Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som har noen gode råd til en ilsint og trassig liten frøken på 2 år og 2 mnd?

I dag var det ved leggetid hun slo seg vrang. Hun badet, og fikk beskjed om at nå var hun straks ferdig å bade. Fikk bade litt til før jeg sa at nå var hun ferdig og at hun måtte opp. Hun ville selvfølgelig ikke opp av vannet, så jeg løftet henne ut. Da var alt galt og hun slår/klyper/sparker for å unngå at jeg tok på henne bleie og pysj. Må holde henne fast for å få på henne klærne. Endte med at jeg i fortvilelse begynte å gråte, da sluttet hun og var veldig medgjørlig og det var ikke noe problem å legge henne.

Hører også med å informere om at hun nylig har blitt storesøster (4 uker) så jeg er jo litt hormonell også. :) Pappaen var ikke hjemme ved leggetid i kveld, men hun får samme trassen med han også.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når det gjeld bading, brukar eg berre å tappe ut vatnet sånn medan ungane er opptekne med noko anna, slik at det plutseleg ikkje er noko vatn igjen ;) Då går det greit å ta dei opp ;)

Mine ungar (2,5 år og 15 mnd) er ofte vanskelege å kle på, dei har stort sett vore det sidan dei begynte å røre på seg... Spesielt minsten er som ein orm, brukar og seie at det trengs 3 mann for å kle på han. Ikkje så mykje ein får gjort med sånt, må berre halde ungen fast og gjere så godt ein kan?

Skrevet

Min tar frivillig ut proppen i vannet når vi sier hun skal det, men det betyr ikke at hun nødvendigvis vil opp selvom det blir tomt for vann ;) Gøy å bare sitte der og leke videre visst nok..

Om hun ikke går frivillig ut av badet pleier vi spørre henne om hun skal gå selv eller om pappa/mamma må bære henne ut. Noen ganger går hun frivillig, andre ganger blir hun bare sittende tross i at hun sier hun "skal gå selv!!!"

Da gir vi vel en advarsel til eller to, og lyer hun ikke da så bærer vi henne bare ut. Da blir det klikkebyge naturligvis. Varierende hva som funker da.. Avledning mest... og, vet ikke hvor bra det er, men jeg spiller også på medlidenheten til barnet. Later som jeg blir skikkelig lei meg fremfor sur, og da blir ungen som oftest rolig og vil heller gi meg en klem eller noe...

Liker absolutt ikke å kle på med tvang og gjør hva jeg kan for å unngå det.

Skrevet

"Trassen" er dere bare fordi barna vil teste grenser, finne sin olass og se hva som skjer om de trasser.

Det er dessverre ingen fasit på hva som funker eller får det til å gå over. Det eneste som har funket hos oss er å være konsekvente og ikke gi etter. Da gidder de ikke tilslutt. Hvor lang tid dette tar kan variere veldig. Det er verdt å gå igjennom kampen skikkelig, en gjør seg selv fort bjørnetjenester om en ikke gjør det.

Skrevet

Vår sønn på 2.5 år vil heller ikke ut av badekaret, men jeg er ikke for å "dikkedulle" så jeg forbereder han på at når vi har vasket hele kroppen å synget, vaske vesle brumlemann, så må han opp av karet. Når jeg da sier at nå må du komme opp så kan han lett begynne å hyle å skrike, men viss han får lov til å tømme vannet ut selv eller viss han dysjer får lov til å skru av vannet så går det som regel bra.

Når det kommer til påkledning så hjelper det viss han får ha med en lekefigur,bil eller lignende mens jeg kler han, eller at jeg sier helt stille:

Hyyysssjjj....høøøøør....

Da blir han helt stille selv å hører etter om han kan høre det samme som meg.

Så kan jeg bygge videre på om det er Knerten som roper på han eller Rorry som prøver å si noe og da må han være heeeelt stille å lytte.

Det er dette som fungerer for oss, enn så lenge:)

Skrevet

ååå herrlige trass :hjerte:

Er midt oppe i det selv og hadde jeg hatt noen råd som fungerte så skulle jeg gladelig delt med deg!

