Litt om å være bonusmor

[Audry76]

Hei:-)

Har et nick som passer dårlig med å være stemor - men har tydeligvis vært registrert her i mine singeldager, og kunne ikke (eller fant ikke ut av) hvordan man endrer nick når man har samme epost jeg hadde på den tiden.

Feirer nå et år som bonusmor! Liker ordet bonusmor mye bedre enn stemor da stemor har en negativ klang i mine ører..

To gutter på 3 og 5 år - stoooor overgang fra å være singel - både på godt og vondt.

Har lest noen av innleggene her, og det slår meg at ikke alle heelt har forståelse for at det faktisk kan være ganske utfordrende å være bonusforelder.

Men først; Det er ALLTID de voksne - både bio og bonus - som har ansvaret for at relasjonene utvikler seg i en positiv retning.

Jeg gikk inn i forholdet med kjæresten min med åpne øyne - er førskolelærer - glad i barn og vant til barn så jeg tenkte at dette skulle jeg nok klare... men det kom endel utfordringer jeg ikke hadde tenkt over før.

- det er vanskelig å finne sin rolle i hjemmet når barna er der. Barna vil naturligvis være sammen med faren, og det kan være sårende å føle seg til overs i sitt eget hjem

- ekser er ikke stas... selv om de har et godt forhold (noe min kjæreste og hans eks IKKE har). Det går på en at det er et annet menneske som har noe å si til når vi skal ha ferie - og som også mener at hun har noe å si iforhold til hvor og hvordan vi bor for å nevne noe. Ikke store ting kanskje - men likevel irriterende

- at små barn roter i tingene dine, piller på tingene dine, våkner tidlig, roper - ja sånne ting som barn skal!! Bare en overgang å få to sånn helt plutslig:-)

- at du og kjæresten har forskjellige meninger om oppdragelse. Det opplever man vel i alle forhold - men når man kommer inn som bonusmor kommer man inn i etablerte rutiner. Og hvor mye kan man egentlig blande seg????

noen av utfordringene det her... ingenting som ikke kan løses - og på mange forskjellige måter - ingen fasitsvar her.

Problemet for mange er kanskje at mange av de følelsene man opplever med bonusbarn er litt tabubelagt - jeg elsker ikke mine bonusbarn - og vil kanskje aldri gjøre det. Og tror heller ikke at de elsker meg og de vil heller kanskje aldri gjøre det - men vi er glad i hverandre, og jeg håper at når de er voksne vil de se tilbake på meg som en trygg og stabil voksen i livet deres som tok de på alvor

[Gjest Frk.Tabitha]

Det var et godt innlegg. Føler du fikk sagt det på en bedre måte enn jeg hadde klart. Det er akkurat slik jeg føler det også. Har selv mye erfaring med barn og har jobbet i barnehage osv, så har nok hatt litt naive øyne på hvordan det kom til å bli. Føler det er mange spørsmål om hvem hva hvordan som dukker opp i hodet mitt underveis..

VELDIG BRA SKREVET!

[Gjest Mor]

Hvorfor brukes ordet bonusmor? Synes det er et forferdelig ord, og det river meg i mitt morshjerte. Du blir vel ikke noe "mor" for ungene til samboeren din? Barna har jo en mor. Du er kjæresten/samboeren til faren og vil være en voksenperson i den relasjonen.

Min mann fant seg ei ungsnelle, de gikk bak ryggen på både meg og hennes samboer i lang tid før de flyttet sammen. Får krampe ved tanken på at hun skal være "bonusmor" for mine barn. Det vil hun aldri bli. Forhåpentligvis vil hun være en ressursperson for dem (vet at det er rett å både skrive det og mene det, men blir kvalm bare ved tanken på at de må ha en relasjon til henne). Så hvis far bytter partner framover, skal alle likssom kalles bonusmor? Nei, ærlig talt!

Hvis jeg noen gang involverer meg med en mann igjen (tviler forøvrig sterkt på det) og han har barn så kommer jeg aldri til verken å kalle meg bonusmor eller forvente at de barna skal betrakte meg som det. Da vil jeg eventuelt være "Eva", kjæresten til deres far.

