Noen som har fått et godt forhold etter utroskap?

[Gjest Trengerråd]

Skal prøve å gjøre det kort selv om det ikke er lett. Mannen min var utro for ett år siden. Vi har vært sammen i 10 år og gift i 5 av disse. Vi har tre små barn under skolealder. Det som skjedde var at hverdagen og stress med småbarn tok over. Det endte med åresvis med meget labert sexliv hvor jeg hadde null lyst i det hele tatt. Vi har hatt jevnlig sex, men uhyre sjeldent. Jeg har hele tiden tenkt at det går over av seg selv, men det gjorde det aldri. Så skjedde det som ikke skulle skje: en dame på jobben lå seg etter ham. De jobber turnus på supplybåt sammen. De holdt på to slike uteturer sammen.

Det har ikke vært noen følelser inni bildet og de har ikke diskutert vårt privatliv eller vært intime på det mentale plan. Det har vært sex når de var ute og null kontakt når de var hjemme. Vi har gått i terapi siden det skjedde. Terapauten sier at jeg også må innse at jeg har sviktet i forholdet siden vi nesten ikke har hatt sex og at jeg må kun se på det som sex og ikke noe annet. Jeg mener personlig at han bare kunne sagt nei og heller vært en mann og snakket seriøst med meg om det. Han planla ikke å være utro (men han ble ikke akkurat voldtatt heller!!). Jeg har snakket med damen i ettertid og hun sier selv at hun presset på det hun kunne og hadde hun ikke gjort det, så hadde det heller ikke blitt noe av. Mannen min var minst like ødelagt som meg etterpå. For å forsikre meg om at han var seriøs, gikk han rett til advokat og skrev på en kontrakt som sier at om vi skilles, så tar han kun med seg klærene han står og går i for å bevise at han er seriøs og at det er dette han vi.

Det har vært mye berg og dalbane siden jeg fikk vite det. Noe som er positivt er at sexslivet har fungert veldig bra det siste året. Vi har liksom begynt å prioritere det og har gjort en innsats begge to. Jeg fikk grei beskjed av terapauten vår om "use it or loose it!". Jeg har tillitt til at han ikke finner på noe slikt igjen og jeg stoler på ham for jeg har sett hvor jævlig han har hatt det han også, men jeg tenker på det til stadighet.

Er det noen her inne som har fortsatt i forhold etter utroskap? Jeg vet det aldri kommer til å bli det samme, men kan man komme styrket ut av det på noen som helst måte og legge det bak seg som et "mørkt hull" i forholdet? Vil tankene gi seg etterhvert? Det er jo en stor sorgprosess dette, så jeg regner med at det tar laaaaang tid, men vil gjerne høre fra noen andre som har vært gjennom det. Innspill tas imot med stor takk!!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og typen min har vært sammen i 4 år og noen måneder, og i fjor var jeg utro mot han. Selvom det ikke er barn i bildet og vi ikke er gift, så er det noen likhetstrekk med din historie. sexlivet dabbet av og vi var på skole/jobb hele tiden og hadde aldri tid til hverandre, pluss at vi kranglet mye.

Det endte med at jeg hadde sex med en annen, det var bare en gang i fylla, men det er desverre bare en gang som trengs.

Nå nesten ett år etter går det fortsatt opp og ned. Jeg fortalte det til kjæresten min med engang etter at det skjedde og han ville fortsette å være sammen med meg. Det har vært utrolig vanskelig for oss begge. Jeg vet ikke hvordan det er med mannen din, men det er utrolig tungt å gå rundt å bære på at man har såret og driti ut partnern sin så dypt. Jeg sliter med dårlig samvittighet og følelsen at jeg har ødelagt noe, mens han sliter med sorgen.

Uansett: Vi holder fortsatt sammen og tar en dag av gangen. Vi har vært på nippet til å slå opp et par ganger, men vi vil virkelig være sammen.

Jeg tror og håper at man kan bli lykkelige igjen etter utroskap. Nå er egentlig ballen mest i din bane, du må kjenne på følelsene dine og etterhvert tørre å stole på mannen din igjen. Kjæresten min sier han stoler på meg nå, og holder meg ikke tilbake hvis jeg drar på fester etc. på egenhånd, selv om jeg vet det er utrolig vanskelig for han.

