En hustavle av Arnulf Øverland

[Gjest BabyBlue]

En hustavle

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Det at det var forsent

da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage.

Døgnet har mange timer.

Året har mange dage

Dette er da mitt favorittdikt, men har aldri klart å tolke det helt. Etter hva jeg har skjønt har det noe med døden og hvordan man går videre - at man ikke skal være "egoistisk" og dvele med det over lengre tid.

Hva mener dere om diktet? Har dere større forståelse om hva det handler om?

[Gjest Tidssone]

Jeg tolker det som en påminnelse om at man skal glede andre og at man skal gjøre det før det er for sent at man ikke skal henge fast i at man ikke har gjort det til nå, få fingeren ut og begynne (med å glede andre).

[Gjest BabyBlue]

Takk for et godt svar =)

[Vaniljeblomst]

"En hustavle" og "Du må ikke sove" var blant Arnulf Øverlands advarsler i mellomkrigstiden mot trusselen fra nazistene med deres menneskefiendtlige ideologi.

Fra "Du må ikke sove":

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

http://www.barnasrett.no/Dikt/du_ma_ikke_sove.htm