er det fy-fy å heve stemmen?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er veldig bestemt, og når han har bestemt seg at han skal gjøre noe (bl.a. flytte møbler, trykke på knappene til TV-en, kaste mat på gulvet, osv) så gjør han det. Han får beskjed flere ganger, men han bryr seg ikke. Det hender at jeg hever stemmen, men min mann sier det er galt, fordi det skremmer ungen.

Hva skal jeg gjøre?

Ungen er under 2 år.

hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg sa med streng stemme nei og tok barnet bort fra situasjonen. Jeg ropte ikke, men var mer enn streng nok i stemmen.

Jeg kjenner til det at et nei ikke blir hørt. Barnet mitt var besett på stereoanlegget. Nei og flytting i et halvt år ga ingen resultater. Endte med å lære ham opp i hvordan slå på.

[kallekrakil]

Ja det syntes jeg. En trenger ikke å utsette barnet for psykisk eller fysisk vold. Å fysisk ta i barnet bør en kun gjøre for å redde barnet unna situasjoner som er farlige.

[Gjesten]

Ja det syntes jeg. En trenger ikke å utsette barnet for psykisk eller fysisk vold. Å fysisk ta i barnet bør en kun gjøre for å redde barnet unna situasjoner som er farlige.

Så du mener foreldre ikke kan røre barna sine om de ikke er utsatt for fare?

Jeg ville nok prøvd å unngå å heve stemmen. Hører han ikke på 2-3 "nei", så vil han ikke bry seg om du skriker heller. Fortell ham et par ganger at det ikke er lov (og gjerne hvorfor det ikke er lov), og velg til slutt å løfte ham bort fra situasjonen.

Endret 8. desember 2010 av Gjesten

[kallekrakil]

Så du mener foreldre ikke kan røre barna sine om de ikke er utsatt for fare?

Jeg ville nok prøvd å unngå å heve stemmen. Hører han ikke på 2-3 "nei", så vil han ikke bry seg om du skriker heller. Fortell ham et par ganger at det ikke er lov (og gjerne hvorfor det ikke er lov), og velg til slutt å løfte ham bort fra situasjonen.

Nei, jeg det jeg mener er fysisk som i "vold". Altså at en kan ta godt tak i armen og dra bort et barn fra en varm ovn for eksempel, men en tar ikke tak i armen for å straffe. Om du skjønner?

[Harlekin]

Å heve stemmen og skrike er to forskjellige ting. Førstnevnte synes jeg er helt greit når det er nødvendig, sistnevnte ikke (men jeg forstår at det kan skje likevel). Men du må selvsagt absolutt følge opp med å fjerne barnet/tingen fra situasjonen. Ellers tror han ikke du mener det

[kallekrakil]

Å heve stemmen og skrike er to forskjellige ting. Førstnevnte synes jeg er helt greit når det er nødvendig, sistnevnte ikke (men jeg forstår at det kan skje likevel). Men du må selvsagt absolutt følge opp med å fjerne barnet/tingen fra situasjonen. Ellers tror han ikke du mener det

Heve stemmen må da kun være nødvendig om en tror barnet har dårlig hørsel eller er for langt borte til å høre det første en sa? Visst barnet helt fint hører og forstår deg med normal stemme, hvorfor skal en da heve den når barnet nekter å gjøre som en sier? Vil barnet bli mer medgjørlig fordi en snakker høyere eller øker en bare konfliktnivået?

[Wildy]

Et lite tips er at ofte hjelper det mere å gå ned i stemmeleie enn å heve det. Om noen hvisker til deg er du nødt til å anstrenge deg for å høre hva som blir sagt.Og må da som regel slutte med det du holder på med for å høre hva som blir sagt. Funker på både menn og unger......Litt fleipete sagt, jeg vet det. Men har hatt utrolig god effekt av det, selv om det kan koste mye å beherske seg når krapylet hiver mat veggemellom ( eller kaill er så forgapt i fotballkampen at han ikke hadde enset at jeg stod splitter naken på stuegulvet...).

I praksis, ja , jeg både har og vil helt sikkert fortsette med å tidvis heve stemmen til mine unger. Men det er ytterst sjelden jeg blir høyrøstet, og de få gangene det skjer stopper hele huset, bokstavelig talt. Går man rundt og "kauker" hele tiden er det ingen som bryr seg, så spar det til det vireklig gjelder.Velg dine slag, kanskje er det like greit å ganske enkelt flytte barnet fra situasjonen framfor å bruke høy stemme.

