Bachelor. Mastergrad.

[AnonymBruker]

Kjæresten til sønnen min skal studere videre og ta en bachelor (var det riktig stavet???). Min søster spurte meg hva hun skal studere. Jeg mente at det er mer "almenne" fag, noen valgfrie, og at det ikke var en mastergrad.

Hm, føler meg litt dum. Kan noen hjelpe meg med å oppklare forskjellen og skrive litt om hva en bachelor og en mastergrad innebærer?

[loppekasse]

Bachelor er tre år. Master er de tre bachelor-årene + to år.

[AnonymBruker]

Bachelor er tre år. Master er de tre bachelor-årene + to år.

Takk for svar, Loppekasse, men innebærer bachelor at man kan velge et spesielt fag? Jeg mente at master innebærer det og ikke bachelor, men det var vel bare noe jeg sa fordi jeg ikke vet.

[AnonymBruker]

Det vil vel variere. De fleste fagene på bachelor er vel ikke valgfrie, men obligatoriske. Men det er på noen studieretninger noen fag på bachelor som er valgfrie. På masternivå er ikke alle fagene valgfrie, men de fleste.

[cogito]

Når du starter på eit bachelorprogram på universitetet, velger du iallfall eit fagområde.

Til dømes vil eit bachelorprogram i fysikk bestå av emner innafor matematikk og fysikk, og evt. nokre valfrie kurs.

Ein bachelorgrad har meir breidde enn ein mastergrad. Ein stor del av mastergraden er jo masteroppgåva, der du skal skrive om eit veldig avgrensa emne.

Ein bachelorgrad på høgskulen er gjerne retta mot eit spesielt yrke. (Lærar, sjukepleiar, fysioterapeut.)

[AnonymBruker]

FOr å ta et eksempel.

Jeg tar bachelor innen organisasjon og økonomi. Da får jeg alt av fag som det sosiale, litt psykologi, endringer i organisasjon, regnskapsføring, finansiering, statistikk, strategi etc. Slike fag.

Nå er jeg i mitt tredje år, og etter nyttår skal jeg skrive Bachelor-oppgave. Da velger jeg f.eks en retning innen en av disse jeg nevnte over, og så et tema inne det. Det kan være et tema som mange andre skriver om. Man kan også gjøre undersøkelser i denne oppgaven, men ofte handler det også om å bare skulle drøfte og skrive, bruke teorier og synspunkter for det du skriver om. Oppgavene varierer i størrelse, men det er ikke et lite essay man skriver.

Her jeg studerer er master kun 1 år og ikke 2, men likevel, da kan jeg f.eks velge meg en master i Organisasjonsstudier, organisasjonpsykologi, Personal-ansvar, Finans eller statistikk. Det betyr da at jeg spesialiserer meg innen masteren, og at oppgaven jeg skriver i master-studiet er kun fokusert innen 1 tema. Sånn sett så spesialiserer man seg ganske tynt og ikke på generell basis, for å få mest mulig kunnskap innen 1 område. F.eks om jeg velger personaladministrasjon , så hadde jeg i masterstudiet fått masse fag om personale, trivsel, motivasjon, hvordan velge, ansettelser, litt om lov og rett etc i tillegg til å velge en oppgave som handler om noe innen dette. I master-oppgaven er det ofte at man må gå grundigere til verks med undersøkelser, og et tema som ikke er gjort mye research i.

[AnonymBruker]

Kjæresten til sønnen min skal studere videre og ta en bachelor (var det riktig stavet???). Min søster spurte meg hva hun skal studere. Jeg mente at det er mer "almenne" fag, noen valgfrie, og at det ikke var en mastergrad.

Hm, føler meg litt dum. Kan noen hjelpe meg med å oppklare forskjellen og skrive litt om hva en bachelor og en mastergrad innebærer?

Bachelorgrad tar vanligvis 3 år og mastergrad 5.

Ved universitet kan du velge f.eks et fag, psykologi, og ta en bachelorgrad i dette,

og evt. bygge på med 2 år etterpå og få en mastergrad.

Ved høgskoler fører som regel en bachelorgrad til en yrkestittel, f.eks er både sykepleier, sosionom, vernepleier, audiograf og førskolelærer alle 3-årige bacheleorstudier.

Også i disse yrkene har man som regel mulighet til å bygge på med et 2-årig masterstudie som er relevant for den grunnutdanningen man har. F.eks kan man som førskolelærer bygge på utdanningen med et 2-årig masterstudie i pedagogikk, og dermed få en mastergrad i dette faget.

En bacheleorgrad kan derfor bestå av flere fag i et fatlagt studieløp som fører til en yrkestittel, eller ett fagområde, f.eks psykologi, der noen muligens er valgfrie, og som fører til tittelen "bachelorgrad i psykologi" evt.