[AnonymBruker]

Hvorfor brukes ordet bonusmor?

Du er tydelig såret av din dumme eksmann Det kaller bonusmor fordi hun er en ekstra dame som også er med på å oppdra dem. Altså en ekstra mor = Bonusmor

Men du er MAMMAen dems, og mamma er mye sterkere og bedre en noen bonusmor

[Gjest Halkatla]

Jeg er gift med en som har to barn fra ett tidligere ekteskap, og jeg har aldri og kommer aldri til å kalle meg selv bonusmor. Et forferdelig ord, syns jeg. Jeg er en voksen person som de kan støtte seg til. De har en mor og jeg har ingen ønsker om å ta ifra henne "mor" stempelet. Er mor selv, og hadde ikke likt at en annen skulle kalt seg bonusmor, hvis jeg og min kjære hadde gått ifra hverandre

Men utenom det så var det et meget godt innlegg. Kjenner meg mye igjen i det du skriver, selv om jeg tror at det er lettere med gutter enn jenter, bare min erfaring da :-)

[Gjest Gjest]

har prøvd begge deler.men å sende barna til en inkompitent kjæreste av barnets far er kvalmt ja.å ta i mot et barn av en annen mor var greit,imponere far liksom..nei..det du egentlig gjer er å ta d ansvaret far burde tatt.lager kvalme med dine ideer.mor kjenner som regel barnets far og merker med en gang om dette er fars ide eller en ny flamme sine ideer!

så er det det å flytte sammen etter svert kort tid og involveres litt for kjapt.da kommer problemene når dere blir orntlig kjend etter ett års tid..og da går det skeis og så er det ny partner ...stakkars unger ..åpne augene folkens.

[Orcinus]

Hvorfor brukes ordet bonusmor? Synes det er et forferdelig ord, og det river meg i mitt morshjerte. Du blir vel ikke noe "mor" for ungene til samboeren din? Barna har jo en mor. Du er kjæresten/samboeren til faren og vil være en voksenperson i den relasjonen.

Hvis jeg noen gang involverer meg med en mann igjen (tviler forøvrig sterkt på det) og han har barn så kommer jeg aldri til verken å kalle meg bonusmor eller forvente at de barna skal betrakte meg som det. Da vil jeg eventuelt være "Eva", kjæresten til deres far.

Hvis du noen gang finner deg en ny mann med barn og dere flytter sammen, vil alle rundt dere omtale deg som STEMOR - enten du gjør det selv eller ikke.

Jeg har aldri kalt meg selv for stemor, jeg er bare verdens beste NAVN, da de allerede har verdens beste MOR:-)

Men barna til mannen min kaller meg stemor når de skal snakke om meg. Da forstår alle hvem jeg er og hvilken relasjon vi har. F.eks på Facebook "Fikk en flott jakke av stemora mi:-))

Jeg omtaler dem alltid som barna til min mann, mens andre omtaler dem som stebarna mine.

Jeg er forsåvidt enig i at vi ikke trenger å omtale mor som "biomor" men hun som er gift/samboer med far kan vi vel for enkelhetsskyld kalle stemor/bonusmor....eller hva med HSBGF = hun som bor med/er gift med far????

[Gjest Purple Haze]

har prøvd begge deler.men å sende barna til en inkompitent kjæreste av barnets far er kvalmt ja.å ta i mot et barn av en annen mor var greit,imponere far liksom..nei..det du egentlig gjer er å ta d ansvaret far burde tatt.lager kvalme med dine ideer.mor kjenner som regel barnets far og merker med en gang om dette er fars ide eller en ny flamme sine ideer!

så er det det å flytte sammen etter svert kort tid og involveres litt for kjapt.da kommer problemene når dere blir orntlig kjend etter ett års tid..og da går det skeis og så er det ny partner ...stakkars unger ..åpne augene folkens.

Selv om du føler det slik, er det ikke alltid sånn når far får ny samboer. Jeg er i omtrent samme situasjon som TS, samboer med en mann med 3 barn, jeg er førskolelærer, vi har bodd sammen ca et år nå. Forskjellen er at jeg har to barn selv.

