Kjære sovna på senga ved sida av meg, og jeg holdt nesten på å sovne selv også. Kjennte såvidt når det var rier. Plutselig hadde åpninga gått opp fra 6 til 9 cm på 1 time, og det begynte å nærme seg. De skrudde ned effekten på epiduralen, og jeg måtte puste meg gjennom den siste cm med åpning, og så var plutselig pressriene i gang. Det var veldig tungt siden mine pressrier også var veldig lange, så jeg pressa til slutt 3 ganger per rie, og plutselig var jenta vår ute, etter 26 minutter med pressing. For en følelse å være ferdig!

Denne gangen fikk jeg jo også ha henne på brystet like etterpå, noe som ikke gikk med mitt ks forrige gang, da viste de han til meg før de begynte å sy, og jeg fikk ikke sett han igjen før flere timer senere når jeg var ferdig på oppvåkninga. Helt nydelig å få henne på brystet og slappe av! Jeg revna bare littegrann, veldig lite til å være førstegangsfødende (vaginalt) sa de, så de sydde bare 3 sting i dybden. Like før hun kom ut hadde de tenkt å klippe, men så trengte de ikke det likevel siden hun kom når hun gjorde, og jeg unngikk et større snitt.

Når jeg tenker på det i ettertid, så gikk fødselen veldig fint! Det føltes bare som at den var veldig lang, siden jeg holdt på i 29 timer inkludert modningsriene, så jeg var drittlei på lørdagskvelden. Var veldig bra å komme skikkelig i gang og vite at jeg faktisk kom til å bli ferdig i løpet av en del timer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes slitsomt ut, men fint også! :) Den lange åpningsfasen mistenker jeg at jeg hadde blitt temmelig sprø av, men siste fase hørtes bra ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin fødselshistorie :)

Synes ikke 29 timer var så ille jeg da, hehe, men jeg har vel litt forvrengt syn på sånt etter fødselen jeg hadde sist. Da våknet jeg av rier tirsdag morgen, og jenta kom rett før midnatt lørdag kveld. Aktiv fødsel fra lørdag formiddag.

Din var jo absolutt lang den også, og man blir veldig sliten av rier selv om de "ikke virker".

Kos deg med lillesøster!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så fin historie! :) Synes absolutt det hørtes ut som en flott fødsel.. ;) Litt sånn som min, minus epiduralen da. (hørtes deilig ut btw). lange modningsrier kan være temmelig slitsomt ja, skriver under på den!

Godt å høre at alt går så godt hjemme også nå... *tenker tilbake på den første tida med fløtepusen- det føles ganske fjernt igrunn*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så fin fødselshistorie! :rodmer: Gleder meg virkelig til det er min tur nå. Er jo litt som deg, vet ikke hvordan en ''normal'' fødsel kommer til å utløpe seg hos meg, selv om jeg ikke hadde ks da selvsagt. Håper jo jeg slipper igangsetting denne gangen, selv om jeg da er redd for at det kommer til å ta lang tid. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter bare og smiler nå. Fin historie! Gleder meg til det blir min tur, selv om jeg håper det fortsatt er et par uker til. Hørtes slitsomt ut med så lange åpningsrier så lenge, men ellers hørtes det ut som en fin fødsel :) Skjønner at du har dårlig samvittighet overfor storebror. Jeg har begynt å få dårlig samvittighet for toåringen allerede, og prøver å dulle litt ekstra med henne. Håper, håper, håper at jeg får en rolig baby og energi til å være litt sammen med storesøster også i barseltiden.

Jeg har samme opplevelse som Belle. Forrige fødsel ble satt i gang, så jeg er også spent på hvordan det blir å føde normalt, noe det ser ut som jeg skal få lov til denne gangen.

Takk for at du deler historien din! Lykke til videre! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin fødselshistorie! Takk for at du delte den med oss! :) Det hørtes jo ut som en ganske fin fødsel! Slitsom dag i forkant, ja.. men når det først var i gang! :rodmer: Det er jo helt fantastisk egentlig. Og SÅ bra at du ikke revnet mer enn litt!

Henger meg på Marikke og Belle og drømmer om en ikke igangsatt fødsel neste gang.. ;)

Ha en fin dag med lillepia! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei alle! Skriver fra mobil, så ikke noe svar til hver enkelt... (Blir nok del av det framover).

Ja, jeg kan absolutt ikke klage over fødselen. Jeg har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag fra sist, men følte at det gikk veldig bra. Og ja, jeg var drittlei av den lange åpningsfasen, mest siden jeg ikke ante hvor lenge den kom til å vare tror jeg. Det føltes ikke som at jeg kom noen vei der og da. Men Kvist, din åpninsfase tok jo ALDRI slutt jo! ;) Uff, det hørtes virkelig slitsomt ut.

Håper dere som blei igangsatt sist, slipper det neste gang :Nikke:

Den dårlige samvittigheten overfor storebror kom før fødselen her også forresten. Jeg grua meg til å ikke kunne bruke nok tid på han i forkant, og fellte noen tårer allerede da bare ved tanken. Ikke enkelt med alle de hormonene ;)

Ellers må jeg si at jenta mi er ei drømmejente så langt. I natt som var så sov hun ca 23-05, var våken ca en time under amming og bleieskift, og sov igjen 06-10:30! Det er fantastisk! Hun sover veldig bra hver natt, så jeg håper ikke at det snur helt etter at jeg får alt for gode vaner her. Hehe. Jeg amma jo lillegutt veldig ofte og over veldig lang tid, så det begynte å slite litt på meg, så det er deilig om jeg slipper det en gang til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da ikke en så værst fødsel. Men skjønner at du ble utålmodig! Enda bra at det gikk ganske raskt på slutten.

Ble også satt igang sist, så jeg håper også jeg får gå hjemme å føle på om det er på tide å dra på sykehuset. ;)

Søte jenta med godt sovehjerte! :hjerte: Det er jo bare å nyte det så lenge du kan og kanskje det gir litt ekstra overskudd til storebror!

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...