Demoner i blant oss?

[Hvitveisen]

Det er vel sikkert mange tråder jeg kan lese om angående dette emne, men jeg vil gjerne høre hva andre har å si om dette.. For en god stund siden kjøpte jeg en bok på nett, den var om demoner, skrevet av Asbjørn Dyrendahl. Jeg var veldig nysgjerrig på alt dette, og ville gjerne finne ut om alt som omhandlet dette å gjøre.. Ikke misforstå meg, jeg er så absolutt ingen satanist. Jeg kommer fra en kristen familie, men dette religionspratet og troen på en god og ond side har interessert meg mye. Jeg klarer ikke helt å gjøre meg opp en mening om demoner virkelig finnes eller ikke.. Om jeg velger å tro på at både engler og demoner finnes, jeg vet ikke.. Det jeg vet er at det har og skjer fortsatt mye rart i verden som vi ikke kan forklare.

Vær så snill å del dine tanker om dette med meg..

[Gjest Lebewesen93]

Jeg tror ikke helt på demoner, en god side og en ond side...

Men alle mennesker er jo forskjellig, så noen av oss er vel så klart mindre snille og noen er sikkert "onde" også.

Men hvem bestemmer egentlig hva som er snil og slemt ? Det sier kanskje seg selv at det ikke er snilt å ta livet av et annet menneske uten en "god" grunn, men alikevel.

Men jeg tviler i allefall på at det finnes demoner. Men kan jo godt hende at jeg tar feil, men håper da ikke det. Vi trenger ikke demoner i så fall

Og om du mener demoner som i et annet vesen liksom, så har jeg i allefall aldri sett en slik en. Har aldri møtt en engel heller så klarer ikke helt å tro på sånt.

Men kan så lite om sånt, så ja..men jeg tror ikke på det eller noen form for religion, så

[InnerLight]

Det er vel sikkert mange tråder jeg kan lese om angående dette emne, men jeg vil gjerne høre hva andre har å si om dette.. For en god stund siden kjøpte jeg en bok på nett, den var om demoner, skrevet av Asbjørn Dyrendahl. Jeg var veldig nysgjerrig på alt dette, og ville gjerne finne ut om alt som omhandlet dette å gjøre.. Ikke misforstå meg, jeg er så absolutt ingen satanist. Jeg kommer fra en kristen familie, men dette religionspratet og troen på en god og ond side har interessert meg mye. Jeg klarer ikke helt å gjøre meg opp en mening om demoner virkelig finnes eller ikke.. Om jeg velger å tro på at både engler og demoner finnes, jeg vet ikke.. Det jeg vet er at det har og skjer fortsatt mye rart i verden som vi ikke kan forklare.

Vær så snill å del dine tanker om dette med meg..

Jeg har ikke lest den boka, så jeg kan ikke uttale meg om hva som står der. Men jeg kan skrive ut i fra egne erfaringer.

Jeg tror på det gode og det onde i et menneske. Vi har selv fritt valg om hvilken side vi ønsker å befinne oss på. (er ikke kristen og refererer ikke til noen religion)

Jeg ser det slik - Vi har alle blitt født med forskjellige "verktøy". Verktøy som empati, frykt, kjærlighet, styrke, mot, egoisme, glede, bitterhet...osv. Så er vi født med valg. Vi kan velge selv hvilke verktøy vi ønsker å bruke.

Dette med demoner. Vel, jeg tror ikke på demoner slik de er fremstilt i religioner. Har et godt eksempel på egen erfaring.

Jeg jobber en del med mennesker ettersom jeg er alternativ behandler. Som oftest er det healing jeg jobber med, som også innebærer mye kommunikasjon. En gang traff jeg en som var veldig kristen, men det jeg kaller en god kristen. En som ikke prakker på andre sin tro og bombaderer andre med frykt og skremmselspropaganda. Han var veldig interessert i min jobb, å lurte på om jeg hadde erfaringer med "onde ånder" under både healing og husrens.

Det har jeg ikke. Men jeg har opplevd negative energier. Forklaring kommer nedenfor.