Her har alt gått fint med ungene og meg, de har likt meg fra første stund. De liker å være sammen med meg, finne på ting med meg, og har de ting de brenner etter å fortelle om, er jeg den første som får høre det.

Jeg kaller ikke meg selv verken bonusmor eller stemor, jeg er *navnet mitt*, kjæresten til pappa.

Målet mitt i forhold til ungene og nyfamilien her, er å være en positiv voksenperson i livet deres. En som støtter, hjelper, deltar og involverer meg i livet deres. Dette er tydeligvis feil i mors øyne, for i hennes verden er jeg en trussel, ikke en bonus for ungene. Hun evner ikke å se at det er fint for ungene hennes at far har en oppegående samboer som bryr seg genuint om ungene hennes. Hun tenker ikke tanken på hvor mye verre det ville vært for hennes unger om far hadde funnet en dame som ungene ikke gikk overens med.

Trist, men sant.

Mine barn har også en stemor. Og selv om de aldri har vært spesielt begeistret for henne, har jeg aldri sagt et vondt ord om henne til dem. Jeg har respektert at i hennes og fars hus er det de som setter reglene.

[Gjest Gjest]

Selv om du føler det slik, er det ikke alltid sånn når far får ny samboer. Jeg er i omtrent samme situasjon som TS, samboer med en mann med 3 barn, jeg er førskolelærer, vi har bodd sammen ca et år nå. Forskjellen er at jeg har to barn selv.

Her har alt gått fint med ungene og meg, de har likt meg fra første stund. De liker å være sammen med meg, finne på ting med meg, og har de ting de brenner etter å fortelle om, er jeg den første som får høre det.

Jeg kaller ikke meg selv verken bonusmor eller stemor, jeg er *navnet mitt*, kjæresten til pappa.

Målet mitt i forhold til ungene og nyfamilien her, er å være en positiv voksenperson i livet deres. En som støtter, hjelper, deltar og involverer meg i livet deres. Dette er tydeligvis feil i mors øyne, for i hennes verden er jeg en trussel, ikke en bonus for ungene. Hun evner ikke å se at det er fint for ungene hennes at far har en oppegående samboer som bryr seg genuint om ungene hennes. Hun tenker ikke tanken på hvor mye verre det ville vært for hennes unger om far hadde funnet en dame som ungene ikke gikk overens med.

Trist, men sant.

Mine barn har også en stemor. Og selv om de aldri har vært spesielt begeistret for henne, har jeg aldri sagt et vondt ord om henne til dem. Jeg har respektert at i hennes og fars hus er det de som setter reglene.

[Gjest Gjest]

der sa du det selv..først maler du er fint bilde av hvor flink stemor du er og etterpå seier du som alle andre du liker ikkje dine egne barn sin stemor!det er jo sånn for alle

[Audry76]

nå kaller ikke barna meg for bonusmor da.. Og jeg er bosatt i Danmark der dette er den normale betegnelsen..

Og nei - jeg vil aldri gjøre noe forsøk på å erstatte moren deres - det er da heller ikke noe ønske for meg!!

Men jeg mener at jeg skal ha noe å si iforhold til hvordan vi løser hverdagen i vårt hjem! Et eksempel er at når vi ble sammen sto alltid tv'n på under middagen - jeg spurte om den ikke kunne være av så man heller kunne snakke sammen.

Og det må da være bedre at den nye kjæresten engasjerer seg i familien??? Hører om bonusmødre som rømmer hjemmet og krever at far skal ha mindre samvær - det kan jeg ikke forstå at fedrene godtar...

ei heller er jeg en ung snuppe som har ødelagt familien her... jeg er 34 år gammel og ble sammen med kjæresten min etter at de hadde flyttet fra hverandre.

Og man må jo regne med at eksen finner en ny.

Er sikkert mange damer som går langt utover grensene over for hva bonus-rollen tillater - samtidig som at det er mange mødre som krysser grensene for hva de kan ha innflytelse på i fars hjem.

[Gjest Purple Haze]

der sa du det selv..først maler du er fint bilde av hvor flink stemor du er og etterpå seier du som alle andre du liker ikkje dine egne barn sin stemor!det er jo sånn for alle

Siktet du til meg? Ja, jeg er en god "stemor", selv om jeg ikke bruker det ordet selv. Jeg er glad i barna til mannen min, og vil det beste for de.

