Barn på 1,5 år som ikke vil sove

[AnonymBruker]

Mitt barn på 1,5 år vil ikke sove om kvelden. Han vil at vi skal være hos han til han sovner.

Skal man det med et så stort barn, eller skal det gråte seg i søvn?

Det har pågått et par uker, før sovnet han av seg selv helt alene.

Han er ikke syk, og får dentinox på gommene som heller ikke hjelper.

[lille katt]

Typisk for halvannetåringer . Slik har begge mine vært også. Plutselig oppdager de at vi går fra dem og at de er alene. Og det vil de jo ikke!

Lån boka "sov godt" av Karin Naphaug på biblioteket, der kan du få noen gode tips.

Det er ingen grunn til å la babyen gråte seg i søvn. Det går an å ta en gradvis tilvenning til at du ikke er der. Vi har vært inne hos barnet, og så flyttet oss gradvis nærmere og nærmere døren, litt for hver kveld, til vi har sittet utenfor døren, og tilslutt har vi ikke trengt å være der lengre. Det tar noen dager, men er ganske smertefritt.

[AnonymBruker]

Det blir jo bare værre og værre

Ikveld tok det 2 timer før han sovnet, det endte med at jeg måtte sitte på rommet hans en halvtime til han sovnet. Han blir helt hysterisk når jeg går ut, det nytter heller ikke å stå på utsiden. Av de to timene har jeg tilbrakt mesteparten av tiden på rommet hans, men prøvd å begrense det siden jeg vet han fort legger til seg nye vaner.

Itilegg våkner han mer på natta, og ender opp i sengen sammen med meg etter mye hyl.

[lille katt]

Satt du hos ham da, og det tok likevel to timer? Hvor mye sover han på dagen?

Jeg ville sittet hos ham noen dager (uker) til det roet seg, så ville jeg begynt en gradvis retrett, bittelitt for hver dag.

[AnonymBruker]

Satt ikke der to timer i strekk, gikk ut noen ganger for å prøve. Men da var han helt hysterisk igjen.

Han sover ca 1,5-2 timer om dagen, og da er det som regel ingen problemer med å få han til å sove.

[Harlekin]

Har det skjedd et eller annet som gjør at han føler seg utrygg? Det virker som han er redd for å sovne alene. Hvis det er tilfellet, er det jo om å gjøre å prøve å få ham trygg igjen med en gradvis tilvenning.

[september-rain]

Satt ikke der to timer i strekk, gikk ut noen ganger for å prøve. Men da var han helt hysterisk igjen.

Han sover ca 1,5-2 timer om dagen, og da er det som regel ingen problemer med å få han til å sove.

Kan det være at det at du går ut og inn, trekker ut tide det tar? Fordi han kaver seg opp hver gang du går? Når de er så små vet de jo ikke at vi kommer tilbake. Ville ha sittet der hele tiden, da vil det nok etterhvert ta kortere og kortere tid. Ta med deg noe å gjøre på; strikketøy, bok, så føles ikke tiden så bortkastet. Trikset her er nok å få han til å føle seg trygg, og at han lærer seg å sovne "på egen hånd". Kosedyr kan introduseres som et trygt objekt.

Tror ikke gråtekur er tingen, det øker bare utrygghet, og får til slutt barnet til å gi opp når ingen kommer. Kan være skadelig i det lengre løp (i mine øyne).

Forøvrig trodde jeg at Karin Naphaug som er nevnt her, var en talskvinne for gråtekurer?

Sitter samme situasjon som deg nå, med en på 16 mnd. Regner med det dreier seg om separasjonsangst, det er ingen logisk grunn til at han skulle ha separasjonsangst.

Anbefaler boka "No cry sleep-solution".

Endret 13. desember 2010 av september-rain

[lille katt]

Jeg har lest boka til Karin Naphaug, og opplever henne ikke som en "talskvinne for gråtekurer" (merkelig tittel, forøvrig). Hun beskriver gråtekurer som en av mange metoder i boken sin, men jeg har ikke oppfattet at hun snakker spesielt varmt om denne metoden.