Hvis du føler du kan stole på han, sexlivet har bedret seg, og dere finner tilbake til den fine hverdagen igjen (sånn som det var før dere fikk problemer) Så tror jeg dere absolutt kan holde sammen. Men alle er jo forskjellige så klart.

Håper dere finner ut av det. Jeg heier på dere

[Gjest Trengerråd]

Trådstarter her; glemte å si at all kontakt ble avsluttet umiddelbart og at hun sluttet i jobben på dagen. Han sa det ikke selv da han var 100% sikker på at jeg kom til å gå fra ham. Jeg ble oppringt av damen sin samboer som fortalte meg alt. Via ham kom det frem at hun også hadde lagt med x antall andre mannfolk på jobben.

[Gjest Kvinne]

Vi har vært i samme situasjon som dere. Sammen i mange år, gift i mange år, barn, hus, felles økonomi, livene infiltrert i hverandre.

Jeg var utro på aller verste vis. Hadde et forhold til en annen mann i noen måneder, men på grunn av avstand traff vi hverandre ikke mange ganger.

Til slutt fortalte jeg det, siden forholdet til ektemannen min ble ekstremt dårlig.

Vi bestemte oss for å prøve å redde ekteskapet, og nå nesten fem år senere kan jeg med hånden på hjertet si det var et særdeles vellykket prosjekt.

Vær forberedt på at det tar lang tid. Vær forberedt på nedturer, på krangling, på dyp sorg og mistillit. Mitt beste råd er at den parten som har vært utro må vise anger, skikkelig anger. Og parten som er sveket må vise evne til - om ikke tilgivelse med det aller første - så iallefall forsoning. Prosessen har tatt tid, krefter og har nesten knekket meg. Fordi jeg angret sånn og følte jeg mistet all egenverdi på grunn av det forferdelige jeg hadde gjort.

Men mannen min har vært fantastisk. Vi har begge strukket oss langt for å nå målet vårt og for å holde løftet vi gav hverandre da vi giftet oss. Det har vi klart, og det er det største vi har gjort sammen, bortsett fra å få barn. Nå er forholdet vårt så sterkt at jeg tror ingenting kan velte det. Det er altså mulig, men det krever innsats fra begge, anger, tilgivelse, tårer og intimitet.

Lykke til.

[LadyM]

Min mann var utro, noe jeg fikk vite for tre år siden. Jeg trodde vi skulle klare å holde på hverandre siden han angret forferdelig, hadde det jævlig og jeg tilga ham faktisk. Men nå, tre år etterpå, har jeg flyttet fra ham og venter bare på at jeg skal ta mot til meg å fylle ut skilsmissepapirene. Jeg klarte ikke å ha sex med ham lenger etter utroskapen, men i rettferdighetens navn skal det sies at sexlivet vårt var ikke all verden før det heller.

Min erfaring sier at dersom dere har et godt forhold ellers, og at det kun er utroskapen som som er skjæret i sjøen og ikke noe annet bakenforliggende årsaker, tror jeg dere klarer det.

Tross alt, å ha sex er en naturlig ting og det er vanskelig å ikke falle for smiger når man føler seg utilstrekkelig. Det er ikke kriminelt å ha sex og ingen utro partnere bør behandles som kriminelle heller for det. Jeg stolte på min mann igjen mht trofasthet, men det var andre ting som gikk til helvete.

[afeio]

Bare noen måneder ut i forholdet var kjæresten utro (nåværende eks), det skjedde bare en gang. Jeg ønsket å tilgi, men det tok faktisk et helt år før jeg virkelig følte meg helt ferdig med det. Forholdet vårt var faktisk bedre etter det enn det var før fordi jeg hadde sett en ny sårbar side av han, og fordi vi hadde mer forståelse av hverandre. Ironisk nok tror jeg at det hadde blitt slutt mye tidligere dersom han ikke hadde vært utro fordi vi rett og slett møtte hverandre på veldig feil tidspunkt i livet. Når det nå ble slutt tidligere i år var dette på grunn av helt andre ting enn hans utroskap.