Jeg sa ikke noe om at jeg ikke liker stemoren til barna mine, jeg sa at barna mine ikke har vært særlig begeistret for henne. Les skikkelig før du svarer (om det var meg du mente, da).

[Gjest Også-bonusmor!]

Veldig bra skrevet, Bonusmor! Setter ord på mye som jeg tror mange kjenner seg igjen i. Jeg kan heller ikke si at jeg elsker mitt bonusbarn, men jeg er glad i henne. Problemet for min del er hennes mor, som min samboer har et nokså anstrengt forhold til. Jeg forsøkte i det lengste å være overbærende med henne, men hun utnytter oss grådig på så mange måter at nå begynner jeg å kjenne litt hat, for første gang i livet tror jeg. Visste ikke at det gikk an å få så sterke negative følelser for noen andre i det hele tatt. Nå må jeg kjempe for at det ikke skal ta overhånd og gå utover min bonusdatter. Men sånn er tilværelsen. Vi har valgt familiesituasjonen selv, og det er vårt ansvar å gjøre det bra for barna. Stå på!

[Gjest Gjest]

vi er vel alle enige om at det er greit å vere bomnus mor.bare vi slipper å sende våre barn til en..

[AnonymBruker]

Jeg grøsser av ordet bonusmor. Dere er pappas kjæreste og barnas stemor. Jeg tror det er svært få barn som syns det er noen bonus i det at foreldrene flytter fra hverandre og etablerer seg på nytt. Jeg tror ikke det føles som noen bonus for barna i det hele tatt. Mange stemødre gjør en fin jobb og mange stemødre er en ressurs i barnas liv, men bonusmor det blir latterlig feil i mine ører. Jeg hadde blitt provosert hvis det kom inn en kjæreste som kalte seg selv bonusmor til mine barn.

Reagerer også litt på hovedinnlegget. Ramser opp hvor vanskelig det er å være bonusmor. Når det føles sånn for den voksne, så kan man kanskje sette seg inn i hvordan barna i samme familie har det... De opplever nok mye av det samme, minus valgfriheten. De har blitt valgt for. Du har valgt å komme inn i familien med far og hans barn, da blir det kvalmt at du klager over at barna tar plass og at du føler deg som en gjest. Ville du heller at barna skulle føle seg som gjester?

[Audry76]

Det at jeg peker på hvilke utfordringer jeg møter betyr jo ikke at jeg ikke tror det er vanskelig for barna!

Er ikke skilsmissebarn selv, men har mange venner som er det, og har brukt mye tid på å snakke med de for å høre hva de mener om de valgene jeg tar.

Det jeg peker på er noen utfordringer som de fleste bonusforeldre møter - i større eller mindre grad. Og jo - selvfølgelig er det vi som har valgt - men det betyr jo ikke at vi ikke synes det kan være vanskelig allikevel!!

Alle foreldre møter vel på ting de synes er vanskelig - trass, våkenetter, konflikter - men blir det ikke for lettvint å fortelle de at de har valgt det selv og at de visste hva de gikk til???

[Gjest jomfrua]

- ekser er ikke stas... selv om de har et godt forhold (noe min kjæreste og hans eks IKKE har). Det går på en at det er et annet menneske som har noe å si til når vi skal ha ferie - og som også mener at hun har noe å si iforhold til hvor og hvordan vi bor for å nevne noe. Ikke store ting kanskje - men likevel irriterende

Jeg synes du tillegger x'er mye. Samarbeide er en to-veis-sak. Selvfølgelig må far og mor tilpasse sitt liv i forhold til barna. Det er ikke slik at x'er noen som forteller deg hvordan/når du skal ha ferie. Det er faktisk din samboer som må forhandle med det som passer for dere og hva som passer for mor. Det går begge veier.

Slik er det også i forhold til hvor/hvordan dere bor. Det er din samboer som har ansvar for situasjonen - ikke x.

[Audry76]

Jo - du har helt rett - dette er forhold som på papiret skal forhandles og som ikke er et soloshow hverken for mor eller far.

