LITT vanskelig situasjon fra biomor

[Frk.Tabitha]

Det er mang en gang tatt opp diskusjonen på stemor temaet, men det passer ikke heeelt det jeg lurer på..

Jeg er sammen med en som noen år eldre enn meg. Jeg har ingen barn, mens han har tre... Vi har ikke vært samboere så lenge, men nærmer seg ett år nå. I pappahelger er det ikke så lenge. Jeg føler disse helgene har vært mye opp og ned. Selv har jeg vært i mange forskjellig faser.. F.eks: er det lettere å tenke komplisert noen ganger, enn det er å tenke enkelt. Alltid faller jeg tilbake på at barn er barn, og det er bare å finne på noe sammen. Jeg synes vi går godt overens sammen, og har stort sett veldig fine helger sammen. For meg, som ikke har mine egne, kan det fort bli litt mye, men mannen min er flink til å ta med ungene ut slik at jeg har litt tid i stillhet. Godt å kunne samle tankene igjen i stillhet, mens en rydder og vasker litt.

Det er en STOR jobb å bli kjent med 3 barn.. hva er de interessert i, hvem er hvem i bhg deres, hva liker de til middag?! osv.. kan fort bli litt mye for meg også...

Det som er cluet er at det er enkelte ting som blir satt en kjepp i hjulet for..

Eller den biologiske mor sender tydlige beskjeder via ungene sine.. F.eks.fikk jeg beskjed at jeg ikke var velkommen til datterens bursdag denne helgen, jeg har blitt kalt for mye rart. Og fått klar beskjed om at mor ikke vil møte meg. (Dette kan jeg respektere til å begynne med . gi mor tid til å venne seg til det nye på en måte. OM det hadde gått som en saklig emne med far f.eks.)

Nå har det kommet nye beskyldninger.. og jeg begynner å bli slite... Dette har hun derimot tatt opp med far: face to face

- Far spanderte bare på meg, og jeg snyltet bare på han..

Dette er sårende, for jeg er ung og har ikke mye inntekt i den jobben jeg har - men jeg betaler for MYE av maten og godteriet i helgene. Jeg gir datteren penger til å shoppe. Jeg kjøper hobby saker som de har å drive med. Jeg har kjøpt interiør til de på soverommene osv. Så det er sårende, samtidig som jeg blir forbanna.. for hva f... har hun med det å gjøre, og hva er det for et tema å ta opp med far?!?!

- Julen var for barna, og siden vi ikke hadde barn sammen så burde de feire jul sammen

Jeg har ingen problemer med at han er hos mor og barn mens de åpner gaver eller noe jeg altså, men jeg skal like å se at det samme skjer når de skal feire jul hos far. Det er vel kanskje en grunn til å alltid feire hos mor det da?

+ om vi ikke ønsker oss barn da.. eller flere.. så skal vi aldri få feire jul sammen?

- Det værste og det jeg absolutt ikke vet hva jeg skal gjøre med, er at mor sier at jeg ikke er noen god stemor og har tatt datteren hennes hardt i armen..Noe jeg IKKE har gjort.

Vet ikke hva jeg skal gjøre opp i mot dette... Jeg føler jeg burde begynne å trekke meg litt unna nå. For det er jo farllig om hun virkelig måtte MENE dette. Da bør man snart passe seg for å være alene med barna selv om far drar på butikken..

Det var flere ting som også ble sagt. Mor liker å komme med "stikkere" til oss begge..

Håper på noen synspunkt og forslag...

[AnonymBruker]

Håper kjæresten din er støttende med deg og ikke moren, hvis ikke kan dette bli et veldig vanskelig forhold for din del.

[andemor]

Jeg synes ikke dette hørtes ut som en LITT vanskelig situasjon, men en veldig vanskelig en! Dette er vel egentlig noe samboeren din må ta tak i? Tror ikke du bør ordne opp i dette alene, og det tror jeg ikke du klarer heller. Jeg tror dere må finne ut av dette sammen, og så er det veldig viktig at han støtter deg... Beklager, ikke noe mer konkret råd enn det.. Håper virkelig det ordner seg for deg!

[Gjest jomfrua]

Det er mang en gang tatt opp diskusjonen på stemor temaet, men det passer ikke heeelt det jeg lurer på..