Med andre ord: ja jeg tror det er mulig å få et godt forhold etter utroskap, men det må arbeid og kommunikasjon til fra begges side for å få det til å fungere, og ikke minst et gjensidig ønske om at det skal fungere.

[Gjest rabrabara]

Ja, det er mulig. Men man må ha evne til å legge ting bak seg og innse at alle kan gjøre feil. Vi er kun mennesker og som skrevet over; det er litt å falle fr smiger når man føler man ikke strekker til på hjemmebane. Jeg slet en del rett etterpå for jeg følte meg ydmyket, men etterhvert innså jeg at jeg måtte ta et valg; enten tilgi eller gå min veg. Så jeg tilga og sluttet å spørre og p ta det opp.

HUsk at hun aldri var noen trusself or deg og ditt forhold og prøv å ikke tenke og analysere for mye. Shit happens og det høres ut som han virkelig angrer.

[Sequax]

Det er sikkert mulig, men fungerte ikke for meg og min ex...utroskapen hang liksom alltid litt i lufta....

[Avaleona]

Så lenge dere begge fremdeles har tro på forholdet, er det ingenting som sier at det ikke kan gå bra!

Men det er en enorm styrke du ser ut til å ha TS, fortsett med det!

[Gjest Trengerråd]

Hvem er TS? Begge har tro på forholdet ja, ellers hadde vi aldri giddet. Vi hadde bra sexliv før barna og bra sex de få gangene vi hadde sex senere. Problemet var at det var for sjeldent. Han følte at jeg ikke var tiltrukket seksuelt av ham lengre og at han ikke strakk til. Det var ikke tilfelle, det var kun lysten min som var på null. Litt vanskelig for han å tro på da vi sjelden hadde sex. Nå har vi god sex ofte og vi kommuniserer på en annen måte enn tidligere.

[Gjest Gjest]

Hvem er TS? Begge har tro på forholdet ja, ellers hadde vi aldri giddet. Vi hadde bra sexliv før barna og bra sex de få gangene vi hadde sex senere. Problemet var at det var for sjeldent. Han følte at jeg ikke var tiltrukket seksuelt av ham lengre og at han ikke strakk til. Det var ikke tilfelle, det var kun lysten min som var på null. Litt vanskelig for han å tro på da vi sjelden hadde sex. Nå har vi god sex ofte og vi kommuniserer på en annen måte enn tidligere.

TS er TrådStarter. Deg.

Jeg er litt kynisk og mener at du ba om det. Ingen makter å leve årevis og bli avvist og føle seg uattraktiv, uelsket og uønsket. Som et skaffedyr som er kjekt å ha for penger og tunge løft. Menn trenger også omsorg, å bli likt og tatt hånd om fysisk som psykisk. Det er et levende HELVETE å konsekvent bli nobba av den du vil ha aller mest.

Så jeg synes du skal prise deg lykkelig at det VAR bare sex han ville ha og at han BLE hos deg. For han kunne sikta mot ei dame som aldri sa nei. Lykke til videre!

[Gjest Trengerråd]

Han har absolutt følt seg elsket. Det har jeg også. Jeg har aldri brukt ham som noe skaffedyr. Jeg tjener mer enn han. Vi har alltid respektert hverandre delt på det meste i forholdet som husarbeid, arbeid med unger, penger osv. Det har aldri gått en eneste dag i vårt forhold hvor jeg ikke har sagt at jeg elsker han og hva han betyr. Når man er i full jobb, har ansvar for små unger og i tillegg er mye alene hjemme, så kan dette bli mye for og ta piffen ut av de fleste. Også seksuelt grunnet stress, traumatiske fødsler mv. Det har vært lite sex ja, men mye omsorg mv, så kommentaren over er drøy.