Det viktigste er vel å ikke gi seg..(Men jeg har gitt meg på mye selv, når kreftene tar slutt. Ris til egen bak.)

Jo en ting som faktisk har fungert her.. Å stå opp enda litt tidligere på morgenen slik at vi faktisk har tid til å ta kampene før barnehage osv.. Det er jo ofte tida som har gjort at jeg har gitt opp iallefall.

Har hørt flere si at det kan hjelpe om barnet kun får to valg. Det får dermed medbestemmelsesrett uten at det bruker for lang tid til å bestemme seg for ting. (Dette har ikke fungert hos oss.)

Skrevet

Ja en ting til, som jeg ser er nevnt før: Forbered barnet på hva som skal skje.. ( Nå leser vi disse to bøkene som du valgte, og etterpå må du legge deg og sove.) (Nå begynner fantorangen og når det er ferdig går vi på badet og vasker deg og pusser tennene.)

Skrevet

Om hun ikke går frivillig ut av badet pleier vi spørre henne om hun skal gå selv eller om pappa/mamma må bære henne ut. Noen ganger går hun frivillig, andre ganger blir hun bare sittende tross i at hun sier hun "skal gå selv!!!"

Da gir vi vel en advarsel til eller to, og lyer hun ikke da så bærer vi henne bare ut. Da blir det klikkebyge naturligvis.

Liker absolutt ikke å kle på med tvang og gjør hva jeg kan for å unngå det.

Du er jo ikke konsekvent i det hele tatt. Ikke rart hun klikker, hun vet ikke når du mener alvor eller om det kommer en ny advarsel.

Skrevet

*Ikke lag konflikter rundt alt og ingenting , men vær konsekvent når dere først har sagt nei , uansett hvor mye poden skriker .

*Når det er noe dere mener dere MÅ bestemme for barnet , la barnet ta den avgjørelsen dere bestemmer selv , ikke bruk tvang . Tvang er negativt i seg selv og vil bare få barnet til å stritte imot og mislike ting enda mer enn før . Det blir en viljekamp og det er ikke gitt at barnet har en oppfattelse av at det bør gi seg før foreldren .

*Prøv å gi barnet forklaringer først om hvorfor det bør gjøre sånn eller sånn , noen ganger er det nok , andre ganger hjelper det ikke .

*2 alternativer å velge mellom får i mange tilfeller barnet på gli .

*I barnehagen vi bruker tar de feks ikke på vottene på barna før de har gått ut , men venter bare til barnet har gått ute i noen minutter og ser behovet selv .

*Forebered barnet på hva som skal skje .

*Bruk pisk og gulrot som alternativer . Feks det med å si at enten så går du selv eller så må jeg bære deg . Hjelper ofte her iallefall , ikke alltid selvfølgelig .

*Ros barnet når det samarbeider og bruk minst mulig negativ tilbakemelding .

*Prøv å ikke bli sint selv , men vær rolig og bestemt .

Skrevet

Du er jo ikke konsekvent i det hele tatt. Ikke rart hun klikker, hun vet ikke når du mener alvor eller om det kommer en ny advarsel.

Vanskelig å beskrive med ord akkurat hva vi gjør, og hvor mange advarsler eller ikke hun får, og det kommer ikke frem her hvordan hun evt tar dem. Føler vi takler ting ganske greit jeg. Er ganske ny i denne trassverdenen, da hun nettopp har fylt 2. Gjør så godt vi kan og føler at vi får kontroll over de fleste situasjoner ganske raskt :)

Skrevet

Tusen takk for mange svar! Vanskelig å være konsekvent når det gjelder dette, men gjør så godt vi kan :)

Skrevet

Hørte en kjent barnepsykolog si at trassen var en måte for barn å teste ut om foreldrene fortsatt var glade i h*n selv om h*n ikke gjorde som h*n fikk beskjed om. Så egentlig er det en tillitserklæring fra barnet at h*n tør å "trasse". Hvis barnet ikke føler seg trygg så tør det nemlig ikke.

Toåringene deres vet at dere er der og bryr dere!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...