Jeg er sammen med en som noen år eldre enn meg. Jeg har ingen barn, mens han har tre... Vi har ikke vært samboere så lenge, men nærmer seg ett år nå. I pappahelger er det ikke så lenge. Jeg føler disse helgene har vært mye opp og ned. Selv har jeg vært i mange forskjellig faser.. F.eks: er det lettere å tenke komplisert noen ganger, enn det er å tenke enkelt. Alltid faller jeg tilbake på at barn er barn, og det er bare å finne på noe sammen. Jeg synes vi går godt overens sammen, og har stort sett veldig fine helger sammen. For meg, som ikke har mine egne, kan det fort bli litt mye, men mannen min er flink til å ta med ungene ut slik at jeg har litt tid i stillhet. Godt å kunne samle tankene igjen i stillhet, mens en rydder og vasker litt.

Det er en STOR jobb å bli kjent med 3 barn.. hva er de interessert i, hvem er hvem i bhg deres, hva liker de til middag?! osv.. kan fort bli litt mye for meg også...

Det som er cluet er at det er enkelte ting som blir satt en kjepp i hjulet for..

Eller den biologiske mor sender tydlige beskjeder via ungene sine.. F.eks.fikk jeg beskjed at jeg ikke var velkommen til datterens bursdag denne helgen, jeg har blitt kalt for mye rart. Og fått klar beskjed om at mor ikke vil møte meg. (Dette kan jeg respektere til å begynne med . gi mor tid til å venne seg til det nye på en måte. OM det hadde gått som en saklig emne med far f.eks.)

Husk da at det er barna som videreformidler disse beskjedene. Barn er barn og forstår og uttrykker annerledes enn voksne. Så ta det med en klype salt og be heller din samboer å kommunisere med sin x og la barna slippe denne belastningen. Det er din samboers ansvar og kommunisere om slike ting - ikke barna. DET er en reell sak og ta opp.

At du ikke ble bedt i bursdagen er ikke rart, men kanskje du føler deg såret - men det må du leve med.

At mor ikke ønsker å møte deg - det må du respektere - hun har ikke barn med deg og dere er i ett veldig ferskt samboer forhold. Dette er ting din samboer bør ta opp med barnas mor.

Nå har det kommet nye beskyldninger.. og jeg begynner å bli slite... Dette har hun derimot tatt opp med far: face to face

- Far spanderte bare på meg, og jeg snyltet bare på han..

Dette er sårende, for jeg er ung og har ikke mye inntekt i den jobben jeg har - men jeg betaler for MYE av maten og godteriet i helgene. Jeg gir datteren penger til å shoppe. Jeg kjøper hobby saker som de har å drive med. Jeg har kjøpt interiør til de på soverommene osv. Så det er sårende, samtidig som jeg blir forbanna.. for hva f... har hun med det å gjøre, og hva er det for et tema å ta opp med far?!?!

Jeg tror ikke du blir gammel i dette samboerforholdet om dere forvalter informasjon på denne måten.

Hun tar nok opp akkurat det hun vil med far, sånn er det. Så får far setter grenser for hvor mye han vil høre om.

Jeg tenker at slike økonomiske spørsmål som dette dreier seg nok i hovedgrunnen om barna. Men du går rett på limpinnen og tar det som kritikk, men du har laget noe stort ut av det i ditt hode hvor du rettferdiggjør alt du har gjort og klandrer henne for "å bry seg". Du må nok roe litt ned og sile og være mer nøktern om du skal greie den situasjonen dere har satt dere inn i ved å være samboere.

- Julen var for barna, og siden vi ikke hadde barn sammen så burde de feire jul sammen

Jeg har ingen problemer med at han er hos mor og barn mens de åpner gaver eller noe jeg altså, men jeg skal like å se at det samme skjer når de skal feire jul hos far. Det er vel kanskje en grunn til å alltid feire hos mor det da?

+ om vi ikke ønsker oss barn da.. eller flere.. så skal vi aldri få feire jul sammen?

Det er ikke rart at foreldre vil feire jul sammen med barna. Her er du på kollisjonskurs med å konstruere mange tenkelige situasjoner frem i tid. Det er ett år til neste jul - ikke skap konflikter ut av noe som ikke trenger å være en konflikt. Du virker altfor aggresiv og klar til angrep på noe som kanskje ikke er en gang. Ro deg ned.

- Det værste og det jeg absolutt ikke vet hva jeg skal gjøre med, er at mor sier at jeg ikke er noen god stemor og har tatt datteren hennes hardt i armen..Noe jeg IKKE har gjort.