[Gjest asdfghjkløæ]

det funker ikke for meg og min eks. det endte med at begge var utro

[AnonymBruker]

Han har absolutt følt seg elsket. Det har jeg også. Jeg har aldri brukt ham som noe skaffedyr. Jeg tjener mer enn han. Vi har alltid respektert hverandre delt på det meste i forholdet som husarbeid, arbeid med unger, penger osv. Det har aldri gått en eneste dag i vårt forhold hvor jeg ikke har sagt at jeg elsker han og hva han betyr. Når man er i full jobb, har ansvar for små unger og i tillegg er mye alene hjemme, så kan dette bli mye for og ta piffen ut av de fleste. Også seksuelt grunnet stress, traumatiske fødsler mv. Det har vært lite sex ja, men mye omsorg mv, så kommentaren over er drøy.

Jeg er helt enig med deg om at kommentaren over var drøy, og jeg synes også det er mer enn drøyt nok av en terapaut å dytte skylden over på deg. Man er alltid to om å danse tango så den skylden du får nå over din manns sidesprang fortjener du ikke og jeg håper du heller ikke tar det til deg. Når det er sagt så har jeg ikke noen solskinnshistorie å fortelle deg for i mitt tilfelle tok mannens sidesprang knekken på oss.

[Gjest Trengerråd]

Jeg har ikke inntrykk av at terapauten skylder på meg. Mannen min tok et valg selv. Terapauten prøver vel heller å få meg til å forstå viktigheten av sex i et forhold og at det må prioriteres på lik linje med alt annet ellers vil man ikke holde sammen i lengden.

[Anglofil]

Tja, jeg tenker som så at hvis sex er det som er limet i forholdet, så er det i grunn egentlig ikke spesielt sterkt. Ettersom tiden har gått har jeg innsett at det faktisk ikke er sex som er viktig (selv om jeg alltid har hatt mer lyst enn kjæresten min) men den omsorgen og kjærtegn vi viser hverandre i hverdagen. Før var det veldig viktig med sex for meg, det må jeg ærlig innrømme, men etter å ha bodd og levd sammen en stund innser jeg det at det er ikke det som egentlig teller i det hele tatt. Kvalitet foran kvanitet, rett og slett.

Lite sex er ingen unnskyldning for utroskap. For meg er det en ekstremt dårlig grunn. Man får heller ta det opp med sin partner framfor å søke "løsninger" andre steder. For meg virker det tåplig å gi deg skylda. Mannen din tok et valg, uansett hvor mye man ønsker å unnskylde det eller ikke.

Mvh Yvonne

Endret 9. desember 2010 av Yvonne

[I Grosny]

Tja, jeg tenker som så at hvis sex er det som er limet i forholdet, så er det i grunn egentlig ikke spesielt sterkt. Ettersom tiden har gått har jeg innsett at det faktisk ikke er sex som er viktig (selv om jeg alltid har hatt mer lyst enn kjæresten min) men den omsorgen og kjærtegn vi viser hverandre i hverdagen. Før var det veldig viktig med sex for meg, det må jeg ærlig innrømme, men etter å ha bodd og levd sammen en stund innser jeg det at det er ikke det som egentlig teller i det hele tatt. Kvalitet foran kvanitet, rett og slett.

Lite sex er ingen unnskyldning for utroskap. For meg er det en ekstremt dårlig grunn. Man får heller ta det opp med sin partner framfor å søke "løsninger" andre steder. For meg virker det tåplig å gi deg skylda. Mannen din tok et valg, uansett hvor mye man ønsker å unnskylde det eller ikke.

Mvh Yvonne

Yvonne, mannen din får jo nok kos da, men "Trengerråd" er i en situasjon der det faktisk er viktig å finne unnskyldninger for å begrense den psykiske skaden etter utroskapet.

At mannen fikk for lite kos er en slik detalj, og det at han får mye mer nå sannsynliggjør at denne grunnen for framtidig feilpuling bortfaller, og det er viktig.

Jeg tror at tryggheten er noe som ble skadet i utroskapen, og at det å bedre tryggheten er viktig tiltak. Trygghet kan bedres fra begge partnere. Utro part kan oppgradere seg moralsk, og den bedratte begynner å kose sin ektemann.