Digresjon, forøvrig. Jeg ville heller ikke gått inn og ut slik du har prøvd nå, fordi det virker som om han gires opp for hver gang. Han må "nullstilles" og bli trygg igjen. Jeg ville også ha begynt med å være der til han sovnet, og si rolig at "jeg skal være her og passe på deg til du sovner", men ellers ikke gi noe særlig oppmerksomhet. Bare sitte der, f.eks. lese eller strikke som nevnt ovenfor. Ikke se så mye på barnet. Hvis han skriker, kan du trøste litt innimellom, si noe sånt som "så så, jeg er her og passer på".

Hvis dette funker, kan du jo etter en ukes tid begynne å flytte deg litt nærmere døren. Jeg har nettopp hatt denne prosessen med min yngste (snart 2 år). Jeg sa bare at jeg skulle sitte i døråpningen og passe på, og det var ikke mye hun protesterte på det. Dagen etterpå sa jeg at jeg skulle sitte rett utenfor døra og passe på. Da var hun ganske ofte oppe med hodet for å sjekke at jeg virkelig var der, men la seg raskt ned igjen.

Lurt å ikke begynne prosessen helt innerst i rommet, men evt. sette en stol eller noe i nærheten av døren, så du slipper å måtte bevege deg så langt i den gradvise retretten .

[AnonymBruker]

Snakket med helsesøster idag som sa vi skulle gå ut, og heller gå inn hvert 5. min for å roe han igjen. Etter 3.5 timer med gråting satt jeg meg ned, og listet meg ut uten at han merket det. Så han tror jeg satt der til han sovnet.

Og jeg kan ikke si at det har skjedd noe som skal gjøre han utrygg, dette ble plutselig et problem. Idag skjedde samme problemet når han skulle hvile på dagen, 2 timer tok det da. Og jeg måtte tilslutt sitte der for at han ikke skulle sovne altfor sent på ettermiddagen.

Får jo så dårlig samvitiighet

[lille katt]

Snakket med helsesøster idag som sa vi skulle gå ut, og heller gå inn hvert 5. min for å roe han igjen. Etter 3.5 timer med gråting satt jeg meg ned, og listet meg ut uten at han merket det. Så han tror jeg satt der til han sovnet.

Og jeg kan ikke si at det har skjedd noe som skal gjøre han utrygg, dette ble plutselig et problem. Idag skjedde samme problemet når han skulle hvile på dagen, 2 timer tok det da. Og jeg måtte tilslutt sitte der for at han ikke skulle sovne altfor sent på ettermiddagen.

Får jo så dårlig samvitiighet

Skjønner jeg godt. Det er ikke nødvendig å bruke skrikekur når det finnes mindre traumatiske metoder!

Se innlegget over . Når det er sagt - kanskje du kunne begrenset dagsovingen noe også, for å gjøre ham litt trøttere om kvelden? Kanskje 1,5 time er nok, eller kanskje han må sove ferdig innen kl. 14 eller noe sånt?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det med hvilen også, men han er jo nokså trøtt når han skal legge seg for kvelden. Sånn 19-19.30 tiden. Blir han enda trøttere får han bare en dårlig ettermiddag.

[SummerJoy]

Min har alltid vært lett å ligge, men fikk en lengre periode hvor hun oppførte seg som din rundt akkurat samme alder.

Jeg ble rett og slett bare der til hun sovnet jeg. Satt på gulvet og nynnet rolig. Ettersom dagene gikk kunne jeg flytte meg mer og mer ut på gangen, og til slutt var det helt ok å legge seg alene igjen. Virket som det bare var en periode med en viss utrygghet. I den perioden der fikk hun også kosebamser med seg i sengen (hadde aldri hatt det før) og det hjalp også veldig. Ha faste bamser som skulle være med å legge seg samtidig.

[AnonymBruker]

Vi har to faste bamser som har vært med i senga det siste året.

Når det ordnet seg igjen for dere, sov hun lenger om morgenen da? For nå er han hvertfall en time tidligere oppe enn før.