Poenget mitt er nok mer at det er et irritasjonsmoment i et forhold at det er en annen voksen man må ta hensyn til. Og jeg vet selvfølgelig at det må være sånn!!

Etter å ha jobbet 10 år i barnehage er det ikke noe jeg synes er verre enn foreldre som ikke kan kommunikere sammen - det går utover barna!!!

[Gjest Purple Haze]

Jeg grøsser av ordet bonusmor. Dere er pappas kjæreste og barnas stemor. Jeg tror det er svært få barn som syns det er noen bonus i det at foreldrene flytter fra hverandre og etablerer seg på nytt. Jeg tror ikke det føles som noen bonus for barna i det hele tatt. Mange stemødre gjør en fin jobb og mange stemødre er en ressurs i barnas liv, men bonusmor det blir latterlig feil i mine ører. Jeg hadde blitt provosert hvis det kom inn en kjæreste som kalte seg selv bonusmor til mine barn.

Når situasjonen en gang er sånn at kjernefamilien er brutt, må alle bare forholde seg til det, barna også. Og da kan selvfølgelig mors/fars nye partner være en bonus. Ungene til min samboer gir i hvert fall uttrykk for at livet deres er blitt bedre etter at jeg flyttet inn. Må vel kalles en bonus det Men jeg bruker ikke verken stemor eller bonusmor om meg selv.

Reagerer også litt på hovedinnlegget. Ramser opp hvor vanskelig det er å være bonusmor. Når det føles sånn for den voksne, så kan man kanskje sette seg inn i hvordan barna i samme familie har det... De opplever nok mye av det samme, minus valgfriheten. De har blitt valgt for. Du har valgt å komme inn i familien med far og hans barn, da blir det kvalmt at du klager over at barna tar plass og at du føler deg som en gjest. Ville du heller at barna skulle føle seg som gjester?

Selvfølgelig kan det være vanskelig å være bonusmor. Alle slike situasjoner er forskjellige, og enkelte sliter mer enn andre med å få nyfamilien til å fungere. Jeg tror de fleste som går inn i et forhold hvor det er barn fra før, ønsker at alle skal ha det bra sammen og at hverdagen skal fungere best mulig for alle parter.

Jeg syns du overproblematiserer TS sitt startinnlegg. Jeg oppfatter ingen steder at hun mener at barna skal føle seg som gjester, men at hun selv heller ikke ønsker å føle seg som en gjest i eget hjem. Det er ikke for mye forlangt, syns jeg.

[Gjest Caisa]

Bra diskusjoner her inne. Synd at eg ikkje har sett dette innlegget før nå. Det er provoserende å lese hvor mykje ordentlege foreldre kan fraskrive seg ansvar. Dette være seg både mamma og pappa. Det verste er når dei sjølv ikkje samarbeide for det beste for barnet. Dei må beggje finne sin rolle for å få ting til å fungere.

Det kan også være vanskeleg for stemor/ bonusforeldre å finne sin rolle i ein allerede etablert og fraskilt familie. Familie vil alltid ve eit diskuterbart emne, mtp verdier, holdninger, oppdragelse og relasjoner mm.

Eg vil tru at dette ofte er vanskelegare for stemødre enn for stefedre å finne sin rolle i den nye familien, i alle fall når barna ennå er små. Dette pga vårt tradisjonelle kjønnsrollemønster, der dama ofte blir den som må stelle for mat, hus, kle osv. Dette vise seg kanskje å ve ennå vanskelegare hvis ein sjølv ikkje har eigne barn.

Med tanke på navnet "bonusmor", so virke det jo som om dei fleste foreldre ønske ei "stemor" som bryr seg om deira onge og som ikkje gjer stor forskjell på sine eigne og mannens barn. Då ønske du deg jo faktisk ei dame der som faktisk er eit bonus for ditt barn? Ei dame som kan utgjere den store forskjellen for deg og dine? Hadde forresten du likt å bli kalt stemor? Eg e både stemor, bonusforelder, kjæresten til pappa osv. Dette e opp til ongen ka ho vil kalle meg. For meg e det uvesentleg, sjølv kalle eg meg berre for navnet mitt, dama til pappa.