Dette burde selvsagt skjedd før ulykken, men dessverre er virkerligheten noen ganger veldig stygg. Så nå handler det om å reparere.

Det verste med utroskap er at skaden ofte ikke kan repareres tilfredstillende.

[Anglofil]

Yvonne, mannen din får jo nok kos da, men "Trengerråd" er i en situasjon der det faktisk er viktig å finne unnskyldninger for å begrense den psykiske skaden etter utroskapet.

At mannen fikk for lite kos er en slik detalj, og det at han får mye mer nå sannsynliggjør at denne grunnen for framtidig feilpuling bortfaller, og det er viktig.

Jeg tror at tryggheten er noe som ble skadet i utroskapen, og at det å bedre tryggheten er viktig tiltak. Trygghet kan bedres fra begge partnere. Utro part kan oppgradere seg moralsk, og den bedratte begynner å kose sin ektemann.

Dette burde selvsagt skjedd før ulykken, men dessverre er virkerligheten noen ganger veldig stygg. Så nå handler det om å reparere.

Det verste med utroskap er at skaden ofte ikke kan repareres tilfredstillende.

Det tror jeg nok du har rett i, og derfor tror jeg nok aldri jeg kunne gjort som ts selv. Men man kan jo spørre seg om forholdet er liv laga om sex'en er kun det som limer det i sammen? Er det virkelig verdt å kjempe for da? Ikke vet jeg, det er det kun ts som vet, og hvis hun finner mening i forholdet utover det og at disse unnskyldningene gir henne trøst, så vel, da er det vel riktig for henne antar jeg.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Han har absolutt følt seg elsket. Det har jeg også. Jeg har aldri brukt ham som noe skaffedyr. Jeg tjener mer enn han. Vi har alltid respektert hverandre delt på det meste i forholdet som husarbeid, arbeid med unger, penger osv. Det har aldri gått en eneste dag i vårt forhold hvor jeg ikke har sagt at jeg elsker han og hva han betyr. Når man er i full jobb, har ansvar for små unger og i tillegg er mye alene hjemme, så kan dette bli mye for og ta piffen ut av de fleste. Også seksuelt grunnet stress, traumatiske fødsler mv. Det har vært lite sex ja, men mye omsorg mv, så kommentaren over er drøy.

I hodet ditt ja. Men tydeligvis ikke i hans ettersom han var utro mot deg. Og her viser du vel hvorfor han var det og; DIN versjon er gjeldende uansett? Min mor elsker meg og, det er ikke det samme som å oppleve at en partner har lyst og vil. Ettersom du vil NÅ så har du jo tydelig fått deg en vekker der...

[Gjest Kvinne]

Hei igjen, ts. Jeg har skrevet i tråden tidligere, og har bare lyst til å føye til en ting.

Det finnes ingen like utroskapshistorier. Det at jeg har erfart at det har gått bra, trenger ikke bety at dere klarer det. På samme måte som at dersom noen ikke har klart det, trenger å bety at dere ikke kan komme styrket ut av dette.

Uansett, lytt til gode råd om hvordan dere skal opptre i forhold til hverandre (Frode Thuen har skrevet ganske mye bra om utroskap som jeg følte meg igjen i da jeg var midt oppi det). Ikke for å være nedlatende overfor de som er litt yngre og har kortere forhold bak seg - men jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å ha barn sammen, hus, kanskje hytte, det vil si hvordan det er å ha vært sammen i mer enn de siste to-tre årene. Det er langt mer som binder en sammen, og viljen til å komme gjennom en krise er vanligvis litt større enn når man opplever sånt i en alder av et par og tjue år etter å ha bodd sammen noen år.

Så lytt til råd fra de som har vært ute en vinternatt før. De besitter langt mer erfaring enn de som for eksempel finner på å si "jeg kunne aldri vært utro". For det finnes så mange historier, så mange mennesker som mener de aldri kunne vært utro - men som likevel opplever å komme i en slik situasjon i livet på grunn av en rekke forhold.

Dersom du vil og han vil, og dere begge oppførere dere slik - er sjansene tilstede for at dere vil klare det.