Vet ikke hva jeg skal gjøre opp i mot dette... Jeg føler jeg burde begynne å trekke meg litt unna nå. For det er jo farllig om hun virkelig måtte MENE dette. Da bør man snart passe seg for å være alene med barna selv om far drar på butikken..

Du liker drama? Er det barna som også har sagt det? Er det barnas opplevelse av en situasjon som blir gjengitt? Du krisemaksimerer mye og det kommer det ikke noe godt ut av. Hverken for deg, barna, ditt samboerforhold eller foreldrenes samarbeid.

Det var flere ting som også ble sagt. Mor liker å komme med "stikkere" til oss begge..

Håper på noen synspunkt og forslag...

[Gjest Gjest]

Biomor? Er du gift med far og har adoptert ungene??

[Frk.Tabitha]

Du liker drama? Er det barna som også har sagt det? Er det barnas opplevelse av en situasjon som blir gjengitt? Du krisemaksimerer mye og det kommer det ikke noe godt ut av. Hverken for deg, barna, ditt samboerforhold eller foreldrenes samarbeid.

Jeg skjønner at du har lest dette drastisk til verks..

Samarbeid er KUN mellom far og mor.. det vil det alltid være. Jeg er en positiv voksenperson i livet deres! Jeg blander meg ikke inn. og det ser jeg ingen grunn til heller.

hvordan jeg forvalter informasjon på? Jeg mener at mor ikke har noenting med hvordan vi bruker pengene våre. Dersom dette ikke går på barnebidraget vel og merke. That's it!

Jeg respekterer hvordan mor vil har det. Det hadde bare vært så mye enklere å hatt noe konkret å gå etter. Jeg trenger ikke å møte opp noen steder hun ikke vil som har med ungene og deres familie å gjøre, men da trenger jeg å vite det.(Det er flere ting som kommer) Jeg og far tar tingene når vi er alene, men det er kanskje enklere fordi vi har ungene i helgene og en gang i uka.

til quoten:

Som stemor har man som regel en bratt læringskurve. Vi skal bli kjent alle sammen, det er mye å venne seg til, det er normer og verdier som skal bygges. i det hele tatt..

Jeg mener ikke at dette er krise! Jeg mener absolutt ikke at pga denne tingen nå skal trekke meg bort. men la meg dele tankene mine i to

1. Det er MANGE stagneringer mellom far mor og barn. Samarbeidet er ikke på topp. og det er mange ting som folk vil lage drama ut av. Men kanskje det blir litt lettere enkelte ting i starten at jeg er litt borte med mine foreldre eller lignende.. slik at det blir litt alene tid med far ( Er flink til å la de være sammen alene ellers og altså)

2. Tenk deg i værste fall!

Om jeg er alene med de og i ettertid kommer det frem at jeg har gjort noe ( Noe som jeg absolutt ikke gjør altså, bare for å presisere det) Da har jeg som stemor ingenting å forsvare meg med om det skulle komme til det punktet. kanskje det er å lage drama - og tenke på hvordan jeg beskytter meg og barna hennes fra slike ting... men da vil jeg heller være dramaqueen...

Jeg er lager ikke drama av noe.. jeg bare støtter far jeg og leker med barnene hans. Jeg prøver med alle mine overskuddskrefter å ha det gøy når vi har ungene. Jeg blander meg aldri inn i noen oppdragelse, jeg lager mat, rydder, vasker opp, vasker klær, lager lørdagskos og står på. Jeg blander meg ikke inn med barnas mor og deres samarbeid. Jeg sier aldri noe som ikke har noe med meg å gjøre. Om det har blitt sånn her at en ikke får lov til å tenke på ting objektivt og lage seg noen tankeprosesser, for så å gå ut å søke erfaringer og råd, da aner jeg ingen ting lengre..

[Gjest jomfrua]

Jeg er lager ikke drama av noe.. jeg bare støtter far jeg og leker med barnene hans. Jeg prøver med alle mine overskuddskrefter å ha det gøy når vi har ungene. Jeg blander meg aldri inn i noen oppdragelse, jeg lager mat, rydder, vasker opp, vasker klær, lager lørdagskos og står på. Jeg blander meg ikke inn med barnas mor og deres samarbeid. Jeg sier aldri noe som ikke har noe med meg å gjøre. Om det har blitt sånn her at en ikke får lov til å tenke på ting objektivt og lage seg noen tankeprosesser, for så å gå ut å søke erfaringer og råd, da aner jeg ingen ting lengre..