[Harlekin]

Heve stemmen må da kun være nødvendig om en tror barnet har dårlig hørsel eller er for langt borte til å høre det første en sa? Visst barnet helt fint hører og forstår deg med normal stemme, hvorfor skal en da heve den når barnet nekter å gjøre som en sier? Vil barnet bli mer medgjørlig fordi en snakker høyere eller øker en bare konfliktnivået?

Jeg vil tro at et barn som tester grenser, vil lettere forstå at "nå er det alvor" om mor eller far blir strengere i stemmen. Å heve stemmen kan fungere som en advarsel.

[Ciara]

Jeg ser ikke problemet med å heve stemmen en gang i blant. Herregud, skal man alltid snakke til hverandre med rolig og lav stemme i en familie samme hva som foregår? Høres ekstremt urealistisk ut. Men det er milevis fra å heve stemmen til å rope (noe som i veldig sjeldne tilfeller også må være greit), og det avhenger selvsagt av hva man sier og om barnet har fått advarsler først. Tror ikke barn har vondt av å oppleve at begeret renner over for foreldrene i blant.

Nå har jeg bare en baby selv, og har ikke vært i situasjonen som forelder. Men da jeg var liten var det fast praksis at foreldrene mine sa fra til meg en rolig og hyggelig tone når jeg gjorde noe jeg ikke fikk lov til. Men dersom jeg ikke hørte og gjorde det samme om igjen og om igjen hendte det flere ganger at de (særlig pappa) nærmest ropte: "Nå er det nok og du gjør som jeg sier!" hehe. Jeg ble absolutt ikke engstelig av det, for jeg hadde fått advarsler og visste hvorfor han reagerte. I stedet fungerte det som en vekker.

[Plym]

Jeg ser ikke problemet med å heve stemmen en gang i blant. Herregud, skal man alltid snakke til hverandre med rolig og lav stemme i en familie samme hva som foregår? Høres ekstremt urealistisk ut. Men det er milevis fra å heve stemmen til å rope (noe som i veldig sjeldne tilfeller også må være greit), og det avhenger selvsagt av hva man sier og om barnet har fått advarsler først. Tror ikke barn har vondt av å oppleve at begeret renner over for foreldrene i blant.

Nå har jeg bare en baby selv, og har ikke vært i situasjonen som forelder. Men da jeg var liten var det fast praksis at foreldrene mine sa fra til meg en rolig og hyggelig tone når jeg gjorde noe jeg ikke fikk lov til. Men dersom jeg ikke hørte og gjorde det samme om igjen og om igjen hendte det flere ganger at de (særlig pappa) nærmest ropte: "Nå er det nok og du gjør som jeg sier!" hehe. Jeg ble absolutt ikke engstelig av det, for jeg hadde fått advarsler og visste hvorfor han reagerte. I stedet fungerte det som en vekker.

Veldig enig. Har Kallekrakil barn? I såfall er hun velsignet med et sjeldent mildt temperament.

[Rararara]

herregud..hadde jeg aldri hevet stemmen eller aldri løftet barnet bort fra situasjoner som ikke er farlige hadde vi aldri kommet oss i barnehagen, fra barnehagen, inn og ut av bilen, gjennom butikken, jeg hadde aldri fått på henne klær osv..

Hun er likevel et meget trygt barn som får masse kjærlighet og omsorg.

Har ei jente på 2 1/2 år selv og vet at alt kan være en kamp. Selvfølgelig så jeg for meg selv at alt skulle løses ved at man setter seg ned og snakker med barnet, men med en meget bestemt 2åring så hender det jeg hever stemmen ja. Jeg pusser tennene hennes med tvang også. Og jeg løfter henne inn i bilen. Jeg tar henne over skuldra og lemper henne ut av butikken om hun raser, selv om hun ikke er i direkte fare.

Samtidig synes jeg det er viktig at det ikke bare blir kamper. Om hun absolutt vil ha på hatt utenfor lua, en rød og en blå sokk, 12 hårstrikker eller fotballskjorta utenfor kjolen på bursdagsfesten så får det heller bli sånn..