Det som er interessant, han jobbet med det samme, dvs i kristne former. Bare at der gikk det i bønn og utdrivelse av ånder. Han møtte stadig på det han kalte onde ånder og demoner.

Så, hvordan kan to mennesker som jobber med akkurat det samme, ha så ulike erfaringer?

Jeg tror det har flere sammenheng. Oppdragelse, miljøet man vokser opp i, hvor mye innsikt man har i seg selv, hvilken religion eller livssyn man enten har vokst opp med eller tilegnet seg selv i løpet av livet.

Vi hadde begge en kristen oppdragelse. Forskjellen kom da jeg hoppet av den karusellen i ung alder og søkte svarene i meg selv, enn i bibelen. Grunnen til dette var at noe inne i meg strittet i mot all den frykten bibelen trigget. Fremstillingen av en fordømmende gud. Dette stemte ikke med min oppfatning av gud, min oppfatning av livet. Så jeg hoppet av og søkte svarene i meg selv. Jeg valgte å stole på meg selv å startet med å følge min egen intuisjon og følelser. Da fant jeg tilslutt min egen livsfilosofi. Troen på mennesket selv og naturen, pluss en kraft som jeg fant det vanskelig å kalle gud. Jeg kaller den nettopp for kraften. For meg er det ren kjærlighet.

Når jeg jobbet bort alle fryktene jeg fikk gjennom kristendommen, slik som satan, helvete, dommedagen osv. skjedde det noe forunderlig. Jeg sluttet å frykte. Jeg så verden med nye øyne. Når jeg healer eller foretar husrens, møter jeg ofte sinte, forvirrende sjeler som søker oppmerksomhet. De ønsker å bli sett, hørt, de ønsker hjelp der de sitter i en fastlåst situasjon og ikke kommer seg videre. De avgir ofte en ubehagelig energi, fordi de nettopp er fastlåst. Jeg tolker dette som et desperat rop om hjelp, mens han jeg snakket om tolket det som onde ånder.

Vi mennesker er som skapt til å tygge frykt. Vi spiser rått denne frykten. Vi får den servert gjennom religion, gjennom media, gjennom filmer og musikk. Hvor vi enn snur og vender oss, finner vi frykt. Det er opp til oss selv om vi ønsker å dyrke denne frykten.

Som oftest trigger vi selv denne frykten. Vi er flinke til å gjøre en fjær til ti høns. Jeg tror på tankens kraft. Søker du frykten, så får du den. Søker du kjærligheten, så får du den. (Nå snakker ikke jeg om kjærlighet mellom partnere, men kjærligheten til deg selv og alt det levende) For dem som ikke helt vet hva tankens kraft går ut på, så er det enkelt forklart - "Det du søker det får du"

Derfor, når jeg jobber søker jeg ikke frykten, jeg søker kjærligheten. Dermed kan jeg ikke se noe ondt. Jeg ser bare erfaringer. Mange med fryktelige dårlige erfaringer, om det nå er mennesker eller gjengangere. De er på en måte et speilbilde av sine egne handlinger. Om de er eller har vært et fryktelig slemt menneske, så speiler deres handlinger seg i deres egen energi. Den kan oppfattes som meget skremmende. Der hvor jeg ser dårlige valg og handlinger, ser han kristne ondskap. Det er forskjellen mellom oss. Han liker å ha noen å skylde på når det gjelder ondskap, det er djevelen. Jeg mener nå at det er ingen andre å skylde på, annet enn mennesket selv og hvilke valg den tar.

mvh InnerLight

Endret 12. desember 2010 av InnerLight

[Tabris]

Jeg tror demoner er symboler for enkelte sider av oss selv. Man kan f.eks lage seg et lite rituale som, om ikke annet for den psyologiske virkningen, kan hjelpe der man visualiserer en negativ side ved seg selv (f.eks grådighet) som en demon. Deretter kan man forbanne demonen og jage den bort fra seg selv. Det betyr ikke at man på magisk sett ikke lenger føler grådighet, men det kan hjelpe i en mental prosess.

Så, nei, jeg tror ikke demoner eksisterer som egne entiteter. Men jeg tror de kan fungere som en personifisering av ens egne negative sider, og at det er det de ofte har vært.