Det var nå ikke jeg som tegnet scenario om at du snart ikke kunne være alene med barna og om komplikasjoner om juleaftener flere år frem i tid.

Du ba om råd og fikk råd og så bare kritikk.......det forklarer vel kanskje litt om hvor mye du er i forsvarsstilling - istedetfor å være klar for råd og ta til deg tanker. Dette preger nok hele denne situasjonen du føler du er i. Objektiv synes jeg ikke din første fremstilling var - men den var preget av dine følelser i situasjonen.

[Gjest Frk Tabitha]

Det var nå ikke jeg som tegnet scenario om at du snart ikke kunne være alene med barna og om komplikasjoner om juleaftener flere år frem i tid.

Du ba om råd og fikk råd og så bare kritikk.......det forklarer vel kanskje litt om hvor mye du er i forsvarsstilling - istedetfor å være klar for råd og ta til deg tanker. Dette preger nok hele denne situasjonen du føler du er i. Objektiv synes jeg ikke din første fremstilling var - men den var preget av dine følelser i situasjonen.

Okay.. ja, nei det er godt mulig det.. Men det jeg kanskje prøver å få frem, som ikke kommer godt nok frem da.. er at jeg bare tenker omkring dette. prøver å finne frem til det som er riktig for alle parter uten at jeg skal ha noe å si.. Også kan det hende jeg er litt frustrert over at det er vanskelig å få ting til å litt mer på skinner.. Kanskje jeg er litt i forsvarsstilling?!

Men jeg som person prøver bare å finne til løsninger - hvordan jeg kan endre meg på og hva jeg kan gjøre - for å gjøre ting lettere. Også er det nok sikkert mange tanker omkring dette som kommer drastisk frem. Men jeg er jo en tenkende person...

det er visst ikke lett dette her..

[Gjest Frk.Tabitha]

Jeg synes ikke dette hørtes ut som en LITT vanskelig situasjon, men en veldig vanskelig en! Dette er vel egentlig noe samboeren din må ta tak i? Tror ikke du bør ordne opp i dette alene, og det tror jeg ikke du klarer heller. Jeg tror dere må finne ut av dette sammen, og så er det veldig viktig at han støtter deg... Beklager, ikke noe mer konkret råd enn det.. Håper virkelig det ordner seg for deg!

Jeg ordner ikke opp i dette. Alt jeg kan gjøre er å være en støttespiller for han også er det hans jobb å samarbeide med mor om deres felles barn. Jeg verken klarer eller har noe jeg skulle ha sagt i dette, ifht til dem da.

Tror nok at ting går seg til etterhvert.. men håper på løsningner eller forslag som kan gjøre det litt lettere. Etter min mening,så bør mor og far ta ett nytt møte hos nav igjen, da de ikke klarer å kommunisere skikkelig. Men dette er kanskje litt drastisk.. det vet jeg ikke. Jeg har egentlig ingen fasitsvar på noen slags forum..

[Gjest jomfrua]

Okay.. ja, nei det er godt mulig det.. Men det jeg kanskje prøver å få frem, som ikke kommer godt nok frem da.. er at jeg bare tenker omkring dette. prøver å finne frem til det som er riktig for alle parter uten at jeg skal ha noe å si.. Også kan det hende jeg er litt frustrert over at det er vanskelig å få ting til å litt mer på skinner.. Kanskje jeg er litt i forsvarsstilling?!

Men jeg som person prøver bare å finne til løsninger - hvordan jeg kan endre meg på og hva jeg kan gjøre - for å gjøre ting lettere. Også er det nok sikkert mange tanker omkring dette som kommer drastisk frem. Men jeg er jo en tenkende person...

det er visst ikke lett dette her..

Jeg synes du burde flytte fokus FRA mor. Du klandrer jo mor for disse problemene.

Men saken er jo slik at i ditt hus så forholder du deg til barna. Mor er ikke en del av ditt hus. Hun er således heller ikke skyld i hva som skjer i ditt hus. Du kan klandre din mann for ikke å gripe tak i problemstillinger du føler.

Deres økonomiske deling i deres hus er deres. Om mor har sagt eller brukt noen argumenter som du suger til deg som en sannhet, så gjør jo du det til ett problem. Ett argument hun har brukt i en diskusjon vil være helt feil ut fra ditt perspektiv og var kanskje heller ikke ment i ditt perspektiv - så der må du sile. Tro ikke alt du hører.

[Gjest Frk.Tabitha]

Jeg synes du burde flytte fokus FRA mor. Du klandrer jo mor for disse problemene.