[~white lady~]

herregud..hadde jeg aldri hevet stemmen eller aldri løftet barnet bort fra situasjoner som ikke er farlige hadde vi aldri kommet oss i barnehagen, fra barnehagen, inn og ut av bilen, gjennom butikken, jeg hadde aldri fått på henne klær osv..

Hun er likevel et meget trygt barn som får masse kjærlighet og omsorg.

Har ei jente på 2 1/2 år selv og vet at alt kan være en kamp. Selvfølgelig så jeg for meg selv at alt skulle løses ved at man setter seg ned og snakker med barnet, men med en meget bestemt 2åring så hender det jeg hever stemmen ja. Jeg pusser tennene hennes med tvang også. Og jeg løfter henne inn i bilen. Jeg tar henne over skuldra og lemper henne ut av butikken om hun raser, selv om hun ikke er i direkte fare.

Samtidig synes jeg det er viktig at det ikke bare blir kamper. Om hun absolutt vil ha på hatt utenfor lua, en rød og en blå sokk, 12 hårstrikker eller fotballskjorta utenfor kjolen på bursdagsfesten så får det heller bli sånn..

Samme her.

Jeg orker ikke å dille med ungen, det er da ikke han som er sjefen i huset. Unger skal ha respekt for voksne, og det får man ikke ved å følge den "korrekte pedagogiske oppdragelsen" idag. Desverre.

[Djungelvrål]

Ja det syntes jeg. En trenger ikke å utsette barnet for psykisk eller fysisk vold. Å fysisk ta i barnet bør en kun gjøre for å redde barnet unna situasjoner som er farlige.

har du barn selv?

[AnonymBruker]

Ja det syntes jeg. En trenger ikke å utsette barnet for psykisk eller fysisk vold. Å fysisk ta i barnet bør en kun gjøre for å redde barnet unna situasjoner som er farlige.

Har du barn?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er ganske slitsomt med foreldre som hever stemmen første gangen de gir en beskjed til barna sine. Hvis barnet ikke hører etter når de har gitt beskjeden flere ganger forstår jeg at det er lett å bli irritert og heve stemmen. Har en nabo her som etterhvert har begynt å heve stemmen hver gang hun snakker til barnet. Jeg opplever det som støy, vil tro at det er ubehagelig for barnet også. Jeg hever sjelden stemmen når jeg snakker til barna. Hvis det er et problem at barna ikke hører etter tror jeg man bør tenke på om man kan forandre måten man gir beskjeder på. Istedet for å si med hevet stemme "Slutt å slenge fra deg jakka i stua", kan man si med bestemt og vennlig stemme "Ida, heng jakka i gangen er du snill".

[Gjest BabyBlue]

Hvis han/hun ikke hører etter kan det å heve stemmen to hakk være med på å få de fokusert på det du sier. Men om de føler seg truet av det burde du ikke gjøre det om til en vane. Man skal ikke gjøre en vane ut av å skrike til barna sine.

Edit: skriveleif.

Endret 9. desember 2010 av BabyBlue

[kallekrakil]

har du barn selv?

Ja jeg har barn, ja jeg har arbeidet med både barn og ungdommer.

Det er mye mer effektivt som en over her sa og snakke roligere og kanskje snakke lavere så barnet må anstrenge seg for å høre enn å begynne å heve stemmen.

Å fysisk drive å dra i barnet i sinne slik at barnet får vondt for å få det ut av barnehagen syntes jeg grenser til mishandling...

Det er en ting å fysisk dytte vekk, løfte vekk eller dra vekk et barn for barnets sikkerhet og å gjøre det samme i sinne fordi barnet ikke gjør "riktige" ting. Barnet er ikke noe hund.

Jeg sier ikke at en ikke skal løfte på barn med omsorg for å hjelpe det fra A til B og slike ting, men slik jeg ser mange gjør og dra i hardt i armen i raseri, eller løfte opp i forbannelse og dra med seg ungen i sinne er ikke noe bra.

[The Kitten]

Hvis noen hevet stemmen til meg i den alderen førte det bare til at jeg ble forvirret.

[Gjest jomfrua]

Vil barnet bli mer medgjørlig fordi en snakker høyere eller øker en bare konfliktnivået?

Du vil kunne få barnets oppmerksomhet ved å heve stemmen