Kun 500-700 kcal pr dag?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en veldig god venninne som har fått for seg at hun ikke skal spise noe særlig mat lengre...

Vi har tidligere slanket oss sammen, og vi snakker mye om mat, trening, vekt og sånne ting..

I det siste har jeg lagt merke til at hun ikke spiser noe når vi er sammen... Vi pleier ofte å møtes på kafe, eller spise lunsj sammen eller noe, men nå bestiller hun seg bare en kopp te..

Jeg spurte henne om dette, og da fortalte hun meg at hun prøver å gå ned i vekt igjen, og har bestemt seg for å spise så lite som mulig...

Hun har holdt på i en ukes tid nå, og det ser ikke ut som om hun vil gi seg med det første.. Hun gikk ned 2 kg denne første uka..

Litt om henne:

Hun er 20 år

Ca 1.74 høy

Jeg tror hun veier rundt 75 kg...

Så hun er jo ikke kjempe tynn, men absoulutt ikke tykk...

Gjennsomsnittskcal inntaket hennes ligger et sted mellom 500 og 700 kcal er jeg ganske sikker på... Hun snakker mye om det, og forteller ofte hvor "flink" hun har vært som har spist så lite....

I tillegg har hun diabetes..

Jeg begynner å bli litt bekymret for henne, for det høres ikke sunt ut å spise så lite mat... Hvertfall ikke hvis hun skal holde på med dette til hun har gått ned dit hun vil i vekt, som jeg tror er tundt 63 kg.. Og det er jo ikke sikkert hun stopper der heller...

Noen som vet hvor skadelig dette egentlig er? Hva skjer med kroppen hennes? Regner jo med at hun kommer til å gå ned i vekt, men det kan vel ikke være en sunn måte å gå ned i vekt på..?

På forhånd takk for hjelpen

-Bekymret venninne-

[Bonito]

Det er jo uten tvil en dårlig ide å gå ned på den måten. Hun vil jo legge på seg igjen så fort hun begynner å spise normalt. Og da havner man fort i jojo slanke fella. Etterhvert vil forbrenningen hennes ta skade av det også. Kroppen går inn i sparebluss, og man kan ende med å legge enda lettere på seg enn før. Psykisk er det jo heller ikke sunt. Tror det er mange som har kommet inn i spiseforstyrrelse verden ved å begynne slik desverre. Man venner seg til å gå sulten, og ender med dårlig samvittighet om man spiser "for mye".

[Gjest Tipo]

Jeg så en dokumentar om en kvinne som gikk gjennom en ekstrem diet over en kort periode for å se hva det gjorde med kroppen.

Hun ble tynn ja, men kroppen forfalt og hun slet med en lett forkjølelsen i flere uker. Huden ble gusten og hun så herdet ut, som om hun hadde levd på gata i en periode.

Det værste var at hun fortalt etterpå at når hun spiste mindre fikk hun mindre og mindre lyst på mat. Plutselig var normale posjoner skremmende store og hun uttalte at hun forsto nå hvordan anoreksi oppsto.

Du kan forsøke å gi venneinden din en dytt i retningen av en sunnere diet kanskje? Jeg så denne dieten på Legene :

http://www.400caloriefix.com/uof/400caloriefix/

[AnonymBruker]

Når man kommer så langt ned at man ikke har mer fett igjen å forbrenne begynner kroppen å ta av musklene som energi. Etterhvert kan man få skader på hjertet, man kan få hormon problemer, problemer med fertilitet senere i livet.

http://www.umm.edu/patiented/articles/how_serious_anorexia_nervosa_000049_5.htm

omplications in Adolescents with Type 1 Diabetes

Eating disorders are very serious for young people with type 1 diabetes. A study of over 2,000 women found that bulimia, or a combination of bulimia and anorexia, was more common among women with type 1 diabetes.

The complications of eating disorders that affect all patients are even more dangerous in this group of patients. Low blood sugar, for example, is a danger for anyone with anorexia, but it is a particularly dangerous risk for those with diabetes. If patients do not take their insulin, high blood sugar, which is also very dangerous, can occur. Unfortunately, patients with eating disorders may skip or reduce their daily insulin in order to decrease their intake of calories. Extremely high blood sugar levels can cause diabetic ketoacidosis, a condition in which acidic chemicals (ketones) accumulate in the body. This condition can lead to coma and death.

[Bonito]

Den dokumentaren så jeg også, om det er den samme. Kjæresten hennes ble til slutt veldig fortvilet, for alt fokuset endte opp på mat og vekt. Tror hun slet veldig med å komme tilbake til normale sunne spisevaner. Så det der er skumle greier. Og fakta er jo at om man skal gå varig ned i vekt, må man endre endel vaner. Både når det gjelder mat og aktivitet. Ellers er det aldri en holdbar løsning.

[Tingeling ♥]

Så fint av deg å passe på venninnen din. Dette er jo uten tvil ikke noe lurt. Du kan kanskje forsiktig prøve å prate med henne, fordi hun har det nok ikke så bra med seg selv...

Stå på! Du er en god venninne! :D

[Periwinkle]

Engi med Tingeling, prøv å snakk med henne før det er for sent. Jeg vil tro hun fremdeles er seg selv, om du skjønner. At det ikke har gått så langt at hun ikke skjønner alvoret. Det er nok en vanskelig samtale å ta, og hun vil nok si at alt er bra, og at hun "bare" skal ned til 63kg, men om hun forstetter med den slankemetoden hun benytter nå så er det ingen "bare" 63 lengre. Da er ingenting bra nok, 10kg blir til 15kg, så kanskje 20kg og tilslutt så klarer ikke kroppen mer. Jeg mener ikke si at da er alt tapt, men så fort det går fra slanking til en spiseforstyrrelser er ikke veien ut så enkel lengre.

Om du tar en samtale med henne, men frykter at det ikke synker inn, og etterhvert legger merke til drastisk vekttap, snakk med noen om det, hjelp henne, få noen til å hjelpe henne. Hun trenger det, jo tidligere jo bedre, for det er et helvete å komme ut av. Tro meg.

Om du gir en bekymringsmelding til noen om hennes tilstand så kan nok dette i en periode påvirke vennskapet deres. Jeg ble rasende da bekymringsmeldinger kom til mine foreldre ang. vekttap og lite næring. Jeg følte meg forrådt. At noen kunne sladre . Jeg var jo ikke syk, ville bare ned i vekt. Ingenting galt i det, ikke sant?

Når hun da blir frisk vil hun se hvorfor du gjorde som du gjorde. Det er bra hun har deg som bryr seg. Det er veldig viktig å vite at noen er der. Det er veldig vanskelig å skulle be om hjelp selv.