Men saken er jo slik at i ditt hus så forholder du deg til barna. Mor er ikke en del av ditt hus. Hun er således heller ikke skyld i hva som skjer i ditt hus. Du kan klandre din mann for ikke å gripe tak i problemstillinger du føler.

Deres økonomiske deling i deres hus er deres. Om mor har sagt eller brukt noen argumenter som du suger til deg som en sannhet, så gjør jo du det til ett problem. Ett argument hun har brukt i en diskusjon vil være helt feil ut fra ditt perspektiv og var kanskje heller ikke ment i ditt perspektiv - så der må du sile. Tro ikke alt du hører.

Det er et godt råd! Takk!

Det kjente jeg at passet.. jeg mener jo at det er våres problem hva vi bruker penger til eller ikke, men det er nok riktig at jeg suger det til meg som en sannhet. Det skal jeg ta med meg videre.. Jeg synes nok det er vanskelig å sile, og kan ikke kunsten ved å nøste opp i ting som jeg burde være..

Det er liksom ikke så lett å finne ut av en labyrint alene, som om en kan spørre andre som kanskje sitter på kartet. Så hjelp og erfaringer er godt å få. Jeg er jo interessert i å lære og utvikle meg som menneske.

[Audry76]

Hei

Jeg kan godt forstå at du tenker over hva som skjer neste jul eller julen etter det...

Og det er da ikke uvanlig med annenhver jul - svogeren min praktiserer det fremdeles og han er 33 år. Joda - det er barnas høytid osv.. men foreldrene har valgt å gå fra hverandre - og at ny kjæreste ikke synes det er ok å feire jul sammen med hans eks er da ikke så merkelig...

Kjæresten min har barna annenhver jul og annethvert nyttår. Ifjor hadde han ikke barna julaften så da feiret han "minijul" sammen med barna og sine foreldre lille julaften.

Mange som praktiserer det der med to julaftner men det er kanskje ikke så gunstig når barna blir større.

Er mange ulike måter jul og dine-mine-våre barn blir praktisert - og man får vel aldri en løsning som alle klapper i hendene over og synes er perfekt... desverre...

Men jeg synes ikke det er fair at du skal bare godta fordi du er ny i bildet - han har jo også valgt en ny kvinne i sitt liv og det medfører jo også at man må ta hensyn til deg.

Og du høres rimelig ut etter hva du skriver:-) Lykke til!!

[Orcinus]

Som erfaren stemor har du min fulle støtte og forståelse.

Stemødre får ofte kritikk på KG for at de IKKE har tenkt seg grundig om før de går inn i et forhold og at de ikke har reflektert over de ulike problemstillingene de kan møte.

Du sier du er ung - jeg vet ikke hvor ung - men jeg synes du fremstår som veldig reflektert og løsningsdyktig.

Jeg synes det overhodet ikke er rart at du tenker på julene fremover. Jeg har vært stemor i 12 år og jula er fremdeles en problemstilling fordi mor "nekter" barna å være med far, vi har til dags dato ikke hatt dem her, enda ungene (som etterhvert begynner å bli store) ønsker det.

Det aller aller viktigste er at du og far blir enige om hvordan dere skal håndtere dette. Det vil komme mange situasjoner som kan bli vonde, for alle parter.

Hos oss er det f.eks konfirmasjon neste år, hvor ungen ønsker alle sine tilstede, mor kommer ikke hvis jeg kommer - og etter forrige konfirmasjon som var grusom på så mange måter - har vi bestemt at jeg uteblir denne gangen. Det er sårt for meg som har bodd sammen med jenta i 12 år, det er sårt for jenta og det er sårt for far og resten av hans familie. Men det vil sikre en konfliktfri konfirmasjon.

MEN jeg er helt enig med de som sier at du ikke trenger eller skal forholde deg til hva mor sier. Det må far gjøre. Om mor mener du snylter eller hva det er - hva så? La det bli hennes problem, ikke deres.

Jeg synes også du har tilnærmet deg barna på en god måte ved å være en tilstedværende voksen som leker og er med på aktiviteter, samtidig som du setter egne grenser ved å få pusterom i blant.

Lykke til!

[Frk.Tabitha]

Takk Orcinus!

Jeg vil ikke si hvor ung jeg er, men jeg hadde ikke på denne tiden rukket å fått tre unger enda, om jeg kan formulere det slik. Og det er godt å høre at du mener dette. Jeg føler selv at jeg bare er ute etter løsninger. Det er ikke slik at jeg slenger fra meg alle mine tanker ut til mor, far og barn. Ingen av de faktisk. Jeg later som ingenting og gjør meg tanker omkring ting før jeg tar de opp med far på en konkret måte på hvordan jeg oppfatter ting. Og det vil jeg se på som ganske konstruktiv måte å gjøre det på.

At jeg tenker og lager meg tanker omkring fremtidige julefeiringer har jo ingenting med at jeg er negativ, jeg bare håper på det beste og ser litt hva jeg forvente meg fremover. Jeg har jo også hørt mange historier slik som din. Hvor det ikke er mulig å komme overens - selv på en konfirmasjonsfeiring. Trenger ikke å kommer overens engang, bare kunne oppføre seg som et voksent menneske som klarer å beherske seg selv.

MEN jeg er helt enig med de som sier at du ikke trenger eller skal forholde deg til hva mor sier. Det må far gjøre. Om mor mener du snylter eller hva det er - hva så? La det bli hennes problem, ikke deres.

Ja, jeg må ikke gå på alt som kommer.. jeg er vel mer oppgitt. Jeg ser etterhvert som tiden har gått at veien for et godt samarbeid (mellom far og mor vel og merke) er lang. og det er frustrerende å se. Har nok vært for naiv på dette området ser jeg.

Takk

[AnonymBruker]

Jeg har mange tanter og onkler som har gått i fra hverandre, hvor jeg har vokst opp med mine søskenbarn fra jeg var liten.

En ting jeg har bitt meg merke til er at Mora er alltid enormt bitter, utrolig bitter og blir overkrakilsk bitter når Faren finner seg ei nye dame. Her snakker vi om godt voksne mennesker. Mens Faren er forsåvidt likegyldig om Mora finner seg ny type. Virker som Faren har kanskje brutt forholdet for en grunn, nettopp fordi han ikke lenger elsker den personen og dermed er over det følelsesmessige virrvarret. Mens da Mora føler seg snytt, såret og det som er og klarer ikke, i disse tilfellene aldri å svelge dette.

Så jeg har jo sett med egne øyne hvor motarbeidene Mora blir mot Far og ny kjæreste. Det er kun klaging, syting, forteller barna usannheter osv.

Da kan jeg forstå at å komme inn som en Kjæreste til en Far kan være utfordrende og vanskelig. Og Far som da er mann har ofte problemer med å stå hardt i mot Mor, menn er ofte konfliktsky og ønsker ikke noen problemer av noe slag; som når dem er i et forhold hehe.

--------

Det over er kort fortalt om de 3 ulike parene jeg opplevde når jeg vokste opp, det er ikke fiksjon, jeg hadde så nært forhold til mine søskenbarn så vi var jo alle hjemmene her året rundt.

Så til TS, jeg synes du er flink, jeg synes ikke du skal ta noe av det Mor sier ILLE opp. Som nevnt over her så kan det godt være hun er bitter over at det ble slutt eller at Far fant seg ny dame. Og det skal du bare drite i og overse. Er ikke ditt problem i det hele tatt.

Jeg synes at din Mann bør kunne sørge for å snakke med henne på en normal voksen måte om slike ting du føler er vanskelig så det kan ta slutt.

Hva du og din mann bruker penger på skal hun også drite langt i, hun får passe på sine penger og ta i mot det som er avtalt at hun skal få av Far etter avtalen de har. Utifra det så har hun ingenting hun skulle sagt.

Når det gjelder Jul, så synes jeg du og din mann skal bli enig om hva dere ønsker. Hvis du ikke ønsker å være med din familie men å feire med din mann så synes jeg du skal fortelle dette til han så får dere bli enig. Så hvis det skal være slik at dere ønsker å feire jul sammen så bør en kommunisere med mor å høre om dere kan ha barna annen hver jul og nyttår som enkelte over her har. Noe som også er en logisk grunn.

At Far MÅ feire jul med Mor og barna er tull og tøys. Det er nok kjekt for barna, men annen hver jul kan også være kjekt for barna. Virker for meg som denne Mora her bestemmer alt for mye selvom de ikke lenger er sammen. Men dette må din mann ordne opp i, han bør bli mye sterkere og kunne gi beskjed og si sine meninger. Man kan ikke være en tøffel når det er slutt og føye Mor Mor Mor. Da vil forholdet dere i mellom ALDRI fungere.

Jeg er forresten en Mann og håper dette kan være til nytte.